Bollywoods bad girl

En gang mot slutten av 1990-tallet satt jeg på en eksklusiv kafé i Indias nest største by, Mumbai, som akkurat hadde skiftet navn fra Bombay. Der intervjuet jeg en ung jente fra Drammen som hadde flyttet hit for å oppfylle skuespillerdrømmen om å bli filmstjerne i Bollywood; en av verdens største filmindustrier. Lite visste jeg da at Monica Bedi, som satt overfor meg og bestilte fra menyen med en verdensvant mine, nylig hadde møtt og forelsket seg i Abu Salem, en av Mumbais største gangsterkonger, klassifisert som terrorist av indiske myndigheter etter et attentat som drepte 257 mennesker og skadet 713 andre i en serie med eksplosjoner et par år tidligere. 

Til meg forklarte Monica at som skuespiller i Bollywood burde du aldri fortelle pressen at du har kjæreste, det var dårlig for imaget og fansen som fulgte deg trofast. De ville helst at du skulle være singel. Det ga større rom for drømmer og drama om potensielle romanser. Filmindustrien, kjendispressen og fankulturen i India er en milliardindustri med såpass høyt trykk og outrerte oppslag at den får Hollywood til å fremstå som gammelmodig, grå og kjedelig.

Bollywood er også verdens største filmindustri når man regner antall publiserte filmer per år. I 2017 ble det for eksempel produsert hele 1986 filmer i India. Melodrama, romantikk og mange innslag av sang og dans er viktige ingredienser i en gjennomsnittlig Bollywood-film. I en eksplosjon av farger, musikk, lange dvelende blikk, dramatiske håndbevegelser og jevnlige utbrudd av «spontan» koreografert dans og sang, leder en klassisk Bollywood-film sitt publikum inn i et eventyrlig stykke virkelighetsflukt, fullt av dramatikk, skumle gangstere, vakre, amorøse mennesker og sågar guder. 

Filmene har publikum over hele verden, særlig i den indiske og pakistanske diasporaen. Å bli filmstjerne i Bollywood er å bli verdensstjerne. Og det var det Monica Bedi jobbet for å bli da jeg traff henne i Mumbai mot slutten av 90-tallet. 

Jeg og fotograf Stian Andersen fulgte henne på filmopptak, besøkte henne hjemme, ble med på byen og hang med på livet hennes en ukes tid for å lage reportasje om det som kunne bli verdens første «norske» Bollywood-stjerne. Jeg skriver norsk i gåsetegn, for selv om Monica Bedi kom til Drammen som ettåring og vokste opp der til hun dro til England for å studere, er hun født i India, dit hun også utvandret på 90-tallet. Da jeg møtte henne hadde hun allerede spilt i en rekke B-filmer som aldri tok helt av, men nå hadde hun blitt introdusert for den viktige indiske filmskaperen Mukesh Duggal, og ting så ut til å ta av for den unge skuespillerinnen fra Drammen. 

Indisk sladrepresse tro, spredte ryktene seg raskt om at de to skulle ha blitt et hett par. Så det var i den forbindelse at Monica fortalte meg grunnen til at hun ikke ville si om hun hadde kjæreste eller ei. I ettertid kom det frem at hun nok hadde helt andre, tungtveiende grunner for ikke å si noe om det også. 

Det var nemlig Mukesh Duggal som skal ha introdusert Monica Bedi for Abu Salem på en fest. I februar 1996 ble Duggal skutt på kontoret sitt. På åstedet skal det ifølge indisk politi ha blitt funnet to mobiltelefoner. En av dem skal ha tilhørt Monica. Kort tid senere ble Abu Salem og Monica Bedi kjærester. 

Da skal Abu Salem ha vært høyre hånd til Indias mest etterlyste mann Dawood Ibrahim. Sammen skal de ha styrt den kriminelle organisasjonen D-Company. Året etter drapet på filmskaperen Mukesh Duggal, ble filmbyen rystet av et nytt drap – på musikkbaronen Gulshan Kumar. Politiet rettet igjen søkelyset mot Abu Salem. Ifølge dem ble en rekke filmpersonligheter truet av Abu Salem de kommende månedene og navnet hans ble stadig mer kjent. 

I 1999 ble Abu Salems menn anklaget for å ha kidnappet forretningsmannen Chiranjeev Waghani, direktøren for Milton Plastic. Også denne gangen ble Monica Bedi nevnt av politiet som en sentral aktør. Hun ble beskyldt for å ha fortalt Abu Salem om hvor Waghani befant seg. Et politi-team stormet huset hennes, men da hadde hun stukket av. 

