Det skjer noe magisk når gode mennesker kommer sammen, like magisk som at det kan ligge så mange vakre farger inne i et lite svart frø – det forundrer meg alltid.
Et frø som kan bli til en blomst, men noe må ligge til rette for at det kan skje. Det må legges ned i jorda, få vann, næring og sol. Da vokser det frem magi, en blomst som sakte men sikkert vokser til ved at stilken strekker seg opp og kronbladene brer seg ut. Jeg kan ikke finne et mer dekkende ord enn magisk, selv om det ordet på mange måter er oppbrukt.
Det er akkurat det godhet gjør – det skaper magi, for godhet bygger godhet. Det får ting til å blomstre og gro. Godhet gir fokus til alt det som gjør samfunnet vårt til et mer hjertevarmt sted. Hos mennesker som har opplevd så mye vondt og stillstand i livet sitt at hjernen kjennes ut som brakkvann som bare blir mer og mer infisert, kommer godheten som en rennende elv gjennom brakkvannet og blander det ut med ferskvann. Til slutt blir den rennende elven helt ren og klar igjen.
Godheten ligger i oss mennesker, og fra vi var små barn har vi blitt prakket på eventyr fulle av gode verdier for å lære oss om dem. Vi leste om Rødhette og den skumle ulven som spiste bestemor og lurte jenta, selv om det er ganske bra å kunne lure en jente når bestemor er en rynkete gammel dame, og ulven er hårete. Tydeligvis hadde hun glemt brillene sine hjemme, men historien lærer oss at vi kan ikke stole på alle og at godhet ikke er noe vi skal ta for gitt, ei heller skue hunden eller ulven på hårene. I eventyret om kong Midas ønsket han at alt han tok på skulle bli til gull. Grådigheten førte til slutt til at han sultet i hjel.
Vi lærer at godhet og raushet er det motsatte av grådighet, og at «du får når du gir». Vi lærer om at godhet handler om å ville andre godt, og i FNs menneskerettigheter står det at alle mennesker er født frie og at alle mennesker er verdifulle. Men det virker som om vi glemmer det. Det skrives nedsettende om mennesker i avisene, og selv om vi vet at omsorg for våre nærmeste er viktig, har vi ikke et samfunn som tar vare på våre eldre. Selv om dette er verdiene vi er enige om, kommer verdien av penger foran disse.
Jeg har lyst å dele en liten historie med deg: «Det var en gang en mann og en kone med en liten sønn på 6 år. De levde lykkelige i sitt hus, og kranglet litt av og til, slik som mann og kone gjør, men stort sett var de veldig fornøyde. Spesielt når de stolte så bort på gutten sin, som både var god med treskjæring og kunne spille piano. Han var en forlengelse av dem.
Så begynte guttens bestefar å bli ordentlig gammel, og hadde ikke helt kontroll på bevegelsene sine. De hadde ikke annet valg enn å la bestefar flytte inn til seg. I det første måltidet de hadde sammen, begynte han å søle, klarte ikke å holde skjeen stødig, og suppen kom både på duken og gulvet. De ble ordentlig irriterte, og da de tørket av den nyvaskede duken, falt tallerkenen ned og knuste.
Ved neste måltid dekket de på med voksduk og ga ham en trebolle som ikke kunne knuse. Hvert eneste måltid satt gamlefar alene i kroken sin og spiste, og når de så bort på ham, kunne de kanskje se en tåre i øyekroken hans, men de orket ikke å ha alt det griset, for de hadde kjøpt et designerteppe som var så stilig.
Så en dag satt den flotte sønnen deres og spikket noe, og de spurte hva han laget. Han svarte at han laget to treboller til dem, som de skulle bruke når de ble gamle.
Fra den dagen satt hele familien, inkludert bestefar, sammen ved måltidene. Når han sølte, ble de ikke irriterte, men la en hånd på skulderen hans og forsto – for det er det godhet gjør med mennesker.
Godhet er når vi klarer å se verden fra andres ståsted, og ikke kritiserer ut fra hvordan vi har det selv, Vi tar faktisk frem de verdiene vi lærte av eventyrene som barn. Verdien av at godhet er magisk og at godhet er en sterk kraft som får omgivelsene våre til å blomstre.
