© Svein Finneide /Getty Images

Tove Nilsen: Bøker i lange baner

Bjørnson skrev at han valgte seg april og i teorien er jeg enig, våren er vakrest av alt, men som så mange må jeg heller hylle antihistamin-tabletter enn spirende løv. Det minst allergifremmende er blitt å besøke all verdens bokhandlere.

30. april 2019 av Tove Nilsen

I en stadig varmere verden starter allergisesongen tidligere og tidligere, allerede nå har jeg badeskapet fullt av piller, sprayer og øyedråper. Jeg vet at fortauene snart blir gulstripete av pollen og at jeg til slutt må ty til fastlegen for å få kortisonsprøyte.

– Kortison er ikke bra, det har bivirkninger. Tror du ikke det er lurere med alternativ medisin, innvendte en venninne forleden.

– Akkurat nå satser jeg på skolemedisinen, sa jeg, før jeg ble tatt av nok et nyseanfall.

– Men det er viktig å være åpen for alternative behandlere, de er ikke bare ute etter å tjene penger eller å dempe enkeltsymptomer, de ser mennesket som en helhet, fortsatte venninnen min.

– Med all respekt for helhet, begynte jeg, men var ikke lysten på en diskusjon, derfor unnlot jeg å fortelle om den gangen jeg stilte med groteske øyne og allergiutslett til langt ned på halsen. Alternativ-behandleren, en blek ung mann som ærlig talt så nokså usunn ut, spurte om jeg hadde vurdert å begynne på et fløytekurs, siden fløytespill kunne dempe spenninger som førte til kroppslige reaksjoner. Den dagen fløytespill kurerer allergi, lover jeg å spise den hatten jeg ikke har og sporenstreks gå til innkjøp av både tverrfløyte og klarinett.

Foreløpig tyr jeg til den mer nøkterne fastlegen som nikker til at kroppen er en merkelig innretning, som misforstår naturen og tror at blomsterstøv er så skumle saker at den begynner å pumpe histaminer rundt i systemet så du i beste fall ser ut som om du har sminket deg til klovn.

– Du burde dra til steder hvor det nesten ikke vokser noe, enten til sjøs eller til fjells, råder fastlegen.

© Getty Images

Som tidligere år vet jeg hva jeg heller burde gjøre. Jeg må flykte fra naturen og inn i kulturen, i stedet for å gå fra fjellhytte til fjellhytte, kan jeg dingle fra bar til bar. Å nei, det kunne sikkert vært morsomt å fortelle om, men mitt bidrag til kunstnermytologi i den stilen er heller beskjedent. Jeg går i stedet fra bokhandel til bokhandel, både i fantasien og i virkeligheten. En av de mest berømte bokhandlene i verden er Notting Hill Bookshop som ble et pilegrimsmål for London-turister etter Notting Hill-filmen der Julia Roberts spilte en kjent filmstjerne som forelsket seg i bokhandleren, spilt av Hugh Grant.

Det er der Julia Roberts leverer den ikoniske replikken:

– After all ... I’m just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her.

På reise til byer er det alltid fint å oppsøke de beste bokhandlene. I Paris ligger Shakespeare & Co, hvor jeg dessverre aldri har vært, men hvor det må spøke, siden folk skryter på seg å ha møtt for lengst døde forfattere der. I New York ligger The Strand, hvor jeg heller ikke har vært, men hvor Patti Smith har jobbet. Og i Trastevere, Roma, ligger Almost Corner, med portrettet av Karen Blixen over hyllene. Dette er steder med boksamlinger som alle leseglade kan bli mo i knærne av, men du trenger ikke reise så langt for å oppleve unike stemninger. I Oslo, nærmere bestemt i Thereses gate, ligger Bislet Bok. En litterær hule og et skattkammer som til og med er beskrevet i en av romanene til John Irving. Er du først innenfor den døren, får du ikke lyst til å gå ut igjen, der finner du alt du kan ønske deg, eller gi til en leseglad venn.

Klimaet forandrer seg i skummel retning og livet kan til tider være hardt, men en bokhandel er og blir en fredelig oase. En bokhandel er et sted hvor de fleste av oss blir vennlig stemt mot hverandre mens vi blar i praktverk om fugler, hager eller katter. En bokhandel er et sted for å huske, ikke glemme. En bokhandel er et sted hvor hvem som helst kan lete etter historier som treffer både hjerne og hjerte. Som den reiseberetningen jeg aldri kan tilgi meg selv at jeg mistet, nettopp på en reise. I årevis har jeg lett og lett, i alle slags bokhandler, men hvor kunne jeg finne et nytt eksemplar?

I skattkammeret Bislet Bok, selvfølgelig.

På 1950-tallet dro Nicolas Bouvier og en kamerat fra Sveits til Afghanistan i en bil som stadig brøt sammen. Han fant på den tittelen som alle forfattere kan misunne ham: «Bruken av verden». Denne muntre og meditative beretningen om en 17 måneders langsom og lykkelig reise, anbefaler jeg alle som trenger et pusterom fra allergi og andre prøvelser.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...