Ved en annen anledning fikk indisk politi informasjon om at Monica Bedi hadde sjekket inn på et femstjerners hotell i New Delhi. Central Bureau of Intelligence, CBI, omringet hotellet. Men før de rakk frem, hadde noen i politiet allerede tipset Bedi. Politiet åpnet døren, men der sto det kun to kofferter og en bag, fulle av undertøy og sminke. Monica var sporløst forsvunnet.

De neste årene av Monica Bedis liv skulle by på en vill flukt gjennom verden, fra Nairobi, Lagos, Bahrain, Dubai til USA og Portugal. Etterlyst av Interpol og med fem falske pass, skal hun og kjæresten ha vært flere ganger og besøkt familien hennes i Norge. Blant annet under en gigantisk Bollywood-konsert i Oslo Spektrum med noen av Indias største filmstjerner, ifølge VG. 

4000 norsk-indere og pakistanere i Oslo samlet seg for å se stjernen Salman Khan og tidligere miss World, Aishwariya Rai. Dette var bare et par uker før Monica Bedi og Abu Salem ble pågrepet i Portugal 18. september 2002. 

Da påsto politiet at Monica allerede hadde giftet seg med Abu Salem og konvertert til Islam, som var hans religion. Hun nektet fortsatt for at hun noen gang faktisk var gift med ham, men VG laget en stor sak om pågripelsen og skrev blant annet: «VG har snakket med et titalls personer som var med på arrangementet, og som møtte Monica Bedi og ektemannen under det hemmelige besøket. Ingen visste at han i virkeligheten het Abu Salem. Familien presenterte ham som en rik forretningsmann fra USA, ifølge kilder. I Drammen ble Abu presentert som ’Sanjay’, et hindu-navn. Kilder sier til VG at de fikk sjokk da de en måned senere så bildene av Monica og Abu på indisk tv. Mange hadde hørt ryktene om at drammensjenta hadde vært sammen med en gangster, men de hadde aldri trodd at det var en av Indias mest ettersøkte menn de hadde møtt i stua i Drammen for noen uker siden.»

Jeg har sett mange Bollywood-filmer, og til og med stått og sunget nasjonalsangen på indisk kino før filmen er blitt vist, slik tradisjonen i hvert fall var før, men ingen av dem kan måle seg med den helt elleville og totalt crazy historien til Monica Bedi. 

For selv om hun først endte i fengsel i Portugal før hun ble utlevert til India, og sonet noen år i kvinnefengsel der, var ikke det slutten på livet i store overskrifter for henne. 

I 2008 – ett år etter at hun ble løslatt etter å ha sonet over fem år i fengsel – flyttet Monica og tolv andre kjendiser inn i «Big Brother»-huset på indisk tv. Der heter reality-showet Bigg Boss, og sees av millioner av mennesker. 

Monica Bedi kom langt og endte på tredjeplass. Det ble begynnelsen på en ny karriere, og etter det har hun fått flere film- og tv-roller samt vunnet en rekke priser. Hun påstår at hun bare var ung og forelsket og ikke hadde noe med eksmannen Abu Salems kriminelle liv å gjøre. Han fikk livstid og sitter fortsatt i fengsel, men giftet seg nylig med en kvinne på et tog under en fangetransport. I den forbindelse ble Monica Bedi selvsagt spurt av pressen om hva hun følte om det. 

«Jeg har betalt prisen for å bli forelsket i Abu Salem. Da jeg hørte at han er blitt gift, ble jeg glad for at han har kommet over meg. Jeg har også kommet over ham», sa hun til indiske Filmfare da. 

Hun hevdet også at hun fortsatt var singel og ikke hadde gitt opp å få oppleve kjærligheten igjen. Akkurat det en Bollywood-stjerne skal si når hun snakker med pressen, slik hun forklarte meg den gangen på 90-tallet. 

Googler du Monica Bedi og Abu Salem, er historien så hinsides, med så mange helt utrolige episoder, hendelser, drama, drap og intriger at det er helt umulig å vite hva som faktisk er sant og hva som er rykter og resultat av kjendispressens hang til å male med bred pensel. 

Det kan være lett å le av melodramatisk såpe-film, men en ting er sikkert: Virkeligheten overgår det aller meste. Jeg skulle gjerne sittet på den Mumbai-kafeen med henne igjen nå i dag og fått historien om livet hennes siden sist. Det burde i hvert fall være materiale nok til tidenes Bollywood-film.