Høysensitive personer opplever sanseinntrykk og følelser sterkere enn andre. De tar inn flere stimuli og blir fort utslitt eller fortvilet av mange inntrykk eller. De er særlig vare på andre menneskers følelser, og trenger å trekke seg tilbake oftere enn andre.
Eli-Beate er sosionom med videreutdanning i psykologi og menneskerettigheter, og har alltid vært den som har ordnet og fikset når ting går galt for andre. Men inni seg har hun følt seg annerledes, helt fra barndommen av. I motsetning til mange andre sensitive barn, ble Eli ikke mobbet, men hun var på en annen bølgelengde, følte hun.
- Da jeg var liten, var jeg verdensmester i å trøste. Jeg så hvordan andre barn hadde det, selv da jeg var fem-seks år gammel. Jeg følte meg som hundre år mens de andre bare var småunger! Jeg kunne ikke skjønne at de andre ikke forsto hva som skjedde under overflaten. Jeg meglet mellom alle og ble den fødte, lille diplomat. Hjemme også. Familieøkonomien var ganske stram, og sånt gjør noe med de voksne. Jeg prøvde å ivareta alle og holde skipet oppe, minnes hun.
Nå som Eli har lest om sensitivitet, har hun både fått større innsikt i seg selv og i familiemedlemmenes særegenheter.
- Mor og mormor var hypersensitive, det er jeg sikker på. Datteren min på fem er det, helt klart. Hun er et lite petimeter, kan bli stående i timevis med påkledning eller en annen detalj som hun har hengt seg opp i. Men nå takler jeg det mye bedre. Jeg viser respekt for at det hun føler er reelt for henne, selv om det er en bagatell for andre, forteller Eli.
De fleste særlig sensitive er innadvendte. Bare 30 prosent av de høysensitive er utadvendte, ifølge den amerikanske psykologen Elaine Aron. Eli mener at hun selv og datteren er utadvendte og sensitive, en kombinasjon med spesielle utfordringer. Eli har hele livet hatt behov for mye sosial kontakt, men har også slitt mye med å sette grenser mot andre mennesker.
- Vi sensitive ”hører” ofte andres behov så mye sterkere enn våre egne. Derfor kan vi komme i situasjoner hvor en overgriper ser sitt snitt til å gå til aksjon. Jeg har selv erfart seksuelt overgrep som ung, forteller hun.
Å sette grenser kan også være en utfordring i arbeidslivet, særlig hvis man - som Eli - arbeider med syke og marginaliserte mennesker. I flere år var jobben hennes å hjelpe sykmeldte. Det endte med at hun selv - som tilsynelatende alltid var på høyden - måtte be om sykmelding.
- Når arbeidslivet er kaotisk, evner vi høysensitive ikke å beskytte oss mot både miljøet vi jobber i og arbeidet med klientene. Det forbruker energien vår, forklarer hun.
- Jeg hadde presset meg selv til jeg lå på gulvet og gråt. Det eneste som sto i hodet på meg, var at jeg måtte knekke koden og bli som alle andre. Jeg hadde altfor sterke følelser, trodde jeg. Også når jeg var glad.
Disse reaksjonene kjenner hun igjen hos sine klienter. Eli er overbevist om at mange som blir sykmeldt, egentlig er høysensitive personer som er blitt utbrent i et arbeidsliv tilpasset den mindre sensitive majoriteten.
- Jeg skulle gjerne ha visst hvor mye av ME og fibromyalgi som egentlig er knyttet til høysensitivitet, sier hun.
For å fungere godt på jobb og i dagliglivet, kan terapi være en god løsning for mange høysensitive.
- Når man er blitt misforstått og lite verdsatt får selvbildet en trøkk, så det kan være mye å rydde opp i. Vi høysensitive har en tendens til å velge gammeldags samtaleterapi, for vi krever dybde i opplevelsene våre og aksept av vårt kompliserte indre liv. Men selv har jeg hatt god hjelp av en kombinasjon av kognitiv terapi og tankefelt-terapi, forteller Eli.
Elis nye innsikt har også gitt henne nye ideer om fremtiden. Hun ser for seg muligheten for mindre lønnsarbeid og mer selvstendig arbeid. Hun vil fokusere mer på eget firma, samtidig som hun skriver stadig mer.
- Jeg har alltid skrevet dikt og små tekster. Nå har jeg både startet en blogg om høysensitivtet, og har begynt på en roman. Jeg tror det blir en politisk thriller!
