© Trude Westby

Dette er Hilde Louises superkraft

Kritikerroste Hilde Louise Asbjørnsen er et multitalent som nå har gitt seg i kast med fortellingene til åtte kvinner som levde for hundre år siden. – Uansett hva du kaver med, er det noen som har gjort det før deg, og det er en trøst, mener hun.

30. mai 2022 av Lene Wikande

Hva engasjerer deg og hvorfor? 

– Akkurat nå er jeg veldig engasjert og inspirert av livshistoriene til åtte kvinnelige legender fra forrige århundre. Gjennom arbeidet med boken og forestillingen «Stardust» har jeg blitt bergtatt av disse superheltinnene som duret frem med hud og hår, brøt barrierer og kjempet seg opp og frem gjennom verdenskriger, pandemier, økonomiske kriser og en mur av raseog kjønnsdiskriminering. 

 Historie er fantastisk, vi må aldri slutte å se tilbake. Uansett hva du kaver med, er det noen som har gjort det før deg – ganger ti! Disse damene har gitt meg et lass av fandenivoldsk pågangsmot og energi som jeg nå prøver å formidle videre til publikum. Jeg tror vi alle trenger det nå.

Hva er det mest superheltinne-aktige du har gjort? 

– Jeg har nok ikke reddet verden med dette, men å komme meg ned i spagaten som 45-åring for første gang på 20 år, synes jeg personlig veier ganske tungt. Det kostet noen overbelastede lårmuskler og timer med juling på fysioterapi-benken, men nå hopper jeg altså ut i spagat i «Stardust» uten problemer! Enn så lenge …

Hva er det verste som har skjedd i livet ditt? 

– Jeg har så respekt for andre mennesker som møter voldsom motgang i livet at dette synes jeg det er vanskelig å svare på. 

Å miste besteforeldre var en stor sorg, om enn naturlig. Jeg kommer fra en familie med veldig tette bånd. Å miste venner har også vært spesielt vanskelig. 

Så vet jeg at livet fremover kommer til å by på nok sorg når foreldrene mine skal forlate livet og alderdommen tar over. Alt som er sikkert, men som jeg ennå ikke kjenner til. 

VANT TIL MOTGANG: – Motgang er en del av mitt yrke, slår artisten Hilde Louise Asbjørnsen fast. Her er hun i godt selskap – bak henne er det kjente veggmaleriet «Kristianiabohemen» signet Per Krohg, sønnen til Oda og Christian Krohg, som samlet en rekke kjente forfattere, kunstnere og andre sentrale personer som levde sine åndelige liv på Grand Café mot slutten av 1800-tallet.

© Trude Westby

Hilde Louise Asbjørnsen

Artist, komiker, låtskriver og forfatter. Hun har gitt ut hele 11 kritikerroste album, gjort flere store musikal-roller, i for eksempel «Chicago» og «Cabaret», og vunnet flere komipriser. Hennes første solo-forestilling, «The Lulu Show – Livet er en dans på renter», fikk terningkast seks i 

Aftenposten, og ble spilt i både inn- og utland. Terningkast seks har hun også fått flere av for sitt nye solo-show «Stardust». Det er en forestilling om åtte utrolige kvinneliv for 100 år siden, da jazz var rock’n roll. Hun har også gitt ut boken med samme navn. Hun er gift, har en sønn og en bonusdatter. 

Hvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre?

– Motgang er en del av mitt yrke. Å skape sin egen arbeidsplass hvert eneste år, innebærer mange oppoverbakker og nedturer. Men det er noe med de oppoverbakkene, altså. Som når du klatrer opp ei fjellside med ski i fiskebein-stil. Det gjør vondt, det er tungt, men du kjenner at musklene vokser for hvert tak.

Motgang gjør meg sterkere, klokere og rikere. Det gjør vondt, men det er verdt det. Dessuten, mine beste låter har jeg skrevet i motbakke.

Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?

– Sta, energisk, følsom, målrettet og litt vel impulsiv til tider.

Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?

– Jeg tror at verden er litt magisk. At menneskekroppen og sinnet vårt har et overjordisk reservelager som trer inn når det gjelder. Det hjelper å tro på det. Når jeg er utkjørt, nedbrutt eller bare sørpe forkjøla og må levere, så setter jeg min fulle lit til dette magiske lageret. Det trigges av adrenalinet som flommer i kroppen når jeg tar steget ut på scenen. Så langt har det funket.

«Selv om nedturer og motgang kan være bra, særlig i etterkant, så blir det selvsagt helt mørkt innimellom»

SELVHELBREDELSE: For en artist som er avhengig av stemmen sin, er ikke Hilde Louise i tvil om hvilken superkraft hun ønsker seg: Superrask selvhelbredelse! 

© Trude Westby

Hva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?

– Selv om nedturer og motgang kan være bra, særlig i etterkant, så blir det selvsagt helt mørkt innimellom.

Dårlige anmeldelser og dårlig billettsalg er ting som kan få meg til å miste troen på at det er noen vits i å drive med dette. Men som regel mobiliseres gnisten igjen av en spirende idé til noe nytt, eller en hyggelig tilbakemelding fra noen som liker det jeg gjør.

Men noe som kan være kryptonitt på scenen derimot, er hvis jeg får øye på den publikummeren som enten ikke har for vane å smile, eller rett og slett er skikkelig misfornøyd, eller eventuelt tar seg en liten høneblund. Da kan alt rase sammen og jeg blir en robot. Det er helt idiotisk, for det er jo bare å søke opp et annet ansikt, men sånt kan faktisk sette seg i kroppen og forpurre en hel forestilling. Spesielt om jeg har en skjør dag.

Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor? 

– Det er lett: Superrask selvhelbredelse! For en gave det ville vært i vintersesongen når jeg drasser rundt på Paracet, ingefær, honning, nesespray, neseskyller, torskeenzymer og gudene vet hva – bare for å klare å gjøre jobben min. 

Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da? 

– Jeg håper jeg sitter med et knippe litt rampete historier som jeg kan velge å fortelle barnebarna mine, en dose stjernestøv og mange minner om alle de fine menneskene jeg fikk være glad i. Og så håper jeg at jeg husker alt sammen!

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...