© Trude Westby / NTB

Hadias nye liv: Tar med babyen på valgkamp

Med jevne mellomrom har Hadia Tajik undret på om på om politikken egentlig er hennes kall i livet. Ønsket om å bli mamma har derimot bare blitt sterkere med årene. Strevet med å bli gravid er det mest private hun åpner opp for i sin ferske bok.

11. desember 2020 av Tone Solberg

Hadia Tajik

Alder: 37

Bor: I Oslo. Pendler til hjemfylket Rogaland.

Familie: Gift med Kristian Skard, venter sitt første barn i januar. Kristian har en sønn på 22 år og en datter på 19 år fra et tidligere forhold. 

Yrke: Stortingsrepresentant for Rogaland, nestleder i Arbeiderpartiet og leder for justiskomiteen. 

Sosiale medier: Hadia Tajik (Facebook-side) og @HadiaTajik (Twitter). 

Aktuell: Har skrevet boken «Frihet. En politisk og personlig historie» (Tiden).

Stillferdig glir Arbeiderpartiets profilerte nestleder inn i en folketom Grand Café som nettopp er blitt ryddet etter frokostgjestene. Likevel er det rom for å bli servert en kopp te der hun setter seg ned i stolen som fotograf Trude har valgt for henne. I Stortinget er det debatt om det nylig fremlagte statsbudsjettet. Hadia er politikerkorrekt antrukket i mørk, flaskegrønn buksedress med atskillig lavere partyfaktor enn den hun er kritisert for å benytte på bokomslaget. Til en meningsutveksling som til dels har vært hatsk og ubehagelig har hun bare en kort kommentar: «Jeg håper debatten om coveret gjør at flere blir nysgjerrige på å lese innholdet». 

På vei til stortingskontoret er den feminine kontrasten en hvit topp som faller i myke folder ned mot brystet. Mens høyrehånden styrer tekoppen, hviler den venstre vennlig mot nederste del av den gravide magen. Hun som holder til her inne, omtales foreløpig som «Bolla». Termin for fødsel er rett over årsskiftet.

GLEDER SEG: Hadia gleder seg til å bli mamma på nyåret, men det har vært en lang og smertefull vei dit. 

© Trude Westby

Foranledningen for samtalen er Hadia Tajiks debut som forfatter. Boken har fått tittelen «Frihet. En politisk og personlig historie». Avisoppdateringer gjennom sommeren bedyrer at manuskriptet som ble sendt til trykk, absolutt ikke inneholder pikante avsløringer rundt partipampenes stridigheter gjennom de siste årene. Tajik skriver først og fremst om politikk, men med sin egen familiehistorie som bakteppe. Hun innrømmer at hun lenge lurte på om hun våget å løfte skrivegleden opp fra taler og kronikker og over i bokform. Det krever mot å bevege seg fra 3000 avmålte kronikktegn til en bok på mer enn 300 sider. Den indre kritiker stilte hele tiden spørsmål som «tør jeg gjøre det?», «hvem skal lese boken?» og «hvem skriver jeg for?». Smilet er varmt i store, brune øyne når hun gir kortversjonen av bokprosjektet: 

– Jeg var fast bestemt på at det ikke skulle bli en selvbiografi. For å fortelle om sitt liv må man være eldre og ha opplevd mer enn det jeg har gjort i mine 37 år. Mitt ønske var å skrive en politisk bok om saker jeg selv mener er viktige, men med bredere nedslagsfelt enn de som til daglig sysler med politikk. Håpet er å treffe lesere som er interessert i hvordan det går med landet vårt. For at boken ikke bare skulle bli side opp og side ned med politiske argumenter, valgte jeg en klar – og personlig – fortelling som en rød tråd. Mitt eget liv og familiehistorie er bakteppet i en bok som spenner over et bredt register av politiske temaer. 

VORDENDE MOR: – Mitt eget liv og familiehistorie er bakteppet i en bok som spenner over et bredt register av politiske temaer, sier bokaktuelle og kommende mamma, Hadia Tajik.

© Trude Westby

I de kortene Hadia Tajik fikk utdelt fra starten av, var det lite som pekte mot den politiske stigen hun raskt har klatret oppover de siste 15 årene. Etter noen år i Stavanger, hvor faren arbeidet som sveiser og moren i hermetikkindustrien, flyttet de til det vesle tettstedet Bjørheimsbygd. Der åpnet de Ali kolonial. Fordi det snart viste seg at butikken ikke ga tilstrekkelig levebrød til en familie på fire, var det moren som drev den. Faren gjenopptok jobben som sveiser. 

