Mona B. Riise: - Åh, jeg har ventet på denne

Ellos Eatnu – la elva leve

REGI: OLE GIÆVER, PÅ KINO FRA 03.02.2023

Vi følger Ester Isaksen (Ella Marie Hætta Isaksen) som er ung lærer som skal flytte til Alta på hybel og som blir hentet av fetteren Mihkkal (Gard Emil) som kommer i kofta si og stopper opp ved naturvern-aksjonistene på veien. Moren til Ester har lagt bort det samiske etter at faren til Ester døde, og selv skjuler hun identiteten sin som same for ikke å bli mobbet av kollegene.

Etter hvert vekkes likevel motet i Ester til å gjøre noe mot uretten samene er utsatt for og selv tørre å si at hun er samisk.

Utbyggingen av Altavassdraget midt i hjertet av Sápmi blir også et symbol på at den norske stat ikke tar hensyn til det samiske folk, hets og feilbehandling.

Her er det så mange sterke og rørende øyeblikk. Ester blir nydelig joiket både av bestemoren og fetteren. Fjellene og elva er strålende vakre.

Et historisk drama vil alltid slites mellom å fortelle fakta og å holde tilbake – kanskje kunne noe mer holdes igjen og mer sies mellom linjene, men det er ikke sånn at jeg ikke føler denne sterke og viktige historien. Jeg blir så trist av å tenke på at dette er åpne sår fra nær fortid – og at problematikken rundt både å bevare natur, urett og samers rettigheter langt fra er løst. 

Ella Marie Hætta Isaksen er utrolig god i sin aller første og gigantiske rolle. Hun bærer filmen og er hovefokus i nesten hver eneste scene.

«Å spille Ester har vært den viktigste oppgaven så langt i mitt liv», har Ella Marie sagt, og det merkes. Ok, det er klart jeg har et ekstra bankende hjerte for Ella Marie, som joiket seg til seier i
Stjernekamp i 2018, men hun er virkelig ikke bare en spesiell musiker, men også menneske og kunstner. En debut som dette er sterkt.

Ole Giævers «Ellos Eatnu – La elva leve» handler ikke bare om elva, men om samisk identitet og frarøvelse av land og rettigheter og om smerte og håp og rett til å være seg selv.

Mangler du filmtips? Her er 11 av de beste filmene på Netflix