Møt krimdronningen Camilla Läckberg

Camilla Läckberg kan kunsten å fascinere med mord og mysterier. Nå tar hun leserne med på to grusomme hendelser, tilsynelatende uten forbindelser. Først blir en kjent fotograf funnet drept i sitt utstillingslokale kvelden før han skal åpne en ny utstilling. Deretter, på en liten øy utenfor Fjällbacka, rammes den kjente forfatteren Henning Bauers familie av et trippeldrap.

Camilla, hvordan vil du beskrive hovedpersonene i den nye krimromanen «Gjøkungen»?

– Vi kommer tilbake til Erica og Patrik, og får som vanlig følge dem inn i deres forhold, men også inn i yrkeslivet. De har hver sin drapssak som de prøver å løse. Drapet som politiet og Patrik prøver å oppklare har tilknytning til Svenska Akademien. På det historiske planet blir vi kjent med Lola og Pytte, og drapet på transkvinnen Lola som Erica blir besatt av å løse.

«Savnet etter henne var enormt, men det hadde vært nødvendig at de brøt med hverandre. Kjærlighet kunne ikke bygge på svik og løgner.»

Løgner, hvite som sorte, hvordan spiller de inn i våre liv?

– De er nesten nødvendige, i alle fall de hvite løgnene! De kan være viktige for å beskytte de vi elsker og bryr oss om. Men jeg har stor tro på å være rakrygget og ærlig når man går gjennom livet.

«Han hengte rammen på spikeren. Tok et skritt tilbake. Kjente som alltid at det hogg til i brystet da han så navnet han hadde skrevet på arket. Av skyld. Av kjærlighet. Av savn etter en for alltid forgangen tid. Men snart. Snart skulle den klareste av alle stjerner få lyse igjen.»

Skyldfølelse, hvordan påvirker den følelsen oss mennesker?

– Utrolig mye! Det er egentlig en følelse som kan tynge oss, og som kan påvirke oss hele livet.

Mord og mysterier, hvorfor slutter det aldri å fascinere?

– Det er noe fascinerende med å se mørket i mennesker, å prøve og forstå drivkreftene og mekanismene bak visse handlinger. Jeg tror det er det psykologiske som tiltrekker mest, det å forsøke og begripe noe som virker uforståelig.

Hvordan finner du balansen mellom krimsjangeren og det realistiske, familiære?

– Balansen faller naturlig for meg. Skriver man spenning og krim må det være en driv og en nerve. Deretter er relasjonene viktige for meg og min historiefortelling, jeg vil at mennesker skal kunne relatere og kjenne seg igjen, og ikke bare tegne opp noen perfekte familier.

Hvordan skaper du konflikter som passer til de forskjellige relasjonene?

– Igjen - grav der du står! Jeg låner fritt fra venner og bekjentes liv, og fra mitt eget samt hendelser jeg har sett eller lest om.

Hvordan utvikler du de forskjellige karakterene?

– Akkurat karakterene er veldig morsomme for meg. Jeg har hodet fullt av forskjellige personer, og kan fort tenke ut backstories og hele slektstrær til dem.

Hvordan ble nettopp Fjällbacka en krimscene?

– Mye av det jeg skriver om er basert på prinsippet om å grave der man står – og siden jeg kjenner Fjällbacka ut og inn, føltes det spennende å bruke det som åsted. Jeg liker også hvordan mørket står i kontrast til vestkystidyllen!

Hvorfor har det tatt flere år før det kommer en ny krim fra Fjällbacka?

– Etter «Heksen» trengte jeg en pause fra Erica og Patrik, jeg ville utfordre meg selv og presse mine grenser som forfatter og skrev derfor «Gullburet» og «Vinger av sølv», som handler om Faye. Jeg har også skrevet to korte romaner med hevn som tema, og et par barnebøker om Super-Charlie og nå sist et prosjekt sammen med Henrik Fexeus, som handler om det merkelige etterforskerparet Vincent og Mina. Men jeg har lengtet tilbake til Fjällbacka og den verdenen, så det føles deilig å komme tilbake dit!

«Gjøkungen», hvorfor denne tittelen?

– Jeg kommer ofte på en tittel og noen ganger vet jeg ikke hvorfor boken skal hete akkurat det i utgangspunktet. «Gjøkungen» er et slikt eksempel, tittelen kom plutselig til meg og jeg tenkte: «Gud, for en flott tittel, men hvorfor skal boken hete det?» Så begynte jeg å tenke på hva ordet betyr. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir og lar dem fostre opp gjøkungene. Det finnes utrolig mye spennende tematikk rundt det.

Hvor finner du inspirasjon?

– Fra alt! Mennesker jeg møter, samtaler med venner, filmer, tv, bøker – you name it!

Hvordan er skriveprosessen til en ny roman?

– Jeg skriver bøkene mine kronologisk, fra første til siste side. Rekkefølgen du leser er den rekkefølgen jeg skrev den i. Og selve kimen til en bok kan komme fra et fenomen eller et sosialt problem jeg vil skrive om. Etter det går det veldig organisk, jeg setter meg ikke ned når en idé kommer, for jeg har mine faste skrivedager som en kontortid.

Hvor skriver du best?

– Jeg skriver best hjemme foran tv-en! Noe som satte min skrivepartner Henrik Fexeus på prøve, da han er vant til et noe roligere arbeidsmiljø ...

Hva liker du selv best å lese?

– Jeg er altetende! Men det blir selvfølgelig mye krim og spenning, og luksuriøst fordi jeg har mange forfatterkolleger og venner som skriver veldig gode bøker. Ellers elsker jeg å se på filmer og tv-serier, både gamle klassikere og nyproduserte saker.

Intervjuet fortsetter under påmeldingen.

Hva synes du om dine norske lesere?

– De er veldig fine og trofaste! Jeg har vært i Norge flere ganger opp gjennom årene, og møtene er alltid like hyggelige!

Taras leserkvelder på Gyldendal forlag, hvordan liker du deg der?

– De er fantastiske. Så herlig atmosfære! Forrige gang var til og med min eldste datter Meja med. Gyldendalhuset er et veldig fint lokale.

Suksess, hva har det betydd i ditt liv?

– Det betyr utrolig mye for meg. Det har gitt meg frihet og det føles utrolig å kunne vie dagene til det jeg elsker! Det er ikke noe jeg tar for gitt, men jeg er glad for mulighetene det gir meg.

Om «Gjøkungen»:

Camilla Läckbergs «Gjøkungen» er den 11. boken i Fjällbacka-serien, fem år etter forrige bok i serien. Med den nye boken har Camilla Läckberg nå et samlet opplag på over 1,5 millioner bøker bare i Norge, og har til sammen solgt rundt 30 millioner bøker i mer enn 60 land. Mange har lengtet etter en ny Fjällbacka-krim, og leserne kan nå glede seg til det som sies å være Läckbergs beste bok så langt, ifølge forlaget Gyldendal som satser stort. Oversatt av Kari Bolstad, MNO.