Björg Thorhallsdottir: – Det finnes ikke bare én måte å være i livet på

Jeg snakket med en jente en gang, som fortalte at hun for noen år siden satt i bilen på vei til Trondheim hvor hun skulle gifte seg med kjæresten sin. Hun gruet seg, og hadde det vanskelig. Bilen var full av bryllupsgaver som hun hadde fått på for hånd, brudekjole og pynt, men hun bare gråt og syntes det var helt grusomt. Hun lurte på hvordan hun skulle klare å komme seg ut av dette. For det var en forventing fra foreldrene om at de måtte gifte seg fordi de hadde vært sammen så lenge.

Hun gråt så mye at til slutt stoppet hun bilen rett ved en bratt skråning. Og der sto hun og så ned i juvet, ned i stupet – og tenkte: «Det blir ikke bryllup om bruden ikke kommer.» Mens hun sto der skjønte hun hvor vanvittig det var, at hun faktisk et lite øyeblikk vurderte om livet var verdt å leve fordi hun skulle gifte seg! Hun tok opp telefonen og ringte moren sin: «Mamma jeg vil ikke gifte meg likevel, jeg vil avlyse bryllupet.» Hjertet hamret, hun stot ret og var så nervøs, og kjente på redselen for å bli kastet ut av flokken sin, og for at alle skulle hate henne. Da svarte moren: «Så flott, for jeg har egentlig aldri likt ham så veldig godt uansett.»

Hun kjente på en stor lettelse, både fordi moren møtte henne med forståelse og fordi hun hadde stått opp for seg selv. Hun begynte å skjønne hvor latterlig det kan bli når livet leves etter andres forventninger, og vi lar det gå for langt.

Og denne jenta er ikke den eneste jeg har hørt om. Også andre som senere har skilt seg, har fortalt at de egentlig skjønte det allerede på vei ned kirkegulvet, at de ikke fulgte magefølelsen sin. Så magefølelsen er der hele tiden, og om vi klarer å navigere etter den i større grad, blir livet mye lettere. For kanskje er vi tre prosent ute av kurs, men når vi ikke korrigerer oss inn, og fortsetter å gå i feil retning, mister vi helt kursen. Som et skip som kommer litt ut av kurs. Jo lenger tid det går, jo mer mister det retningen – og til slutt vil det gå helt galt.

Dette får meg til å tenke to ting:
For det første møter jeg mange som deler sin historie og sier de har vært sammen med drittsekk etter drittsekk. Antagelig har de hatt en magefølelse om at dette ikke er bra for dem, men de har ikke fulgt den, fordi vi har lært at andres meninger er viktigere enn våre.

Og for det andre kan du i alle slike situasjoner stille dette lille spørsmålet til deg selv: «Hvis dette hadde vært min datter, ville jeg godtatt det? Ville jeg latt henne fortsette i en jobb hvor hun ikke har det bra? Ville jeg latt henne gifte seg med en hun ikke elsker? Eller ville jeg latt henne godta et vennskap hvor hun ikke føler seg verdsatt?» Hvis svaret er nei, da vet du jo hva du skal gjøre!

Og da slipper du kanskje også gå rundt og ha det vondt og føle at du er så uheldig i livet, for da er du sammen med mennesker som er glad i deg og som får deg til å føle deg trygg og verdifull. Den dagen du gifter deg, er du helt sikker, eller kanskje velger du å være singel slik som jeg, fordi du har ikke funnet den rette ennå, men vet at en dag vil det skje. Eller du finner den fineste personen i hele universet å være sammen med, den som er deg selv!

Det finnes ikke bare én måte å være i livet på, det finnes flere. Du velger den som er riktig for deg. Enten velger du å gjøre det som du tror blir forventet av deg, eller du velger å vise fingeren til det som ikke gjør deg godt, det du ikke vil være med på – og samtidig viser du kjærlighet til deg selv!