Historien om Gro Harlem Brundtland er høstens største dramaserie

Makta

Premiere 29 oktober 2023 på NRK.

Etter det siste året skjønner vi at norsk politikk med vennetjenester og maktspill kan være spennende grunnlag for en dramatisering.

Tv-serien «Makta» går tilbake til 70-tallet, hvor alle disse ingrediensene er med i tillegg til den helt spesielle, historiske og banebrytende politikeren Gro Harlem Brundtland. Hun som ble Norges første kvinnelige statsminister i 1981, og kjent verden over for å ha med åtte kvinnelige regjeringsmedlemmer i en regjering på 15.

I «Makta» er det tilblivelsen av politikeren Gro vi følger. Den sosialt engasjerte legen som plutselig havner i en politisk maktkamp. Da Gro selv hørte om tv-serien, sa hun til Dagsavisen: «Jeg kan ikke stoppe at noen lager film om meg. Men det er jo veldig viktig hvem som skal spille meg, i så fall! Det må jo være en som på en eller annen troverdig måte kan avspeile min personlighet.»

For et press! Kathrine Thorborg Johansen er 33 år gammel og har jobbet både på Trøndelag Teater, Det norske teatret og Nationaltheatret, i tillegg har hun hatt roller i tv-serier som «Heimebane», «Post Mortem» og filmen «Skjelvet». Rollen som Gro er nok likevel hennes største, med hele 12 timelange episoder.

Året er 1974, men «Makta» er kult nok filmet rundt i dagens Oslo. Arbeiderpartiet er i krise med maktkamper og lekkasjer. Alkoholen flyter og partileder Reiulf Steen og statsminister Odvar Nordli er i konflikt. Gro Harlem Brundtland, som er lege, blir veldig overrasket når statsminister Trygve Bratteli spør om hun ville tre inn i regjering. De trenger en kvinne fordi det er kvinneår året etter. Gro blir tilbudt det dengang mest ubetydelige departementet – det helt nye miljøverndepartementet. Det viser seg å bli starten på en enorm politikerkarriere.

Da jeg skulle gjøre intervjuet med Kathrine, var det bare mulig å forhåndse to episoder, men for en start! Etter litt etablering blir det dramatisk, som jeg hadde regnet med, men mye morsommere og mer lekent enn det jeg kunne håpe på at historisk og politisk maktkamp skulle være.

Reiulf Steen, spilt av Jan Gunnar Røise, sliter i ekteskapet og med alkoholen. Arvid Engen, møbelhandleren og makt-fikseren fra Jessheim, spilt av Trond Espen Seim, løfter leken i serien og bryter den såkalte fjerde veggen når han snakker til kamera og tydeliggjør at dette er fiksjon, men kanskje ikke likevel?

Noen av rollene ligner på originalene, og andre gjør det ikke. Jeg elsker Nader Khademi som Einar Førde, han ligner ikke i det hele tatt og når Gro kommer inn på skjermen gnistrer det. Så lik! Gro oppleves heldigvis ikke som en revysketsj fra 80-tallet. Kathrine Thorborg Johansen fremfører «Det må jeg bare ha sagt» og «Jeg vil gjøre det klinkende klart» helt naturlig.

Så når jeg ringer Kathrine Thorborg Johansen er det sjokkerende hvordan stemmen i mine ører er blitt til Gros. Det er ikke bare raspen, men Kathrine snakker bestemt, med tydelige konsonanter, og hører jeg en ørliten stakkato der også?

– Ha-ha! Jeg har sett ganske mange timer med opptak av Gro og virkelig jobbet med å ligne, men vi har kanskje litt lik stemme i utgangspunktet også? Stemmen til Gro i virkeligheten forandret seg veldig mye i løpet av årene som politiker. Da hun begynte, hadde hun mye lysere pitch og var litt mer nølende, men det er vel naturlig å snakke mer bestemt med autoriteten som kommer med erfaring og at stemmen kanskje legges litt ned med den tryggheten.

Jeg var jo redd for revysketsj-Gro, siden «Makta» også er satire.

– Ja, det kan fort vippe over, det har vært veldig viktig for meg at jeg ikke skulle gjøre en parodi. Spesielt fordi Gro er et så tydelig menneske, med karakteristisk måte å snakke og å være på, var det en skikkelig balansekunst. Og selv om vi lager vår versjon av Gro, ville jeg gjerne finne en gjenkjennbar kjerne som folk kjenner igjen, som den ekte Gro også har. Særlig fordi dette er en karakter som ligger langt fra meg selv, var jobben veldig spennende.

Hva tenkte du da du hørte om serien?

– Herreminhatt, det kan bli kult! tenkte jeg, men var sikker på at jeg var for ung til å spille Gro, for jeg regnet med at de skulle portrettere hennes mest spennende politiske år som statsminister, som kanskje kommer litt senere på 80-tallet. Da det viste seg at Arbeiderpartiet egentlig har hovedrollen i denne serien, og at den handler om maktspillet innad i partiet og et litt kritisk blikk på det, og tilblivelsen av politikeren Gro, passet jeg plutselig aldersmessig likevel.

Gro har jo selv sagt at det var viktig hvem som skulle spille henne?

