Nå er snart «Kompani Lauritzen: Tropp» tilbake i en helt ny versjon
Det blir med en liten vri på konseptet når enda et sett med deltakere skal gjennom befalets knallharde regime på TV 2-skjermen i høst.
«Kompani Lauritzen: Tropp 4»
Til høsten vender det populære programmet «Kompani Lauritzen: Tropp» tilbake.
Men denne gangen skal unge voksne møte oberstens strenge militærregime – sammen med en av sine foreldre.
Gjennom et utfordrende program preget av disiplin, tøffe øvelser og ærlige tilbakemeldinger, får deltakerparene muligheten til å oppleve mestring, styrke samholdet og knytte tettere bånd. Og kanskje oppdager de også ukjente sider ved seg selv.
Som alltid er befalet opptatt av at rekruttene skal forlate kompaniet som bedre versjoner av seg selv. I denne sesongen håper de i tillegg at foreldre og barn får et sterkere og mer fornyet forhold.
Trygve Rønningen som er programredaktør lover en sesong som vil treffe seerne rett i hjertet, skriver TV2 i en pressemelding.
– «Kompani Lauritzen: Tropp 4» har en ekstra dimensjon. Det at de unge voksne her må takle de tøffe utfordringene sammen med en av sine foreldre, skaper en helt unik dynamikk. Det er sterkt å se hvordan de både pusher og støtter hverandre, tør å vise sårbarhet og kanskje opplever at rollene byttes litt om. Og selv om rammene er ekstreme, tror vi mange vil kjenne seg igjen i samspillet som oppstår mellom foreldre og barn. Årets sesong er full av varme, humor og overraskende øyeblikk som garantert vil berøre seerne, sier Rønningen.
Her er deltakerne i «Kompani Lauritzen: Tropp 4»:
Sebastian Vobes (sønn) og Simon Vobes (far)
Sebastian Vobes (27) er låtskriver og bor i Oslo. Han ser frem til et eventyr med pappa Simon, og ønsker å teste egne grenser, både fysisk og psykisk. Han håper også han kan bli tryggere i hvem han er i relasjonen med faren.
– Jeg gruer meg mest til å møte meg selv i døra. Møte en Sebastian som er sulten, trøtt og sliten, og finne ut hvem han er da. Jeg har også en frykt for å skuffe pappa og meg selv når jeg opplever nederlag. Jeg ser heller ikke frem til møtet med det militære regimet, jeg reagerer generelt ganske dårlig på voksenkjeft.
Simon Vobes (57) er virksomhetsarkitekt og bor på Kolbotn, og forteller at for han er det spesielt at han får dele denne krevende og intense opplevelsen med sønnen Sebastian.
– Det å gå inn i noe så krevende sammen, far og sønn, gir opplevelsen en helt annen dybde. Jeg vil vise ham, familien og kanskje også min egen generasjon, at man aldri blir for gammel til å vokse, lære og kjenne på ekte mestring. Jeg gruer meg likevel til å miste kontrollen og bli konfrontert med egne svakheter – både fysisk og mentalt. Jeg frykter også at jeg ikke skal klare å stå stødig når det virkelig stormer, særlig med tanke på at Sebastian også er der. Å vise sårbarhet foran sin egen sønn er sterkt, men det kan også være skummelt.
Emilie Srow (datter) og Manjit Srow (far)
Emilie Srow (20) jobber som barnehageassistent og bor i Odda. Hun håper deltakelsen vil gi henne mer tro på seg selv og hjelpe henne med å finne ut hvem hun egentlig er. Hun ønsker også at opplevelsen skal bidra til å styrke forholdet til faren.
– Målet med deltakelsen er å finne meg selv, og å få en bedre relasjon til pappa. Jeg gruer meg mest til å ikke vite hva som skal skje til enhver tid, og det å ikke kunne trekke seg litt tilbake hvis jeg ønsker det. Jeg kommer også til å savne venner og familie under innspillingen.
Manjit Srow (56) er mekaniker, bor i Odda og ser på «Kompani Lauritzen: Tropp 4» som en unik mulighet til å bygge et tettere forhold til datteren.
– Den aller viktigste grunnen til at jeg ønsker å delta på «Kompani Lauritzen: Tropp 4» er ønsket om å få en bedre relasjon til min datter, at vi rett og slett skal få et tettere forhold.
Alexandra Nyquist (datter) og Tina Nyquist (mor)
Alexandra Nyquist (21) bor i Asker, er jusstudent og hennes hovedmål med deltakelsen er å overvinne sin indre kritiker. I tillegg til dette ønsker hun å finne ut hva som bor i henne.
– Jeg ønsker å delta av flere grunner. Jeg var blant annet ikke i militæret, så jeg tenkte at jeg hadde godt av en lignende opplevelse. Jeg lever godt, og tar som regel letteste motstands vei. Jeg ville kjenne på å ha det tøft og lære å kjenne meg selv på en annen måte. Men mest av alt meldte jeg meg på fordi jeg er min egen største kritiker, og ødelegger ofte for meg selv. Jeg håper å bli flinkere til å snakke pent til meg selv, kjenne på stolthet, men også lære at det er greit å ikke få til alt.
Tina Nyquist (54) bor i Asker, er Cellebiolog/hjemmeværende og tror alle som kjenner henne får kaffen i halsen når de leser at akkurat hun skal være med på dette. Årsaken til at hun i det hele tatt er med er datterens gode overtalelsesevner.
