© Johs. Bøe / Illustrasjon: Rune Markhus

Smarthet på rømmen

"Hvor rømmer du når livet er for skummelt?"

24. juni 2015 av Marthe Reienes

Det hendte jeg planla å rømme da jeg var liten, sannsynligvis inspirert av spennende barnebøker om folk på loffen, som vandret langs støvete landeveier med alt de eide i en liten skreppe på ryggen. Fra huset hvor jeg vokste opp kunne jeg så vidt se havet, så det naturlige var å bygge en flåte og rømme på den. Jeg øvde meg stadig på å sitte midt i sengen, uten å røre kanten, for best mulig å greie å holde meg på flåten og ikke falle i havet der skumle haier og sjøormer lurte. (Det er mye sjøorm ved jærstrendene, har jeg hørt). Hvor jeg skulle dra var ikke så viktig, bare det var bort.

Det var ikke det at jeg egentlig hadde noe å rømme fra; tilværelsen min var fin og trygg. Men i ny og ne ble jeg fornærmet over at foreldrene mine BESTEMTE ting over meg. Hvordan våget de, liksom.

Under et ullteppe på rommet samlet jeg troppene (lillesøster) og planla den dramatiske flukten i all hemmelighet og fordelte oppgaver. En skulle skaffe materialer til å bygge flåte av (lillesøster). En skulle samle inn tepper og lage matpakker (lillesøster). En skulle ha oversikt over prosjektet (meg).

Rømmeprosjektet strandet alltid av samme grunn: Skyss. Vi kom oss ikke til Borestranda for å sjøsette flåten uten å spørre foreldrene våre om å kjøre oss dit.

Rykk tilbake til start.

I disse dager rømmer jeg mest mentalt. Jeg flykter inn i musikken, i litteraturen, i vinen, i naturen, i yogaen og i tv-universet. Det hender jeg rømmer til Borestranda også, men nå uten flåte.

Men når jeg har behov for å rømme lenger bort, for å sette ting VIRKELIG i perspektiv, så rømmer jeg ut i verdensrommet.

Jeg trøster meg med filosofi og vitenskap, med kvantefysikk, med de ubegripelig store spørsmålene som hjernen min ikke ordentlig forstår. Hva kommer etter menneskene? Hvor slutter universet?

Jeg leser om stjerneeksplosjoner og om parallelle univers hvor tiden går baklengs. Jeg leser blogger som bruker avansert matematikk til å finne vitenskapelige svar på absurde og hypotetiske spørsmål. For eksempel: Hva ville skjedd om jorden begynte å snurre så fort at et døgn ville vart i et sekund? (Kort oppsummert: Alle dør.) Hva ville skjedd med jorden om alle menneskene plutselig forsvant? (Kort oppsummert: Brann, oversvømmelse og nye, interessante dyrekonstellasjoner). Hva skjer når energien i universet er brukt opp? (Kort oppsummert: Alle er døde for lenge siden)

Når alt deles opp i atomer og molekyler og stjernestøv så virker alt så deilig ubetydelig. Å rømme og drømme og distrahere seg selv er noen ganger den beste medisin.

Hvorfor rømmer jeg nå?

I kalenderen er det en rød sirkel rundt datoen som er tre dager foran meg. Kontroll på Radiumhospitalet. Jeg tror det skal gå bra. Men jeg vet ikke.

Frem til det finner du meg på en flåte i verdensrommet.

Skyss er ordnet.

 

Tara-journalist Marthe Reienes (36) ble en gang utfordret til å finne et ord i ordboken som inneholdt navnet hennes. Det ble ett treff: Smarthet. Etter endt kreftbehandling synes hun det ordet kler hennes nye livsvisdom. Se @smarthet på Instagram. 

 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...