Jeg lytter frekt og uhemmet på bussen.
Forleden hørte jeg følgende:
– Og hva med sommerferieplanene deres, er de klare?
– Vi skal være hjemme i hele sommer. Vi vil ikke bidra til mer forurensing ved å fly, så vi har bestemt oss for å lage vår egen drømmehage i stedet.
– Å, så spennende, fortell!
– Finn-Erik skal snekre lysthus og sette opp drivhus, vi skal dyrke økologiske grønnsaker, squash og chili og både gule og grønne tomater. Finn-Erik skal mure opp en steinovn så vi kan steke pizza ute.
– Det høres jo bare så deilig ut!
– Ja, Finn-Erik er utrolig flink. Han har begynt å grave ut en dam som vi kanskje kan ha karper i, og vi skal ha et nattbed med bare hvite duftroser. Finn-Erik er inspirert av både de engelske og de japanske hagene, så det kommer til å bli en spennende kombo.
Den som lytter uhemmet må ha kontroll over bevegelsene sine. Jeg vred hodet langsomt som en øgle, lot som om jeg kikket tilfeldig ut av bussvinduet, mens jeg egentlig gransket de to kvinnene. Om de var venninner, naboer eller bare perifere bekjente kunne ikke jeg vite, men jeg vil tro at de var i midten av førtiårene. Den ene var korthåret, den andre hadde store øreringer og en imponerende hårmanke. Det var hun som styrte fortellingen:
– Finn-Erik synes ikke det gjør så mye at vi må slutte å fly. Han er jo litt eldre enn meg og har reist fra kontinent til kontinent, så han har latt seg inspirere mange steder. Vi skal ha en utevegg med portugisiske fliser, hvite og blå, noen av dem er antikke, og så skal vi ha en indiskinspirert daybed og det tror jeg også blir en spennende kombo.
Hjelp, spennende kombo sagt to ganger på to minutter, når begynte folk egentlig å la det gå inflasjon i uttrykket spennende kombo, lurte språkmennesket i meg. Og når går uttrykk som spennende kombo over fra snikskryt til skryt og videre til skryteskryt? Dette lurte jeg på, mens lytteren i meg fikk behov for øreklokker, fordi jeg ble begynte å få nok av den godeste Finn-Erik som også, med tanke på fjorårets hetesommer, hadde tenkt å lage en egen skyggeplass med et hvitt seil over de nye kurvstolene og den gamle buddhafiguren.
– Hvor fant du egentlig ham?
– Buddhaen. Den er ikke min, den er noe Finn-Erik hadde med seg fra ... Ja, fra Seychellene, tror jeg.
– Ja, men hvor fant du Finn-Erik?
– Hvor tror du?
– På Tinder?
Akkurat da brøt bussjåføren inn med beskjed om at det var omkjøring på grunn av gravearbeider rundt byggingen av det nye Munchmuseet og jeg gikk glipp av svaret. På holdeplassen etter gikk de to kvinnene av, gjennom bussvinduet kunne jeg se at den lyse med hårmanken snakket og gestikulerte, mens den korthårete nikket og nikket.
Jeg ble sittende med en følelse av dels å være invadert, dels å være snytt. Jeg kjører aldri buss uten å ha med meg bok. Denne gangen hadde jeg «Sommerlys. Og så kommer natten» av den islandske forfatteren Jon Kalmar Stefansson. Det er en mildt sagt gripende roman om ulike typer menn. Politimannen Jonas som helst vil studere og mate fugler. Fabrikkdirektøren som neglisjerer sin kone til fordel for gamle, latinske skrifter. Eller Bendik, den ensomme bonden som endelig finner kjærligheten, før han mister den på så fryktelig vis at leseren vil rope nei, nei, for så å kjenne hvor skjørt og rikt livet er.
Les Stefansson, sier jeg til meg selv og andre. Les Stefansson og la deg oppsluke av hans fortellerglede og hans univers. Det har vært mitt litterære sommer-motto til nå, men der satt jeg altså på bussen og kjente at litteraturen var danket ut av det eneste som kan overgå litteraturen. Den eventyrlige virkeligheten.
Hvor fant kvinnen på bussen en mann som Finn-Erik?
Er Finn-Erik virkelig eller er han et fantasiprodukt?
Er Finn-Erik høy og mørk? Er han solbrun hele året? Er han pratsom eller taus? Drikker han for mye Møllers Tran eller er han ganske alkoholisert? Er Finn-Erik øm og munter, eller kan han bli sint og stum? Er Finn-Erik et funn av en hagemann eller er han typen som snart holder på å bli sprø av å bli kommandert rundt? Er Finn-Erik i ferd med å oppleve noe av det kjipeste en mann kan oppleve, å bli en praktisk innretning i en overenergisk kvinnes hode? Har Finn-Erik allerede begynt å fantasere om en annen? Er han utro?
Ikke vet jeg. Og ikke vet jeg hva dere tror. Men jeg dro hjem til min lille bakhage, uten mer spennende kombo enn masse økologisk ugress og et hagebord jeg håper vi kan være flere rundt resten av denne sommeren.
