Gjensyn med de modigste kvinnene

Monica Thallinger

2. plass i 2011

Barnelegen Monica Thallinger ga opp legelønn og en trygg tilværelse for å jobbe for Leger Uten Grenser i flere av verdens farligste områder. For den uselviske innsatsen ble hun hedret med annenplassen i Tara-kåringen Årets modigste kvinne 2011.

Monica har bl.a. jobbet i Etiopia, Sierra Leone, Sentral-India, Zambia, Syria, Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk og Irak. Hun har siden tatt en doktorgrad i Nyfødt gjenopplivning i Tanzania.

Monica selv var selvfølgelig utenlands på oppdrag da prisutdelingen gikk av stabelen, og måtte derfor ha stedfortredere som kunne ta imot sjekken på 25 000 kroner som hun fikk for andreplassen.

– Pengene jeg fikk hjalp på en trang økonomi etter å ha jobbet frivillig lenge, og jeg kunne dra ut igjen som frivillig noen måneder etter. Nominasjonen ga en boost til å fortsette arbeidet, og det var utrolig hyggelig å få anerkjennelse for jobben jeg hadde gjort. 

Jeg synes ikke selv at jeg er modig – spesielt ikke når jeg møter kvinnene i flyktningeleire og hører deres tøffe historier. Jeg synes imidlertid at jeg gjør en veldig viktig jobb når jeg er ute i felt. Det finnes ikke noe mer meningsløst enn å se barn dø, men det finnes heller ikke noe mer meningsfylt enn når man greier å redde dem, sier Monica Thallinger.

Marianne Nordli

Finalist i 2017

For 30 år siden ble Karl Ole til Marianne etter en kjønnsskifteoperasjon. I boken «Det sterke kjønn», som kom ut i 2017, beskriver Frp-politikeren kampen for å få å få korrigert sitt kjønn og kunne leve som den kvinnen hun alltid har følt seg som.

På 24-årsdagen ble hun operert – som den 65. i rekken her til lands. – Det var den beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått. Det var ingen sorg over å miste penis, tvert imot, uttalte hun til Tara i finalist-intervjuet i forbindelse med Årets modigste kvinne-kåringen.

Gjennom sin åpenhet ønsker hun å hjelpe andre som er født i feil kropp og deres pårørende.

– Tilbakemeldingene jeg har fått gjør meg veldig glad, det kan se ut som om vi er kommet et skritt lenger når det gjelder fordommer, mener hun.

Hun var også fornøyd med nominasjonen til Tara-prisen. – Jeg ble først og fremst veldig, veldig glad og ydmyk over nominasjonen. Det å få lov til å bli sett er en stor gave, sa Marianne. 

Ada Sofie Austegard

Vinner i 2016

Helt siden det brutale drapet på datteren Stine Sofie i Baneheia i 2000, har Ada Sofie Austegard jobbet utrettelig for å bedre rettssikkerheten for ofre og etterlatte. 16 år etter opprettelsen av Stine Sofies Stiftelse, fikk generalsekretæren se drømmen sin gå i oppfyllelse: Opprettelsen av verdens første senter for voldsutsatte barn sto ferdig i Grimstad i 2016. Samme år gikk hun telt til topps i Taras kåring av de modigste kvinnene her til lands.

– Selv om jeg har mottatt flere priser, inkludert Kongens fortjenestemedalje i gull, henger Tara-prisen veldig høyt for meg, fordi jeg er nominert av kvinner og tildeles prisen av et kvinneblad med en jury av kvinner foran en sal full av kvinner. Det føles veldig girl power og varmer veldig, sa 55-åringen da hun mottok prisen.

Hun syntes imidlertid ikke at hun selv er så modig.

­– Jeg møter hver dag de virkelig modige, de som lever på skjult adresse, de som er på flukt, de veldig modige barna. Så jeg tenker at litt av prisen er deres også. Og prisen jeg må betale for alle prisene jeg får, er Stine Sofie. 

Det alvorlige utgangspunktet glemmer jeg aldri. Motivasjonen min er å hjelpe de barna som overlever volden, sier Ada Sofie, som er kjent for å gjøre PR-stunt for å samle inn penger til stiftelsen sin. Hun har gått på ski over Grønland, syklet Norge på langs og gått fra Trondheim til Oslo. I vår rodde hun «for en god barndom» sammen med et mannskap på 45 fra Grimstad til Oslo med anløp i 16 havner underveis. 

Malin Arntsen

Finalist i 2013

Malin kommer fra Rødøy, en liten øy på Helgeland med rundt 200 innbyggere. På skolen slet hun med lese- og skrivevansker og fikk så dårlige karakterer at drømmen om å studere jus forsvant. 

I stedet ble hun hjelpepleier, en jobb hun etter hvert fikk sparken fra for å være «for kreativ». Etter å ha gått til sak mot sykehjemmet hun jobbet på – og vunnet – satt hun igjen med 60 000 kroner. De bestemte hun seg for å bruke på å kjøpe den forfalne, nedlagte internatskolen, pusset den opp, og åpnet etter hvert Klokkergården, et lite hotell og restaurant. 

Pengene Malin har tjent har alle blitt investert i nye prosjekter på øya – blant annet en park, en eventyrskog, flere overnattingssteder, og en gjestehavn. Hun har dessuten startet en hudpleieserie basert på fiskeolje, laget sin egen kosmetikkserie, kleskolleksjon og smykkekolleksjon. Hun har investert og utviklet eiendom og gitt ut et par bøker. Hun skaper arbeidsplasser, engasjement og turisme på Rødøy – som ikke lenger er fraflytningstruet.

Den driftige damen jublet da hun ble fortalt at hun var nominert til Årets modigste kvinne 2013.

– Det var helt fantastisk. At noen utenfor så det jeg hadde jobbet med som noe flott og ville hedre meg på en slik måte, ja, det ga enda mer stå-på-glede og energi til å fortsette med det jeg brenner for, sier Malin.