© Mari Svenningsen

Cathrine Knudsen: Et kunstnerliv med doser av hverdagsmagi

Cathrine Knudsen har alltid likt å lage ting med hendene og byttet tidlig ut catwalken og markedsføringsutdannelsen med pensel, staffeli og familieliv. – Jeg liker ensomheten, sier den godt etablerte billedkunstneren om å jobbe alene.

10. mai 2019 av Cecilie Espensen

Cathrine Helstad Knudsen

Alder: 44. Bor: I Holmenkollen i Oslo. Familie: Gift med Joachim Helstad, barna Ola (15) og Fredrik (9). Yrke: Kunstner. Sosiale medier: @cathrine_ knudsen (Instagram), Cathrine Knudsen (Facebook). Aktuell: Hadde nylig separat utstilling på Fineart i Oslo.

Cathrine ser ut akkurat som vi husker henne fra både catwalken, sladderbladene og tv-programmet «God Kveld Norge»; slank, lyshåret og naturlig vakker med et vennlig smil – og noen små tegn på at det har gått over to tiår siden hun var mest å se i rampelyset som den daværende kjæresten til kronprins Haakon. 

– Jeg synes det er viktig å dyrke og beholde den personligheten man får og se at man har levd et liv, sier 44-åringen og fortsetter: – Det er fint med voksne damer som har smilerynker og mimikk i ansiktet sitt.

DISIPLINERT: – Jeg er veldig strukturert og disiplinert. Jeg jobber mandag til fredag i atelieret, forteller 44-åringen.

Jeg bruker ikke mye sminke, men jeg tegner på øyenbrynene så de ser sånn noenlunde ordentlige ut, avslører hun med et bredt smil. Det er tirsdag og solen skinner mens den lunefulle aprilvinden lurer kjølig rundt hjørnene. 

Cathrine er midt i en hektisk periode. Hun har akkurat åpnet en stor separatutstilling på Fineart på Tjuvholmen med oljemalerier, monotypi (et grafisk bilde som det bare er ett av, journ.anm.) grafikk og tresnitt. Tresnittene lager hun på Trafo, hos Magne Furuholmen. Hennes vakre univers av naturmotiver tolket med oljemaling og kniv i duse farger har fenget et bredt publikum siden hun debuterte som selvlært kunstner i 2003, og hun har blitt hedret med en pris for det på den anerkjente kunstbiennalen i Firenze. 

Kundekretsen hennes er variert, fra nyetablerte par til godt voksne fra hele landet. Men hovedvekten er kvinner fra Oslo og Akershus, gjerne voksne kvinner som har mer romslig økonomi. 

– Jeg er helt overveldet over den utrolige mottagelsen utstillingen «Vindstille toner» har fått. Det var masse mennesker på åpning, flere av dem kommer alltid på visningene mine, det blir jeg veldig rørt av. Flesteparten av de 37 verkene er allerede solgt, det er helt fantastisk.

Gårsdagen brukte hun på noe hun ikke har gjort så altfor mye av siden 90-tallet: Å stå modell. Denne gangen for selveste Tara – Cathrine ikledd et av sesongens største trendmønstre som du kan se i moteserien i Tara nr. 8. 

– Det var en kjempefin dag, jeg følte meg både fin og kul, og det er ikke alltid man gjør det. Det var morsomt å være modell for en dag og være tilbake på «gamle trakter». Jeg kler meg egentlig ikke så mye i mønster, men det var mange fine antrekk. Når hun møter oss er det i en favoritt: genser, olabukse og joggesko. 

– Buksen jeg har på meg har jeg faktisk kjøpt brukt, sier hun og peker på den. Den kommer fra bruktbutikken Usato som ligger rett ved atelieret mitt. Jeg prøver å være bevisst på eget forbruk – når det gjelder klær og interiør velger jeg ting som varer. Jeg liker å prøve å snu bunken, som man sier. Gjenbruk og bærekraft er blitt en del av hverdagen for Cathrine og familien på fire. Kildesortering, planting av spiselige vekster til eget forbruk og kompostering av matavfallet. 

– Jeg vil ikke påstå at jeg er flink, men jeg prøver. Vi har en bokashi (japansk komposteringsbinge journ.anm.), spirer på kjøkkenbenken, og hele stuevinduet vårt er fullt av små planter som forhåpentlig blir til deilige spiselige vekster i løpet av sommeren. Mye av plasten som kommer inn i huset, som drue- og tomatbokser og melkekartonger, er ideelle å dyrke i, mens disse brettene som kylling kommer i, vasker jeg og tar med meg på jobb der de gjør nytte som blandebrett til maling. 

På spørsmål om hun har grønne fingre, kommer det et uforbeholdent «JA» og: – Jeg elsker hagearbeid! Det beste jeg vet er kanskje å reise på hagesenteret. Det er kanskje ikke så rart at det er nettopp naturen – blader, kvister og sommerfugler – som er et gjennomgående tema i kunsten hennes: –

- Jeg er opptatt av naturens prosesser, det som visner og vokser opp igjen. Det er på en måte naturens gang. Stillhet og ro, det tror jeg alle av oss har bruk for. At vi kan velge å bruke naturen mer i en hektisk hverdag for å finne nettopp roen. Selv henter hun inspirasjon i naturen når hun løper og går på ski. Hun er i god form og trener mye, men hun kommer verken til å løpe maraton eller melde seg på Birken:

– Jeg går kun for meg selv nå, og det er fordi jeg har så utpreget konkurranseinstinkt. Jeg setter for høye krav til meg selv, og det er sånn at jeg begynner å grue meg i det øyeblikket jeg melder meg på, det orker jeg ikke lenger. Så nå har jeg lagt fra meg klokka og prøver å nyte naturen når jeg er ute og trener. Jeg har kommet dit at jeg heller velger bort ting som stresser meg. 