– Livet mitt har alltid vært behagelig og jeg hater å komme ut av komfortsonen. Jeg har aldri kjent på den berømte kjelleren – hvem blir jeg da? Klarer jeg å takle det? Dette er spørsmål jeg er nysgjerrig på å finne ut av. Samtidig er det jo utrolig at Alexandra og jeg nå får en uforglemmelig opplevelse sammen som vi ellers aldri ville fått.
Ada Hermine Pettersen (datter) og Richard Pettersen (far)
Ada Hermine Pettersen (21) er grunnarbeider, bor i Rakkestad og vil vise Forsvaret hva de gikk glipp av da de avviste henne på grunn av ADHD-diagnosen. Hun håper også at deltakelsen vil hjelpe henne og faren med å samarbeide bedre.
– Jeg ønsker å vise Forsvaret hva de takket «nei» til bare på grunn av at jeg har ADHD. Jeg gruer meg mest til å dykke under isen, da det er en frykt jeg har i tillegg til klaustrofobi.
Richard Pettersen (48) er bonde og anleggsgartner, bor i Rakkestad og ble med på «Kompani Lauritzen: Tropp 4» for å støtte datteren, og håper å lære seg å stole mer på henne og gi henne mer rom til å vokse.
– Målet med deltagelsen er å bli flinkere til å la Ada få gjøre ting på egenhånd, og ikke passe på hele tiden. Jeg vil lære meg å la henne feile og «knote» litt før jeg bryter inn for å hjelpe. Jeg gruer meg mest til alt som har med høyder å gjøre, og den største frykten er fallskjermhopp.
Christina Müller (datter) og Nina Christine Müller (mor)
Christina Müller (22) er vernepleierstudent, bor i Sarpsborg og er tydelig på at verken hun eller moren er typiske friluftsmennesker, og forventer et kultursjokk i møte med det militære regimet. Hun gleder seg til å se hva de kan oppnå sammen når de presses til det ytterste.
– Mamma og jeg ler jo litt av de som frivillig er ute i naturen, bader i isvann og går masse fjellturer. Vi er jo ikke akkurat de typene selv, så vi vet jo at det florerer av utfordringer for oss der inne. Derfor blir det å kunne stå sammen i møte med alt det ukjente og se hva vi faktisk er i stand til når det ikke finnes en annen utvei, en utfordring vi vil hive oss ut i sammen.
Nina Christine Müller (52) er regnskapsfører, bor i Sarpsborg og heller ikke hun er en friluftsentusiast, og ble overtalt av datteren til å delta. Hun ser på «Kompani Lauritzen» som en måte å overvinne sine største frykter.
– Siden vi begge har alle forutsetninger for å mislykkes, tenkte jeg at jeg måtte kaste meg på utfordringen likevel. Mest for å bevise for meg selv og andre at jeg kan komme meg gjennom noen av de største utfordringene mine – som er kulde, kaldt vann, sult og egentlig redsel for det meste. Jeg gruer meg absolutt mest til fallskjermhopp og baklengsstup. Jeg har også høydeskrekk og helt ekstrem klaustrofobi, så her er det mye som kan bli i overkant utfordrende!
Linuz Bækken (sønn) og Espen Bækken (far)
Linuz Bækken (25) er lærling som kjølemontør, bor i Hobøl og ønsker å bytte ut trener- og spiller-dynamikken mellom ham og faren med et ekte far og sønn-forhold, og innser at han må lære seg å forstå konsekvenser.
– Pappa og jeg har alltid hatt et slags spiller- og trener-forhold etter at pappa var ishockeytreneren min i mange år, så håpet er å bedre relasjonen oss imellom. Vi glemmer kanskje å vise kjærlighet, det blir liksom mer slenging med leppa og kommentarer. Det jeg frykter mest, er å ikke klare ting jeg så breialt har hevdet er enkelt når jeg har sett det på TV.
Espen Bækken (58) erpProsjektleder, bor i Oslo og hevder spøkefullt at han ikke hadde noe valg om å delta eller ikke, siden han ble påmeldt av sønnen Linuz. Han er likevel fast bestemt på å holde ut lengst mulig for Linuz sin skyld.
– Mitt mål er å holde ut lengst mulig for Linuz sin skyld, siden det er han som har mest nytte av å delta. Jeg gruer meg aller mest til fallskjermhopp, det ser jeg ingen grunn til å gjøre. I tillegg er det å gå uten mat over lengre tid noe jeg ikke akkurat gleder meg til å prøve.
Tiril Sandtorp (datter) og Thomas Andreassen (far)
Tiril Sandtorp (19) bor på Mysen, er soldat i førstegangstjeneste og håper at deltakelsen i «Kompani Lauritzen» vil bidra til å styrke relasjonen til faren.
– Målet er at ting som har skjedd tidligere ikke skal definere vår fremtid sammen. Jeg ønsker rett og slett å bygge en trygg og god relasjon til pappa som voksen, og å føle at han er der for meg, helt på ekte. Det jeg er mest spent på, er hvordan vi vil takle stressende situasjoner, spesielt når vi begge er sultne, slitne og kalde.
Thomas Andreassen (44) er storkundeansvarlig, bor på Auli og ønsker å vise datteren Tiril – og seg selv – at han kan takle utfordringer og være en stødig far.
– Jeg har et håp om at opplevelsen skal gi oss en dypere nærhet til hverandre. Så ønsker jeg å lære mer om meg selv og hvordan jeg takler ekstreme situasjoner med min fysikk og fysiske utfordringer. Jeg ønsker også å gå utenfor komfortsonen som jeg har dyrket alt for lenge, i hvert fall på det private plan. Jeg er særlig spent på hvordan den fysiske formen min vil skape utfordringer, og hvordan jeg vil fremstå når jeg har gått for lenge uten mat og er skikkelig sliten.
