Slik tar du riktig veivalg i livet
Vi har så mange valg og muligheter i livet, at det er lett å gå seg vill. Finn grunnfjellet i deg selv, så blir det lettere å velge riktig, råder psykolog Jan Christophersen.
Gir råd om veivalg.
Har jeg valgt riktig jobb, riktig mann, riktig kosthold og riktig mobilleverandør? I en verden som er full av muligheter, blir valgene vanskeligere. Derfor må vi bli flinkere til å navigere riktig i dette mulighetenes landskap som heter livet, mener psykolog Jan Christophersen (58).
Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, har jobbet med ledercoaching i næringslivet i 30 år og i fjor svarte han leserne på spørsmål i spalten ”Veivalg” i A-magasinet. Han har også i flere år drevet en privat veiledningspraksis der han tar imot vanlige folk som trenger hjelp til å gjøre valg i livene sine.
Flest kvinner over 35.
90 prosent av dem som kommer til meg er kvinner, og de fleste er over 35. Veldig mange er opptatt av om de har valgt riktig karriere, riktig livsledsager og riktig måte å leve på. Mange er på søken etter alternative liv. De er usikre på om valgene de har gjort til nå var riktige, og de bærer på en generell uro.
Hvilke verdier setter du høyest, hva tror du på?
Vi lever jo i en verden der vi har mulighet til å eksperimentere med den vi er. I stedet for å lete etter svar inni oss selv, griper vi tak i trender vi ser rundt oss og prøver oss frem. En stund er det lavkarbo som gjelder, så skal vi sykle Birken, bli interiørarkitekt eller være hjemme med barna og bake cupcakes.
Vi har fått en forbrukerinnstilling til selve livet, mener Christophersen. Vi shopper rundt, gjør nye valg hele tiden, og er vi ikke fornøyde, tar vi bare et nytt valg. Det gjør oss slitne, forvirrede og usikre.
- Vi må finne en retning for valgene våre. Hvilke verdier setter vi høyest, hva tror vi på og hvilke grenser har vi? Når vi har funnet svar på slike spørsmål, får vi plutselig noen rettesnorer her i livet. Da oppdager vi at mange valg blir mye enklere, og at det er mange ting vi rett og slett kan velge bort, sier psykologen.
Bestem deg for hvem du vil være.
Christophersen er blid og brunbarka. Beveger seg like naturlig i dress på Majorstua som i Gore Tex på fjellene rundt Lom, der han bor med kona han har vært gift med i 34 år og oppdratt to barn sammen med. En omgjengelig fyr, lett å snakke med og lett å like. Skal vi tro det han skriver i boken ”Veivalg”, som nettopp har kommet ut på Schibsted Forlag, er det ikke bare slik han ER. Han har VALGT å være sånn.
”Jeg har en lei tendens til tider til å være både problematiserende og sarkastisk med omgivelsene”, skriver han. Men siden en slik være måte passet dårlig inn i det bildet han hadde av seg selv som profesjonell, bestemte han seg for å bli ”snillere, romsligere og rausere med omgivelsene”. For, på samme måte som vi kan velge venner, jobb og livsstil, kan vi også velge hvordan vi vil fremstå, mener han.
Og det er her verdiene kommer inn. Og dydene, som Christophersen liker å snakke om, med en gjenklang av filosofihistorie og gamle grekere. Mens noen dyder virker utdaterte og gammeldags, som for eksempel kyskhet og taushet, er det noen som ser ut til å overleve gjennom ulike tider og samfunnsstrukturer. Mot, måtehold, likeverd, klokskap og medmenneskelighet er eksempler på dyder som den dag i dag blir satt høyt.
- Da kan vi spørre oss om det er noe med disse dydene som er grunnleggende menneskelig, og om det å forsøke å etterleve disse dydene kan bidra til å bekrefte oss som mennesker. Hvis jeg har som ambisjon i livet å være et vennlig medmenneske, må jeg korrigere meg selv slik at jeg ligger tettest mulig opp til det idealet, sier han.
Snakk med folk!
I tillegg til å bruke dydene som rettesnorer, er det også nyttig å peke ut noen verdier for oss selv som er viktige i livet vårt. Det å ta seg godt ut kan være en slik verdi. Eller det å ta vare på familien, tjene mye penger eller hjelpe folk som har det vanskelig. Hvis du er bevisst hvilke verdier som er viktige for deg, og sørger for at valgene du tar er forankret i disse verdiene, vil du oppleve at du får en retning på livet. Det gir en følelse av kontroll, og kontroll over tilværelsen er viktig for helsen og livskvaliteten vår.
Oftere er vi flinkere til å sette oss mål enn å begrunne hvorfor vi har akkurat det målet, mener Christophersen. Du kan for eksempel ha som mål at du skal trene fire ganger i uka. Men hvorfor vil du det? Er det fordi det å se godt ut er en viktig verdi for deg? Er det fordi du skal trene til en konkurranse, og det å kjempe om å være best er en viktig del av din identitet? Eller du kan ha som mål å få ny jobb i løpet av året. Men hva er det du ser etter i en ny jobb, og hvilke verdier er det du legger til grunn når du skal velge?
OK, så må vi finne ut hvem vi er, hva som er viktig for oss, hvilke verdier vi har. Men hvordan gjør vi det? Snakk med folk, svarer psykologen.
- Spør andre hvordan de lever livene sine!
- Vær nysgjerrig, spør folk rundt deg hvordan de lever livene sine. Test ut dine egne holdninger og verdier ved å snakke med andre om dem. Har du noen i vennekretsen som du synes virker lykkelige og flinke til å organisere livet sitt, så spør dem hvordan de gjør det. Jeg tror vi snakker altfor lite om slike ting. Vi er blitt så overflatiske. Vi snakker mer om lavkarbo-oppskrifter og Birken-utstyr enn hva som er et godt liv.
Vi må trene på å bli dyktigere livsutøvere.
- Så vi trenger ikke en profesjonell coach til å veilede oss i valg og verdier, det holder med gode venner?
- Jeg er veldig skeptisk til at folk skal bli avhengige av coacher for å leve livene sine. Men det å bli dyktigere livsutøvere er noe vi trenger å trene på. Der kan vi som er profesjonelle veiledere bidra, på samme måte som en personlig trener kan hjelpe deg å komme i bedre form. Men man kan komme langt ved bare å ta seg tid til å snakke med folk, vise selvdisiplin nok til å korrigere seg selv, og trene på å bli bedre. Noen av de klokeste menneskene jeg treffer, er hjemme i Lom. Der går ting litt langsommere enn i Oslo, og folk tar seg til å prate om viktige ting i livet og naturen.
I en fullstappet hverdag, der vi har blitt mer opptatt av hvordan vi skal rekke både jobb og trening, middagslaging og lekser med ungene, har vi ikke så mye tid til å stoppe opp og tenke. Vi har kanskje ikke noen arenaer for slike samtaler, heller. Men de kan vi skape, mener Christophersen.
- For noen år siden inviterte vi noen vennepar hjem til god mat og diskusjon med følgende tema: Hva gjør vi når barna flytter ut? Dette var noe min kone og jeg hadde begynte å snakke om, og vi følte behov for å diskutere det med andre. Det ble en lærerik reise som bød på åpenbaringer for de fleste av oss, slår han fast.
Så hvorfor ikke utvide menyen neste gang du inviterer på venninnekveld? Tapas og viktige verdier i livene våre. Eller ost, kjeks og dyder vi gjerne vil videreføre til våre barn. Kanskje kan kvelden lære deg noe om hvem du er, og kanskje kan den spare deg for noen gale valg.