STØTTENDE: – For meg er det en selvfølge at vi damer skal støtte hverandre, sier Cathrine om viktigheten av kvinnefellesskap.

Cathrines kunstnerliv er langt ifra utsvevende og fritt, det er snakk om hardt arbeid innenfor gitte rammer. At hun jobber mye, er noe familien hennes kan skrive under på.

– Jeg er veldig strukturert og disiplinert. Jeg jobber mandag til fredag i atelieret. Da står jeg opp med familien og vi spiser frokost sammen, det synes vi er veldig hyggelig. Jeg legger treningen til morgenen slik at jeg er på plass i atelieret til klokken 10. Men kunsten er en del av livet mitt og jeg har på en måte aldri fri. Atelierjobbing med maling er en ting, så er det all oppfølgingen med smykker, vaser og skjerf – og ikke minst det å følge opp alle galleriene rundt om i landet hvor jeg er representert. 

Det er også mye kontorarbeid i min hverdag – det tar jeg gjerne etter «maletid». Så er det sosiale medier som er viktig å følge opp – og det er viktig å gi respons også om det er helg eller ferie. Til sin siste utstilling laget hun helt nye bilder. Neste utstilling blir i Bærum Kunstforening i november. Den skal hun begynne å jobbe med allerede nå. Verkene hennes krever tid og fokus. 

– Jeg jobber alene, jeg liker ensomheten. Det å komme og gå fritt, å kunne etterlate atelieret i et rot hvis det er sånn en kreativ dag blir, og høre på den musikken jeg vil. Musikk må jeg ha – det og kaffe. Cathrine er en fokusert dame med struktur og planer – og som helst vil klare seg selv: 

– Jeg har booket utstillinger i 2–3 år frem i tid hele tiden. Jeg liker forutsigbarhet. I år har jeg en liten plan om å kanskje kunne stille ut i London, men jeg får se om det vil betale seg i forhold til alt det praktiske arbeidet jeg må legge i det. Jeg er kanskje litt kontrollfrik. Jeg har det helt fint som jeg har det nå, jeg må ikke hige etter veldig mye mer. Selv om jeg av og til kunne tenke meg å slippe å stille ut og fronte arbeidet mitt, det er vel det som koster meg mest, innrømmer hun.

Cathrine har alltid likt å lage ting med hendene sine og har siden hun startet kunstnerkarrieren jobbet med oljemaling og grafikk, selv om hun hele tiden har fornyet seg i uttrykket innenfor temaet natur. Kunsteventyret har ført henne til andre måter å uttrykke seg på, gjennom samarbeid med blant annet klesprodusenten Part Two og det norske smykkemerket Gulldia, hvor hennes naturmotiver blir til smykker. 

VIKTIG SKILLE: Jeg har ikke mine egne bilder hjemme - jeg trenger noen skiller mellom jobb og familieliv, sier kunstneren.

– Det er så gøy å få lov til å gjøre dette. Å møte og jobbe sammen med andre damer som er lidenskapelige i sitt arbeid, gir meg motivasjon i min jobb og masse ideer. Det opplever jeg som veldig positivt, både personlig og yrkesmessig. Et godt kvinnenettverk er noe Cathrine brenner for, og hun er opptatt av å fremsnakke både det og dem.

– Vi er faktisk noen kvinnelige Oslo-baserte kunstnere som heier og hjelper hverandre, blant annet gjennom sosiale medier. Vi har en uskreven avtale på at vi skal heve hverandre, det er viktig. Jeg synes vi ofte er altfor dårlige til hjelpe hverandre, folk er så opptatt av seg selv og sitt. Det er så viktig å hjelpe hverandre som kvinner.

Vil du kalle deg selv feminist?

– Nei, det ordet vil jeg ikke bruke. Jeg vil heller si at det er en selvfølge at vi damer skal støtte hverandre. På hjemmebane har hun god støtte i ektemannen som er grafisk designer med hjemmekontor:

– Joachim er suveren. Han hjelper meg med nettsiden og alt praktisk, som det å legge til ting i nettbutikken. Og han designer alle utstillingskatalogene mine. Jeg hadde ikke hatt peiling på hvor jeg skulle startet med det, innrømmer hun.

Ekteparets ulike styrker kommer godt med i et travelt familieliv også:

– Den eldste sønnen vår, Ola, er kunstnerisk – han synger og skriver og har vært med i Operaen i noen år og to år på Nationaltheatret i «Reisen til julestjernen». Han har jeg fulgt opp, ettersom det kunstneriske ligger nærmere for meg enn for mannen min.

Yngstemann Fredrik driver med langrenn, og der er Joachim i sitt ess som hovedtrener for ham. – Det er helt vanlig hverdag hos meg som hos alle andre. Det er lekser, kjøring, matpakker som må lages, vasking av treningstøy og alt det andre som hører med i familielivet. Men jeg synes det er fint, jeg elsker hverdagen. 

Kanskje er du også interessert i...