Når blir alkohol et problem, og hvordan oppdager du det selv?

1 glass, 2 glass, 3 glass:

Hvor mange glass tåler du? Klarer du å holde tellingen hele kvelden?

Mindre mindful med alkohol

Problemet med ubevisst drikking, er at man ikke følger med. Vi blir mindre mindfulle når vi drikker. Glemmer å telle glassene. Men kanskje konkret kunnskap om hvordan kroppen takler alkohol kan hjelpe?

Via nettsiden promille.no, fant jeg ut at to glass vin drukket over to timer, ga kroppen min en topp på 0,07 promille. Så hvordan slår promillen ut? Blant annet slik:

Kontrollert drikking

Det er noe Fanny Duckert (70) er opptatt av. Hun har skrevet bøkene «Kvinner og alkohol», og «Alkohol og livsstil – strategier for moderasjon». Psykologi-professoren pensjonerte seg nylig fra Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, og driver i dag egen klinikk i Oslo.

Allerede som ung, nyutdannet psykolog, tok Duckert avstand fra tradisjonell tenkning rundt alkoholisme. Hun mente at holdningene var for snevre, det trengtes både bredde og variasjon.

Totalavhold er ikke rett medisin for alle med rusproblemer, hevdet hun. Redusert forbruk måtte også være en mulighet.

Det var som å banne i kirken. Og det fikk hun svi for, det.

Så hva fikk henne til å konkludere med at totalavhold ikke er den eneste muligheten for folk med alkoholavhengighet?

– Da jeg begynte å jobbe med mennesker som hadde rusproblemer, oppdaget jeg at temaet var mye mer komplisert enn jeg var blitt fortalt av faglige autoriteter. Jeg ble fascinert. Følte at det var behov for å nyansere «sannheten». Derfor leste jeg meg først opp på alt som fantes av forskning på temaet, deretter tok jeg en doktorgrad på det selv, forteller Fanny.

Du fikk mye pepper, hvorfor tror du?

– Det var nok mange i fagmiljøet som følte seg truet. Det jeg argumenterte for, brøt med alt, og det var selvsagt penger med i bildet. Mange hadde bygget opp behandlingssystemer rundt total avholdenhet, så når jeg snakket om en annen tilnærming var det nok en del som ble redde for sin fremtid som autoritet.

Hvordan har dette utviklet seg med årene?

– Offisielt har man blitt mer nyansert, mer humanistisk nå, men det er fortsatt harde fronter. Minnesota-modellen som bygger på Anonyme Alkoholikere, er fortsatt sterk. Og det er helt i orden, vi trenger den tilnærmingen også. AA passer for noen undergrupper, men ikke for alle.

Ikke alkoholiker

Fanny Duckert bruker aldri ordet alkoholiker – av den enkle grunn at det ikke er en medisinsk diagnose! Det finnes ikke alkoholikere, bare mennesker med varierende rusproblemer.

Men når vet man at alkohol er blitt et problem?

– Det er to veier inn i et rusproblem: Enten at man merker et økende behov for alkohol. Først var det ett glass hver kveld, så ble det to. Så oppdager man at det ikke er nok å dele en flaske, man deler to. Den jevne økningen i mengde begynner å bli et problem. Man kjenner det i kroppen dagen derpå, har sovet dårligere. Blir småfrynsete. Hverdagsdrikking har økt i Norge, folk har ofte ikke hvite dager lenger.

Den andre inngangen er at man begynner å miste bremsene. Man drikker ikke hver dag, men blir altfor full når man drikker. Kanskje sier og gjør ting under rus som skaper problemer sosialt. Saker som får andre til å reagere. Kanskje vedkommende ikke har drukket en dråpe i ukedagene, men når helgen kommer, eller i selskapslivet, blir det brå og hard drikking.

Problemet er at du ikke selv oppdager når du har tatt for mye, og at folk rundt deg kanskje ikke er ansvarlige og sier ifra. Straffen kommer dagen derpå, med angst og usikkerhet. Du husker kanskje ikke hva som skjedde.

Forskning viser at forbudte rusmidler, som marihuana, er mindre skadelig enn alkohol. Hva tenker du om det?

– At om vi skulle ha startet på nytt, burde vi ha valgt marihuana, ikke alkohol. For alkohol er mer belastende for kroppen, marihuana gir mindre utagering og bakrus. Problemet er at vi allerede har alkohol i bunnen. Det hjelper ikke å legge til et problem på toppen. Men kanskje vi burde gjøre som mange andre land, og regulere salg av marihuana. Og på den måten gi folk en mulighet til å velge selv.

Er det mye moral i norsk ruspolitikk?

– Å ja, masse. Det er fortsatt slik at folk med rusproblemer blir utsatt for negative reaksjoner, og sanksjoner. Du får en særbehandling som i seg selv virker destruktivt, sier Duckert.

– Hvis du søker hjelp for rusproblemer i helsevesenet, risikerer du for eksempel å miste sertifikatet. Det sendes ofte rutinemessig meldinger til biltilsynet, barnevernet og andre etater. Du kan bli nektet en helseattest du trenger for en jobb du har søkt på. Og det er fortsatt slik at helsevesenet kan nekte å behandle psykisk sykdom, før vedkommende er rusfri!