– Ja, jeg måtte screenshotte det og legge det ut på insta. For en legendarisk ting å si! Og for et skummelt utgangspunkt for meg! Sjelden har jeg hatt så lyst på en rolle. Jeg kjente det i hele kroppen og skjønte at dette er sånn som kommer noen få ganger i livet. Det har vært noen roller jeg har hatt veldig lyst på før, men ikke fått, så nå var jeg sikker på at det ville skje igjen. Jeg måtte ha flere auditions, blant annet med Jan Gunnar Røise, som spiller Reiulf Steen. Han er jeg skikkelig fan av, så jeg var starstruck og full av nerver. Dette er det mest krevende, men også morsomste jeg har gjort noen gang.

Hvordan husker du Gro?

– Jeg var jo 6 eller 7 år gammel da Gro gikk av i 1996 og det er kanskje bra at jeg ikke husker henne så godt. Da tror jeg nesten ikke jeg hadde klart å skulle portrettere henne. Ærefrykten kunne fort blitt for stor. Alle som fikk vite at jeg skulle spille Gro, hadde plutselig veldig behov for å fortelle meg om sitt forhold til henne eller noe hun hadde gjort eller sagt. Det var rørende at så mange har følt seg nær henne eller at hun virkelig har hatt betydning for så mange.

Gro er jo helt spesiell, med den kapasiteten hun hadde, styrken og energien. Fire barn hjemme, sitte som statsminister og samtidig lede Brundtlandkommisjonen for miljø og utvikling i hele verden. Hvordan er det mulig, liksom?! Hun er rett og slett et utrolig fascinerende menneske som ikke ligner på noen jeg har vært borti eller kjenner. Alt ved henne er liksom ekstraordinært.

Hva tror du gjorde henne ekstraordinær som politiker?

– Det er lett at det blir litt banalt, men i løpet av de første årene som jeg har lest mest om, så vil jeg si hennes voldsomme energi, pågangsmot og kapasitet. Hun kunne sette seg inn i enorme mengder med kunnskap og fikk masse tillit fordi hun visste hva hun snakket om. Hun kjempet uredd for sine saker, og det som ung kvinne å orke og klare å stå i motstand, er imponerende. Jeg tenker ofte på henne som emosjonell, men ikke følsom, som kanskje er en fordel. Hun kjemper mer for sakene enn seg selv, om det gir mening. Hun sier rett ut hva hun mener, og er god med folk. Og glad i folk. Naturligvis er det også symbolverdien av at hun var den første og yngste kvinnelige statsministeren i Norge og Norden. Og etterhvert også evnen til å samle partiet, høre alles meninger, styrelandet gjennom nedgangstider og samtidig lede Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, men det er jo bare noe av det!

Har du snakket med Gro?

Nei, det er et bevisst valg. Dette er jo en satire, og det å møte henne kunne blitt litt for personlig. Det hadde kanskje vært noe annet om serien handlet mer om henne privat og ikke som politiker.

Serien er basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse. Ryktene sier at du har god oversikt over hva som er sant og hva som er fiksjon?

– Vel, jeg leste en del biografier og politisk historie og har sett opptak av valgsendinger, debatter og lest intervjuer og gamle aviser, så jeg vet i hvert fall hva vi i serien har funnet på. Jeg følte selv at det var verdifullt å gjøre litt grundig research, slik at det var lettere å «gå vekk» fra virkeligheten i en opptakssituasjon. Ut fra den reseachprosessen er jeg kommet ut som et mye mer politisk interessert og engasjert menneske.

Jeg ville tenkt noe av det var kjedelig?

Nei, jeg vil si det motsatte av kjedelig. Det er kjedelig frem til man setter seg godt inn i det, for da er det plutselig høy dramatikk. Det jo de som skal styre hvordan vi har det, og så er det så mye intriger og maktspill. Når man skjønner at dette har med oss å gjøre og hvordan våre liv blir, så er det også mye mer spennende.

Gro var lege og du kommer fra en lege familie, men valgte skuespilleryrket. Hvorfor?

– Jeg har vokst opp med respekt og fascinasjon for legeyrket fordi det er så mange i familien som jobber i helsevesenet. Men jeg har aldri følt noe press om å gå den veien. Jeg leste mange bøker som barn, og elsket å forsvinne inn i historiefortelling. Da jeg begynte å spille teater på videregående, ble jeg bitt av den basillen. Jeg kom inn på Teaterhøgskolen som ganske ung, hadde ikke rukket å begynne på en annen utdannelse, men er ikke sikker på om jeg hadde orket å stå i å prøve igjen år etter år for å komme inn der. Kanskje jeg hadde blitt noe annet da, gått en annen vei. Å være skuespiller er jo en uforutsigbar jobb, med mye usikkerhet og mange avslag. Det er lett å gå seg vill i en jobb som dette, så man må lære å kalibrere seg selv på en måte. Men i beste fall kan jo all den motstanden være bra, at man lærer seg selv å kjenne og velger å fortsette av de rette grunnene.

Hvordan har du det nå med skuespiller valget ditt?

– Akkurat nå har jeg det veldig bra med det! Makta var en produksjon helt utenom det vanlige som har føltes så meningsfylt, så da er jo svaret enkelt. Men jeg går stort sett en runde én gang i året hvor jeg tenker på å bli noe annet. Om det er verdt det liksom. All usikkerheten. Etter rollen som Gro og all politikken jeg leste meg opp på, gjorde det meg veldig interessert. Det var så gøy å forstå sammenhenger og se hvordan samfunnet er bygget opp, så da tenkte jeg på å utvide horisonten og ta noen emner i statsvitenskap, men så skar det seg fordi kursene var fulle. Ikke det at jeg hadde tenkt å bli politiker altså!