© Xenia Villafranca, privat

Lene Wikander i New York: Byen hvor alt kan skje

Når du drar på jentetur til New York med Unni Askeland, kan alt skje. Trikset er å lene seg tilbake og «enjoy the ride», sier Lene som mener byen er som skapt for en reise uten program.

Noe av det beste med å være journalist og utegående reporter, er alle de utrolige menneskene du får møte. Både mennesker som inspirerer og imponerer deg, men også folk som ryster deg til det innerste med sin ondskap og uvitenhet. I sistnevnte kategori kan jeg for eksempel nevne en leder av Ku Klux Klan som jeg intervjuet i Florida en gang, eller den religiøse sekten Aum Shinrikyo som løp rundt med elektroder på hodet og bombet T-banen i Tokyo med nervegassen Sarin, drepte 13 mennesker og skadet mange tusen i 1995. 

Å møte, snakke med og få titte inn i slike menneskers verden, kan ta troen på menneskeheten fra hvem som helst, hadde det ikke vært for at slike mennesker er i soleklart mindretall. De aller fleste du møter er rare, morsomme, fine, annerledes, helt vanlige eller helt unike. Jeg føler meg likevel privilegert som også har fått møte noe av det mørkeste som bor i oss mennesker. 

Den romerske komediedikteren Terentius Afer døde allerede i år 159, men blir for alltid husket for sine kloke ord: «Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.» Det er det jeg elsker med denne jobben; å få møte mennesker jeg aldri ville møtt eller oppsøkt hvis det ikke var for yrket mitt. Å få lov til å kjenne på følelser og tanker som noen ganger ikke bare er helt annerledes enn mine egne, men også strider mot mine absolutte verdier. Det er en måte å bli kjent med menneskene på, men også en måte å bli kjent med seg selv på. Og kjedelig er det i hvert fall aldri. 

© Privat

En av de minst kjedelige menneskene jeg har blitt kjent med gjennom jobben, må være Unni Askeland. Hun havner soleklart i kategorien «fin og helt unik». Vi dro på en skikkelig jentetur til New York. New York er Unnis andre hjemby og hun kjenner verdensmetropolen ut og inn. Når jeg selv arrangerer jenteturer hit til Zanzibar, der jeg har base nå, blir jeg gjerne litt oppgitt over folk som ikke gidder å lese programmet «fordi de bare vil oppleve og la ting skje». 

Det handler om at Afrika er et kulturelt utfordrende kontinent for de fleste norske damer, at det er nedlagt vanvittig mye arbeid i å sette sammen et program som skal gi dem helt sjeldne opplevelser, og at jeg ikke gidder å være sånn reiseleder med hatt som står der og svarer på spørsmål om når det er middag og lunsj tjue ganger om dagen.  

UNIKT REISEFØLGE: Kunstneren Unni Askeland har New York som sin andre hjemby. Ikke et kjedelig sekund med henne!

© Privat

Forskjellige reisemål krever forskjellige forberedelser. Som oftest lønner det seg alltid å lese seg opp på stedet man skal til, men det finnes soleklare unntak. New York er et slikt unntak. For i New York er nemlig intet menneskelig fremmed. Her kan alt skje og skjer hele tiden. Og har du et reisefølge som Unni Askeland i tillegg, er det egentlig bare å lene seg tilbake, «enjoy the ride» og la byen ta deg med storm. Det hjelper selvfølgelig med noen flasker champagne også.

Det var i hvert fall champagnen som fikk oss til å kapre en diger limousine etter å ha shoppet altfor trange, brukte hatter på verdens desidert mest imponerende bruktbutikk «Beacons Closet» i Brooklyn, og spist New Yorks mest italienske pizza på Robertas. Men etter å ha sett den lokale gatemoten der utrolig mange, unge damer kledde seg som våre egne bestemødre gjorde; med fornuftige sko, ubestemmelig hatt, kjole i terylen og kåpe med krage, klarte ikke Unni lenger å motstå fristelsen og kastet seg over en svart og hvit hatt på bruktbutikken.

Det var først da vi satt på Robertas etterpå at vi skjønte at hatten var altfor trang, egentlig skulle sitte mye lenger nedpå hodet og at den nå i stedet så litt mer ut som en sånn spiss heksehatt i eventyrene. Halvkvalt av latter og champagne veltet vi ut på gata der en limousine passerte, og før jeg visste ordet av det hadde Unni kapret den og vi var på vei inn til Manhattan igjen. 

ROJALT TREFF: Hos den norske konsulen var jeg høflig nok til å hilse på en annen sørlandsjente, kronprinsesse Mette-Marit.

© Privat

Etter det tok det ene bare det andre i noen dagers virvelvind av møter med mennesker, barer, gallerier og eksotiske sceneshow, før jeg til slutt befant meg på toppen av Manhattan i en skyskraper. Der arrangerte Norges konsul til New York en mottagelse for å fremme norsk design, og på vei for å hente meg et nytt glass champagne, løp jeg plutselig inn i Mette-Marit. Noenlunde godt oppdratt som jeg er, måtte jeg jo hilse, så da fikk jeg møtt Norges kronprinsesse langt hjemmefra også.

Det er sånne ting som bare skjer i New York og kun når du åpner opp, tar imot, slipper rattet og lar intet menneskelig være deg fremmed. Selv om det skulle være noe såpass fjernt fra deg selv som en nittenåring i bestemorhatt og kåpe, et burlesque-show med flammesprutende dansere – eller en kronprinsesse.

LATTER UNDER HATTEN: Trang og trendy hatt på «Beacons Closet» i Brooklyn fikk latteren til bruse med champagnen.

© Privat

LENES TRE TIPS TIL NEW YORK 

  • New York er enorm, ikke tro du skal rekke å se alt, dropp det meste og konsentrer deg om et par-tre bydeler, da blir opplevelsen mer autentisk. Noen av mine favorittbydeler er for eksempel Brooklyn, Harlem og Lower East Side. 
  • Mitt beste turist-triks for å få New York-feelingen intravenøst med bare én cocktail, er den snurrende skybaren til Marriott Hotel på Times Square. New York in an instant. Og da snakker jeg om utsikten. 
  • Dra på et show off-off Broadway. Min absolutte favoritt er burlesquesirkuset som er «The Box – Theatre of Varieties» på 189 Chrystie St, downtown.

Kanskje er du også interessert i...