Både Hadia og storebroren måtte ta sin tørn i butikken fra de var ganske små. I rolige stunder kunne Hadia sitte på en pappeske og lese i blader hun fant i hyllene. Der åpnet det seg en verden utenfor den vesle bygda som i hennes oppvekst lå en fergetur unna storbyen Stavanger. Først i 2019 fikk de veiforbindelse med fastlandet. I tenårene ga den vesle bygda med sine rundt 350 innbyggere også den skoleflinke Hadia en «fucking-Åmål»-følelse. Etter å ha gjennomført videregående på Tau, var hun glad for å kunne flytte til Stavanger og ta fatt på journaliststudiet på det som på den tiden var Høgskolen i Stavanger, men nå har fått status som universitet. 

– Som voksen tenker jeg at jeg ikke kunne ha vokst opp på et bedre sted, sier hun.

KULTURMINISTER: Hadia som nyutnevnt kulturminister på Slottsplassen med statsminister Jens Stoltenberg i 2012. F

© NTB

– For meg er det å ha en bakgrunn fra utkantNorge en like viktig bagasje som det å ha foreldre fra et annet land. Erfaringene fra hjembygda har gitt meg perspektiver som gjør at jeg lett kjenner igjen problemstillingene når jeg reiser rundt i Norge, og kanskje særlig i nord. Jeg kan skjønne hvordan politiske beslutninger fra sentralt hold endrer livsgrunnlaget, tar makten over menneskers liv og gjør fremtiden usikker. Det er en økende misnøye der ute. Et av mine mål som politiker er å bringe beslutningene nærmere de menneskene de angår. Politisk bevisst ble Hadia Tajik som 16-åring. Da meldte hun seg inn i AUF. Det var partiet hun som tenåring fra distrikts-Norge kjente seg mest hjemme i. På møtene traff hun likesinnende som mente at politikk kunne gjøre forskjell. Likevel ble hun aldri en del av kjernen i AUF. Hun smiler: 

– Jeg kom tross alt fra et miljø hvor det var ugreit å reise på leir hvor jenter og gutter bodde tett sammen. Utøya med sin kjærlighetssti kunne ikke bli en del av min politiske ungdomstid. 

LEDERKVARTETTEN: Temperatur under Arbeiderpartiets landsmøte i 2017. F.v. Leder Jonas Gahr Støre, generalsekretær Kjersti Stenseng og de to daværende nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske.

© NTB

Etter å ha fullført studiene i Stavanger, dro Hadia til Oslo. Der jobbet hun blant annet som vikar i Aftenposten og meldte seg ut av AUF. Som journalist ønsket hun å være politisk uavhengig. Et behov for ikke bare å stille spørsmål på journalisters vis, men også å bli tryggere på svarene, førte henne til jusstudiet. Det var mens hun tilbrakte mye av tiden på lesesalen i universitetets urbygning i Karl Johans gate at Bjarne Håkon Hansen, statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ringte og spurte om hun kunne tenke seg oppgaven som politisk rådgiver. 1. desember 2006 ble hun ansatt, men innrømmer at det ikke skjedde uten grubling og grundige overveielser. Da spørsmålet kom, ante hun knapt hva tittelen «politisk rådgiver» innebar. Hun skjønte snart at det handler om å komme med innspill, gjøre sjefen bedre og innimellom opptre som djevelens advokat. Samtidig sa magefølelsen henne at hun måtte strekke seg dit. Som hun sier: 

– Sa jeg nei denne gangen, visste jeg at jeg aldri ville bli spurt på nytt. Dette var min sjanse til å ta et steg inn i politikken på høyt nivå. Journalistikken var det alltids en mulighet til å vende tilbake til. Etter det første engasjementet i regjeringsbygget skulle «engang-i-livet»-mulighetene komme til å stå i kø. I 2008 ble hun politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg, som tre år senere utnevnte henne til kulturminister i sin andre regjering. 29 år gammel ble hun den yngste statsråden noensinne, og den første muslimen. I 2015 ble hun valgt til en av to nestledere i Arbeiderpartiet, og er i dag leder av justiskomiteen på Stortinget. Som politiker har Hadia Tajik ikke minst utmerket seg med en nesten utrettelig arbeidskapasitet. Hennes døgn har flere timer enn for de fleste. 

