Kanskje kan vi gå inn i det nye året med å tilgi noen som fremdeles tar opp en unødvendig stor plass i hjertet vårt. Vi skal ikke tåle at noen tråkker på oss, likevel kan vi tilgi menneskene som gjorde det. Ingen skal få lov til å gjøre deg liten, men du kan sette deg selv fri ved å tilgi. Hvis ikke er det som å drikke gift hver dag og tro at andre skal dø av det. Bitterheten sitter ikke bare inni hjertet ditt, men blir en del av utstrålingen din og tankene dine.
Jeg tenker at det å tilgi andre er en gave du kan gi – til deg selv! For når du ikke tilgir, blir du full av bitterhet. Tankene dine går i sirkel rundt hvordan ting skulle ha vært, hvordan det kunne ha blitt, hvordan det burde blitt. For da hadde alt vært mye bedre. Tankene dine blir igjen i fortiden, og du setter deg selv i en rolle som offer hvor du definerer deg selv ut fra dette. Det forurenser alle som er i ditt nærvær, for det er slitsomt å være i nærheten av en bitter person.
Å tilgi seg selv er å settes fri. Det er den aller største gaven du kan gi deg selv. For når du tilgir deg selv, og går ut av mønsteret som et offer for noe som har skjedd, kan du lage den fremtiden du vil ha. Da lar du deg ikke stoppe av den angsten eller de psykiske lidelsene som hendelser eller andre mennesker har påført deg. Og jeg tenker at det som er aller mest lammende, er skammen. For skammen stopper deg fra å være ditt fulle potensial. Du er en stjerne, og skammen er som et tykt støv som hindrer deg i å skinne. Men det støvet kan faktisk blåses bort med tilgivelse til deg selv. Du visste ikke bedre da det skjedde, og du kan hvile i vissheten om at du gjorde så godt du kunne.
Jeg opplevde overgrep som ung, og lurte på om det var riktig å tilgi noen som hadde gjort noe så stygt mot meg. Jeg vet hvem den ene er, at han bare er en telefonsamtale unna. Men jeg har ikke noe behov for å slå noen i brystet. Jeg tenker at de som har gjort noen urett, vet det selv, og de har sine demoner. Jeg vil ikke ha noen demoner i mitt liv, jeg vil tilgi og gå videre. Jeg vil ha engler i livet mitt, jeg vil ha det godt, og skal i hvert fall ikke ha en demon som er meg selv som saboterer livet mitt og stopper meg i å leve det på en måte som er bra for meg. Jeg velger selv å ødelegge det livet jeg har i dag om jeg gir for mye plass til de gamle tankene som ikke er sunne, og som saboterer min egen ro og glede.
Jeg har valgt å gå i terapi og bearbeide det vonde som har skjedd, for så å kunne legge det bak meg. For jeg vet at tilgivelse kun er mulig når vi klarer å gi slipp, og jeg mener vi kan tilgi alt – om vi ønsker det. Det som er mest magisk av alt, er om du klarer å kjenne om hendelsene faktisk også har ført med seg noe positivt. Jeg vet det kan høres både naivt og dumt ut, men kjenn etter hva disse tingene har gjort for deg. Om du hadde en mamma eller en pappa som ikke klarte å være gode foreldre, tenk på hva de har gitt deg som du kan være takknemlig for. De har gitt deg livet, og kanskje har de gitt deg gode gener og søsken
Kanskje har det du har opplevd, utviklet deg. Det positive jeg har fått ut av overgrepene jeg opplevde som ung, er at jeg har fått en mulighet til å hjelpe andre med lignende opplevelser, nettopp fordi jeg forstår dem. Det har gjort at jeg har fått en dybde, fordi jeg klarte å komme meg opp av den grøfta. Og når livet butter nå, blir det aldri så dypt og forferdelig som det var den gang. Jeg vet at jeg klarer å komme meg gjennom nesten hva som helst. Og på en rar måte har det gjort meg sterkere. Jeg må i alle fall velge å tilgi meg selv, fjerne den skammen som stopper meg fra å kjenne på glede og lykke – og være stolt av den jeg er og det jeg har klart.
Husk at det er et valg å tilgi, og du kan velge å gi den gaven til deg selv.
Gi slipp. Tilgi – LA GÅ!
