Marit var i slutten av 20-årene da hun skjønte at hun led av irritabel tarmsyndrom (IBS). Da opplevde hun at hun reagerte på stadig nye matvarer. Magen hovnet opp og ga betydelig ubehag, men hun var også plaget av migrene og smerter i ledd og muskler. Dessuten ble energien sterkt redusert.
– Mange som har IBS har også andre plager som man ikke intuitivt kobler mot fordøyelsen, fastslår hun.
Prøvde alt
Til tross for at hun er utdannet både matviter fra NMBU på Ås og ernæringsbiolog fra UiO, var veien til symptomlette fra IBS både lang og kronglete. Verken fastleger, private klinikker eller et opplegg i spesialhelsetjenesten var til hjelp. Hun prøvde alt som fantes av spesialkosthold og kosttilskudd som skulle påvirke fordøyelsen positivt, som for eksempel probiotika. Som alle med denne diagnosen var hun ganske desperat etter å få blir frisk.
Sekkediagnose
– IBS er en sekkediagnose. Det er vanskelig å vite hva som er den rette tilnærmingen for den enkelte, forklarer Marit.
– Uansett årsak er IBS en lidelse som ødelegger livskvaliteten. I tillegg til de konkrete helseplagene kommer et sammenhengende tankekjør: «Hva er det jeg nå har spist?». Man leter hele tiden etter mønstre. Dessuten er det betydelig stress å måtte ha med egen mat når man er bedt bort, og få spesialtilpasset mat på restaurant. Resultatet blir at man holder seg mest mulig hjemme.
FODMAP-dietten hjalp – litt
Marit fant aldri et kostholds-opplegg som var tilfredsstillende. FODMAP-dietten, som i dag er en vanlig del av behandlingen av pasienter med IBS, hjalp litt. Den går i korthet ut på å redusere inntaket av bestemte, ufordøyelige karbohydrater. For Marit fungerte den bare til en viss grad, og hun opplevde den også som unødvendig komplisert, selv for en fagperson.
Vendepunktet
Det var først da klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth introduserte henne for fasteimiterende diett, at vendepunktet kom. fasteimiterende diett (FID) er et opplegg der man reduserer inntaket av både energi og proteiner over fem dager. Dette setter i gang en fasteeffekt i i kroppen som kan sammenlignes med opprydding og oppussing. Fasten kan gjentas flere ganger, med minimum en ukes mellomrom.
– Etter tredje runde med FID opplevde jeg at den bortimot gjorde underverker, forteller Marit begeistret.
– Smertene slapp taket og jeg fikk energien tilbake. I etterkant har jeg har jeg tatt i bruk flere metoder som gir pauser fra maten. Disse kombinerer jeg for å holde meg frisk, som tidsbegrenset spising og det å spise færre, større måltider i løpet av dagen. Det betyr ikke at jeg engang for alle er kvitt min IBS-lidelse, men jeg har fått et verktøy som gjør at jeg kan leve bra med IBS. Dersom jeg skeier ut i matveien, kommer problemene tilbake, men nå vet jeg hvordan jeg kan spise meg i god form igjen.
Skrev bestselgende bok
I boken, «Hva og når skal vi spise», som kom ut i fjor sommer, skriver Marit blant annet om hva som skjer i kroppen når vi tar pauser fra maten, og hvordan dette kan brukes til å få bedre helse. Boken skapte nærmest furore og har til nå solgt mer enn 52 000 bøker. Fortsatt har den plass på bestselgerlisten over sakprosabøker.
Og hva er årsaken til at ernæringsbiolog Marit Kolby har trukket så mange med på fastebølgen?
– Vi trenger pauser fra mat like mye som vi trenger bra mat når vi spiser. Dette er fordi at i de forlengede pausene, som når vi sover om natten, driver kroppen med reparasjon og vedlikehold. Hvis vi forlenger denne pausen, enten ved å spise frokost litt senere, eller slutte å spise litt senere på ettermiddagen, får kroppen mer reparasjon. Dette kalles tidsbegrenset spising.
I boken «Hva og når skal vi spise» skriver Marit Kolby blant annet om hva som skjer i kroppen når vi tar pauser fra maten, og hvordan dette kan brukes til å få bedre helse. Boken ligger fortsatt på bestselgerlisten året etter at den kom ut på Frisk Forlag. Boken kan du kjøpe her.
© Frisk ForlagPauser + gode råvarer = friskere kropp
Marit Kolby arbeider fortsatt som høyskolelektor på Oslo Nye Høyskole. Der underviser hun i flere temaer på bachelorstudiet i ernæring og medisin. Hun holder seg oppdatert ved å lese mye forskning innen feltet. Kombinert med mer pauser fra maten i hverdagen, er måltider fra råvarer av høy kvalitet en av hennes kjepphester. Måltidene bør lages fra bunnen av, og være basert på naturlige råvarer. Stadig mer forskning peker på at et kosthold som i stor grad består av ultraprosessert mat bidrar til å gjøre oss syke.
– Det har skjedd en gradvis endring av våre matvarer. Vi spiser mer snacks, is og godteri også i hverdagen. For mange er det også blitt en vane å hive i seg noe å spise på bussholdeplassen eller på vei til og fra et møte. Det store inntaket av brus, energidrikker, sjokolademelk og iskaffe, er et problem. Vann er definitivt den beste tørstedrikken.
I boken anbefaler du å begrense antall måltider til det laveste antall man trives med, og unngå å spise sent på kvelden. Hva med den gnagende sultfølelsen og en mage som rumler etter påfyll av mat?
– Vi skal ikke være så redde for å kjenne på sultfølelsen. Den kommer og går i bølger. Det er ikke noe problem å vente ut en slik sultbølge dersom det ikke passer å spise et ordentlig, mettende måltid der og da. Mitt råd er å spise seg god og mett laget av gode råvarer til noen få, større måltider. Etter hvert som du venner deg til dette, blir det ikke noe problem å unngå mellommåltider, og få gode pauser fra maten, avslutter Marit Kolby.
Visste du at du kan bli deprimert hvis ikke tarmen virker som den skal?
Dette er IBS
IBS er den mage-tarmlidelsen som rammer flest, og anslås til å gjelde rundt 10 prosent av befolkningen. Symptomene er smerter, diaré og forstoppelse. En følelse av oppblåsthet og tarmgass er vanlig. Årsaken til sykdommen er individuelt, og svært ofte gjør ikke legene objektive funn som kan forklare plagene. Mange har derfor fått høre at det er «bare psykisk» eller at «du må stresse mindre».
