Katrine Olsen Gillerdalen: – At andre husker Odin gir meg styrke!

Katrine Olsen Gillerdalen opplevde i 2014 enhver forelders verste mareritt: hennes 13 år gamle sønn tok livet sitt etter år med mobbing. Hun bestemte seg for å hedre sønnen ved å vie livet sitt til å jobbe mot mobbing gjennom Odinstiftelsen. Året etter ble hun valgt ut som en av finalistene til Tara-prisen Årets modigste kvinne 2015. Fem år har gått, og i år skulle Odin fylt 20 år – om han hadde orket å leve.

– Vi markerer alltid fødselsdagen til Odin. I år var det spesielt, på flere områder. Vi pynter alltid med flagg, og noen ganger ballonger. Jeg baker muffins, som settes på graven, til de som kommer og besøker ham. Det kunne jeg ikke gjøre i år. Så i år ble alt litt på sparket. Vanskelige dager som denne takler jeg best med rutiner. Da vet jeg hva jeg skal gjøre og hva jeg kan forvente. Odin skulle blitt 20 år. Og med det spinner naturlig tankene på «hva ville han ha gjort». Jeg tenker han ville feiret med venner, og kanskje hatt tid til en lunsj eller middag med mamma. Så da ble det en lunsj. Rundstykker, tubeost og iskaffe var med i veska opp til Odin på formiddagen, forteller hun.

På kvelden tok familie og venner en skål med og for Odin på gravstedet.

– Vi kjente på alt det triste, det urettferdige og samtidig all den kjærligheten som er rundt oss. Noen dager er det lov å la det gode vinne, sier hun.

«Tusen takk til alle som tok turen (noen langveisfra) og for alle meldinger og hjerter. At dere husker på han og stiller opp betyr – for meg – at han ikke er glemt. Det betyr mer enn ord kan forklare», skrev Katrine i innlegget om Odins bursdag på Facebook.

– Jeg tror at for alle som har mistet noen, og spesielt barn og unge mennesker, så er følelsen av at verden har glemt dem skikkelig vond. For oss som føler på tapet er tid bare et ord. Det er «bare» sjette gangen vi feirer Odins bursdag uten ham. Derfor er opplevelsen av at andre også husker ham, savner ham og tenker på ham så viktig. Man blir kanskje mindre ensom i sorgen. Jeg tenker på ham hver dag, hele tiden. Det å vite at andre også gjør det, og husker ham med så gode tanker at de vil besøke graven eller sende meg noen ord, gir meg styrke. Styrke til å stå i det hver dag, styrke til å prøve å hjelpe andre, og det bekrefter at han var den fantastiske unge mannen jeg vet han var.

Hun skrev også at Odin fortsetter å gjøre verden til et bedre sted selv om han fysisk ikke er her, og at han hver dag hjelper noen som trenger det.

– Det er ikke bare meg Odin gir styrke til å hjelpe andre. Hans historie har rørt mange, og mange av disse jobber hver dag for at barn og unge skal ha det trygt og godt. Han har skapt et engasjement rundt antimobbearbeidet og psykisk helse.

Det er nå snart 6 år siden hun mistet sitt eldste barn – og skjønte at livet aldri ville bli det samme igjen.

– Livet ble snudd på hodet og spunnet rundt i alle retninger. Jeg er endret og måten jeg ser verden på er endret. Jeg er nok mer opptatt av de små, enkle gleder og gode verdier. Jeg reflekterer mer enn tidligere. Naturlig nok har jeg ikke mye energi, og det lille jeg har må jeg bruke klokt. Jeg er nok mer hønemor nå, og må jobbe for å slippe de andre barna. Det er en vanskelig balansegang å skulle la dem få være de frie barna de trenger å være, som de ville vært om Odin var her, sier Katrine som også er mamma til Tuva (14) og bonusmamma til Joachim (18).

44-åringen føler likevel at hun er heldig.

– Jeg får kontakt med mange ildsjeler. Og verden er full av fantastiske mennesker. Samtidig er den også full av systemer som ikke fungerer – og det er kanskje der jeg finner noe å brenne for, innrømmer hun. Odinstiftelsen, som hun startet etter sønnens død i 2014, ønsker å forebygge mobbing og hjelpe barn til å bli sett, hørt og tatt på alvor. De bistår også barn, foresatte og skoler i fastlåste mobbesituasjoner.

– Vi prøver å påvirke politisk, endre lovverk og vi jobber med løsninger for hvordan oppnå positiv effekt i arbeidet med mobbing.

Hva er hun mest stolt av å ha oppnådd?

– Åh, det er så mye. Først og fremst er det nok de menneskene som er med i stiftelsen. Den jobben de legger ned er uvurderlig. Det er beintungt til tider, mange vonde historier og vanskelig å skape god kommunikasjon mellom partene. Men de står i det og gjør en fantastisk jobb, roser stiftelsens styreleder.

Hun trekker også frem at Djupedalrapporten (fra 2015 om bl.a. mobbing) åpnet med Odins eget utsagn: «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett» og fortsatte med å slå fast at mobbing var blitt satt på agendaen.

– Vi klarte det! Stiftelsens argumenter trekkes frem flere ganger. Det vil si at vi blir hørt, sier hun takknemlig.

På spørsmål om hun føler at Odins død ikke var forgjeves på grunn av arbeidet hun og stiftelsen i hans navn nå gjør, svarer hun:

– Forgjeves er et vanskelig ord, MEN jeg er glad for at han kan fortsette å hjelpe. Jeg anser meg som heldig som kan ha ham med hver dag. Dette er hans arv og den skal vi vokte godt. Jeg må tro at han hadde en viktigere oppgave etter sin død enn hva han kunne fått utrettet her – ellers blir jeg gal. Men det er aldri verdt det. ALDRI! Hvis jeg kunne, ville jeg byttet plass med ham hver dag.

Hun innrømmer at savnet etter sønnen er og alltid vil være stort.

– Sorg og savn er to følelser som henger sammen. Noen dager er sorgen størst, andre dager savnet. Med de er der alltid, sier hun.

Det er 5 år siden hun var finalist til Taraprisen Årets modigste kvinne og ble hyllet av en fullsatt sal under festkvelden i Oslo.

– For en følelse. Jeg anser meg som en vanlig mamma, en som kjempet for barnet sitt. Noe jeg tenker alle foresatte ønsker å gjøre. Så det å få den anerkjennelsen var ganske surrealistisk. Sett litt utenfra så tenker jeg den også var viktig. Viktig fordi det er kanskje vi vanlige mammaer og pappaer som kan påvirke verden. Vi kan utgjøre en forskjell, sier Katrine Olsen Gillerdalen.