© Øyvind Leren/Gyldendal

Denne maten skal du gi til fuglene om vinteren

Vil du ha besøk av fugler utenfor kjøkkenvinduet? Da må du gi dem mat. Hva slags fugler som kommer, avhenger av menyen på fuglebrettet.

9. desember 2020 av Bjørnhild Fjeld

Har du lagt merke til at noen hager er fulle av fugler, mens det andre steder ikke er en eneste pippip? Det er viktig å huske at fuglene trives best i omgivelser som minner litt om skogen. En kortklipt gressplen og et plankegjerde tiltrekker seg ikke fugler, selv om du henger opp et fuglebrett. 

Fuglenes favoritthager er gjerne eldre hager, med store busker og trær, frukttrær og bærbusker, kanskje også et bartre. Slik vegetasjon gir mat til fuglene året rundt, i form av larver, insekter og frø. 

Spettmeisen er en livlig gjest.

© Øyvind Leren/Gyldendal

FRA HØSTNEK TIL JULENEK: Først utover på 1700-tallet ble juleneket en tradisjon. «Mye tyder på at opprinnelsen ikke var et julenek, men et «høstnek», knyttet til innhøstingen av årets avling, og at dette også kan forklare det synet mange åpenbart hadde på at dette var en hedensk skikk», kan vi lese i boken «Fugler vi fôrer». 

© Øyvind Leren/Gyldendal

Hva spiser fuglene?

Juleneket fullt av dompap er et klassisk julekort-motiv. De som setter ut slike kornnek selv, opplever sjelden at det er særlig populært blant de fjærkledde vennene. Her er noen andre forslag til hva du kan mate fuglene med: 

Grovt brød

– smuldre gjerne i en kjøkkenmaskin og porsjoner ut. Ikke legg hele brødskalker på bakken, det tiltrekker seg bare rotter og skjærer. Unngå å legge ut loff. 

Solsikkefrø

– dette er favorittmaten til mange fuglearter. De svarte solsikkefrøene er mest næringsrike, men de stripete er også god fuglemat. Vil du tilpasse menyen ytterligere, kan du servere solsikkekjerner, altså ferdig rensede frø, til pippiper som ikke klarer å åpne skallet selv.

Meiseboller

– kan du kjøpe ferdig, men også lage selv. Ferdige meiseboller som har ligget lenge, blir harske. Fyll en tom melkekartong med en blanding av solsikkefrø, rosiner, nøtter, tørket frukt, brødsmuler osv., og hell smeltet talg, matfett eller usaltet margarin over blandingen. Husk tråd til oppheng. 

Havregryn

– den lettkokte typen egner seg som fuglemat, og det er en myte at havregryn kan svelle opp i fuglemagen. Jordnøtter – usaltede peanøtter kan du legge i fôringsautomater av metall, for å hindre at ekorn og skjærer stikker av med alt. 

Rognebær

– hvis du sanker rognebær om høsten og legger i fryseren, kan du legge dem ut på fuglebrettet i passe porsjoner gjennom sesongen. 

Frukt

– epler, pærer og bananer kan brukes som fuglemat. Trenger ikke å være helt ferskt, men ikke legg ut frukt som er i ferd med å råtne. 


Tips
: Har du et epletre eller en bærbusk som du ikke har høstet, er det bare å la frukten henge, så kommer fuglene. Men ikke la nedfallsfrukt ligge på bakken, det tiltrekker seg diverse skadedyr som rotter og brunsnegler.

«Meiseboller», eller «fuglepudding» som noen også sier, er næringsrik kost som du kan lage selv hjemme på kjøkkenet.

Dompap-hannen med sitt røde bryst er selve «julefuglen», som vi som regel bare ser om vinteren.

© Øyvind Leren/Gyldendal

Hvilke fugler kan du få besøk av?

Meiser

– det finnes ti arter i Norge, hvorav seks av dem gjerne går på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og svartmeis. 

Trekryper

– en vanlig fugl i skogen som ofte følger med meisene til fôringsplassen, særlig i kuldeperioder.

Finker

– det finnes 15 registrerte arter i Norge, og ni av dem ser vi ofte: bokfink, bjørkefink, gråsisik, polarsisik, stillits, grønnfink, grønnsisik, dompap og kjernebiter. 

Spurver

– er i slekt med finkene, og ni spurver hekker her. Gråspurv, pilfink og gulspurv er de spurvene vi oftest ser, mens for eksempel hortulan er sjelden å observere. 

Andre fugler som stikker innom fôringsplassen, er kråkefugler, spetter, trostefugler, duer, stær, jernspurv, munk, sidensvans og gjerdesmett.

Boken «Fuglene vi fôrer» av Karl H. Brox og Øyvind Leren.

© Øyvind Leren/Gyldendal

I boken «Fugler vi fôrer» forklarer fuglevennene Karl H. Brox og Øyvind Leren hvordan vi skal mate de ulike fuglene som vi gjerne vil ha besøk av i hagen vår. Og vil du bli bedre kjent med fuglelivet, er vinteren en fin årstid å begynne. I sommerhalvåret klarer fuglene enkelt å skaffe annen mat, så fuglefôring hører først og fremst vinteren til. De klarer å finne annen mat om vinteren også, men ornitologer (fugleeksperter) er skjønt enige om at det er en fordel at de blir fôret i tillegg. Dessuten vil de trekke mot bebyggelsen hvis de finner mat der, og da får du det yrende fuglelivet du ønsker deg. 

– Det er veldig mye som truer fuglelivet negativt i dagens samfunn, og det at vi fôrer fuglene gjennom vinteren, vil gjøre at flere klarer å overleve, sier Brox, som har vært opptatt av natur og fugleliv hele livet. 

– Det å legge merke til og kjenne igjen fuglesang gjør definitivt en markatur mer interessant. Jeg ønsker at flere begynner å interessere seg for dette, og oppfordrer særlig jenter og kvinner til å kjøpe seg en kikkert og se og høre på fugler, sier fuglebokforfatteren.

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...