Likevel har det å få barn og stifte familie aldri sluppet taket. I boken røper hun at hun allerede før hun traff sin nåværende mann, undersøkte mulighetene for å få frosset ned egg med tanke på å få sitt eget barn. Hun led av tilstanden endometriose, altså livmorslimhinnevev i bukhulen, og visste at det ville bli vanskelig å bli gravid. På den tiden kunne kvinner få frosset ned egg av medisinske grunner. Legen rådet henne til heller å få assistert befruktning, raskt. Da hun sommeren 2018 ble kjæreste med den tidligere Dagens Næringsliv-journalisten Kristian Skard, og var sikker på at det måtte bli de to, sto familieforøkelse øverst på ønskelisten. Hun visste at den veien kunne bli lang å gå – og at det hastet. 

Hvor mange IVF-forsøk hun har vært igjennom før den lille «Bolla» festet seg i livmorveggen, vil hun ikke røpe, der hun som fornøyd gravid drikker sin formiddagste og velvillig lar seg både utspørre og fotografere. Men hun vedgår at det har vært en lang og smertefull reise, både fysisk og psykisk. En av gangene opplevde hun at de nedfrosne eggene ikke hadde tålt opptiningen. Dette fikk hun beskjed om samme morgen som det befruktede egget etter planen skulle settes inn. Så langt nede i kjelleren har jeg sjelden vært, minnes hun. 

– Jeg måtte virkelig dra meg selv i nakkeskinnet for å bevege meg videre. 

BOKAKTUELL: Boken «Frihet. En politisk og personlig historie» kom i høst. Tiden, 379 kr.

© Tiden

Det siste – og vellykkede – forsøket ble gjennomført i april. Da var landet brått blitt stengt ned på grunn av Covid-19. Hadia Tajik og andre sentrale politikere hadde sittet i nesten døgnkontinuerlige forhandlinger for å forberede økonomisk kompensasjon for de mange som ble rammet av nedstengningen. Det var en nesten uvirkelig situasjon, forteller hun. 

– Hjemturen gjennom folketomme bygater ga en følelse av apokalypse. I møterommet satt vi seks–sju stykker med lang avstand mellom oss. Vi spiste pausemat med engangshansker for ikke å komme borti andre pizzastykker enn de vi selv forsynte oss med. Samtidig kjente jeg meg privilegert. Jeg hadde en jobb og en inntekt. Så mange ble permittert eller sto i fare for å bli det. De økonomiske ettervirkningene av pandemien vil det ta lang tid før vi har oversikt over. Mange vil nok risikere å bli utstøtt fra arbeidslivet for alltid.

At finanskomiteens leder var inne i sitt siste og avgjørende prøverørsforsøk, var det ikke andre enn nærmeste familie og to nære medarbeidere som visste. Jeg måtte beskytte meg selv, forklarer hun. 

– Jeg orket ikke tanken på å måtte forklare hvor smertefullt dette var. Mange ville nok spørre, og ganske sikkert av omsorg, men jeg ønsket ikke å gjøre flere delaktige i denne prosessen. Det kjentes egoistisk at de jeg jobbet tett sammen med, skulle ta for mye hensyn til meg. Vi var der for å finne gode løsninger på krisepakker. 

Psst... Slik lærer du deg å takle motgang!

BLIR FORELDRE: Hadia og ektemannen Kristian Skard venter barn på nyåret. 

© NTB

To uker etter at egget var satt inn, hadde hun fått som dato for en graviditetstest. Så lenge orket hun ikke vente. En morgen hun kjente seg i dårlig humør uten å ha noen grunn til det, snek hun seg til å ta den første testen. Krysset var svakt lyseblått. Hun ler når hun tenker tilbake: 

– Jeg kunne ikke helt å tro på resultatet og tok flere tester. Krysset ble mørkere for hver gang. Gjennom svangerskapet har formen vært alminnelig bra. Riktignok har hun hatt sin dose av kvalme og trøtthet, men det har ikke et sekund fått overskygge gleden over at de lyktes til slutt. I de lange månedene med forgjeves IVF-behandling hadde ektefellene snakket mye om hva de skulle gjøre hvis det ikke gikk og håp og smerte hadde vært til ingen nytte. Ektemann Kristian lovet henne at hun da i hvert fall skulle få den lille hundevalpen hun ønsket seg som trøst. I stedet kan de vente på at ei lita jente kommer til verden en foreløpig ukjent januardag.

På spørsmålet om hvilke forventninger hun har til det å bli mamma, rister hun litt lattermildt på hodet:

– Jeg har hatt så mye fokus på det å bli gravid at jeg har tenkt lite over hva som vil skje når den lille kommer til verden. Livet som småbarnsfamilie har jeg ikke reflektert særlig over. Men Kristian har to voksne barn. Han har gjort dette før og er trygg og fin. Alt jeg ikke kan om babyer, kan han. Kristian og babyen skal følge med når vi i mai starter valgkampen og skal reise rundt og møte velgerne. 

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...