Hva skal vi med juletradisjoner?

Jeg er på julehandel, og i øyekroken legger jeg mærke til et par som er ute for å kjøpe juletre.

De ler og smiler til hverandre, peker på ulike juletrær og tar noen av dem i nærmere ettersyn.

Jeg hører de snakker litt frem og tilbake om hvilket tre de skal velge, og hva de skal ha i toppen av treet. Men plutselig kommer det fra han: «Vi skal ikke bare droppe det, da? Vi hiver det jo ut igjen etter et par uker likevel. Det føles som å kaste penger. Må vi egentlig ha juletre?»

Jeg ser ansiktet hennes. Hvordan det liksom faller sammen. Gleden og forventningen som lyste av henne, er som vasket bort av ordene hans. Hendene deres som for litt siden holdt så ømt rundt hverandres, har sluppet taket. «Ja, hva skal vi egentlig med jul?», spør hun med dirrende stemme og tårer i øynene.

Jeg får nesten lyst til å gå bort til dem. Hjelpe dem å snakke sammen. Men jeg er jo ikke på jobb nå. I stedet gjør jeg meg noen tanker, ikke om de to – men om spørsmålene de har stilt.

«Må vi egentlig ha juletre?» sa han, og spørsmålet hans minner om andre spørsmål jeg både hører og leser rundt omkring: Må vi bake pepperkaker med barna? Må vi gå i juleselskapet til mamma? Skal vi ikke bare droppe julekalender og julegaver?

Svaret kan synes så enkelt. Selvfølgelig må vi ingenting. Det er ikke påbudt å feire jul. Det ikke ulovlig å spise pizza på julaften, bytte ut treet med en grønn plante eller droppe presanger. Det er du og dine som bestemmer om dere vil feire jul og hvordan julen skal være.
Men i iveren etter å gjøre livet både enklere og rimeligere, kan vi komme til å rasjonalisere oss bort fra det som gir livet mening, sammenheng og glede. I tradisjonene og ritualene ligger det mye verdifullt som vi fort kan glemme.

Når vi hvert år går for å kjøpe tre hos juletreselgeren, eller sammen drar ut skogen for å finne et, så forteller den gjentakende handlingen oss at det snart er jul. Ellers i året drasser vi jo ikke et tre inn i stua, det er helt spesielt for juletiden. Og derfor blir symbolkraften stor. For noen er det ikke treet, men andre ting som besitter julekraften. Nesten alle har sine ting og tradisjoner som forteller at det er jul: Julestjernen som hvert år henges i vinduet den første adventshelgen. Barnas kalender. Juleduken farmor broderte, mat man ikke spiser ellers i året. Ribbe og pinnekjøtt skaper julestemning i mange hjem. Men hadde man hatt det på tallerkenen hver uke, så hadde maten mistet sin symbolkraft. Det er derfor det er et klokt tips for jule- stemningenåsparefamiliens julemattradisjonertil julekvelden og heller spise andre retter på julebordene i førjulstiden.

Julens tradisjoner, symboler og ritualer gjør disse dagene i året forskjellig fra alle andre dager. Vi skaper julen ved å gjøre ting annerledes enn de andre dagene i året, men på samme måte som vi gjorde det ved juletider i fjor og i årene før. Uansett om det er juletre eller pakker eller maten eller kransen på døra, eller alt sammen som forteller deg at det er jul, så skaper gjen- takelsen en rytme i tilværelsen. Det hjelper oss så ikke årene flyter over i hverandre. Det hjelper oss til å dele opp tiden, og til å håndtere livet. Ritualene gjør det også lettere for oss de julene vi kan være slitne og stressa, sorgtunge eller motløse.

For i stedet for å tenke på juletradisjonene som stressende og slitsomme, kan vi se på dem som noe som hjelper oss. Om vi har det vanskelig og ikke har over- skudd til å tenke så mye, så hjelper det å vite hva vi skal gjøre. Vi vet hva vi skal spise, vi lager det vi lagde i fjor og året før der. Vi har den gamle krybben og den samme julepynten. Noen setter frem nissene barna lagde da de var små, andre lar alltid en gammel jule- bukk av strå få plass på trammen. På treet henger du kanskje en julekule du en gang fikk av en kjær venninne. Du trenger ikke kjøpe noe nytt, du finner bare esken med alt dette frem, og plutselig er det jul. Pynt, lukter, smaker og musikk bringer ikke bare julen, men også stunder av livet ditt tilbake.

Kanskje minnes du noen som ikke er her lenger, du kan kjenne savn og huske glade dager. Og hvis tidene nå er triste, så kan også minnene gi håp om bedre tider. Julen er ikke en tid for gledesrus. Men en tid for å stoppe opp og finne ro. Julens tradisjoner danner en tråd gjennom livet. De hjelper oss til å se både frem- over og bakover.

Julen handler om noe som engang var,eller som vi skulle ønske var, og som vi prøver trylle frem igjen. Som voksne kan vi aldri helt få den julefølelsen vi hadde som barn, men vi kan finne tak i noe av den. Det som en gang ble gitt deg, kan du gi til dine barn og barnebarn, og en dag kan de gi det videre til sine. Gjennom tradisjonene bindes generasjonene og livet sammen. Slik bringer vi lys inn i hverandres verden på den mørkeste tiden av året. Og slik vil lyset ditt fort- sette å skinne i de andres liv, den dagen du ikke er her lenger.

Mens jeg har stått i egne tanker, må paret som satte tankene mine i gang, ha gått seg en runde, For plutselig får jeg øye på dem igjen der de står og holder i et stort grantre. Jeg flytter meg litt nærmere dem, og gjennom kvistene hører jeg henne si til ham: «Jeg er så glad for at du forsto hvor viktig juletre er for meg.» «Han legger den frie armen rundt skuldrene hennes, og sier: Og jeg er så glad for at du gikk med på at bestemors gamle stjerne kan få skinne i toppen.» De gir hverandre et lett kyss, og jeg vandrer lykkelig hjem.