Det er lett å miste troen på at våre handlinger betyr noe her i denne store verden. På at vi faktisk utgjør en forskjell her i verden. Nok til å tenke: « Det er ingen vits i å prøve engang!» Hvorfor skal vi gå ut av vårt gode skinn for å hjelpe andre, si de gode ordene når det trengs, være rause når vi egentlig ikke føler for det, smile når vi ikke nødvendigvis får det samme tilbake?
Vel. Grunnene er mange. For det første vil det gi deg følelsen av at du gjør noe bra for deg selv og andre. Det kan gi en økt følelse av mening og å leve i samsvar med verdiene dine.
Om Silje Torp: Alder: 43. Familie: To barn (7 og 10 år). Bor: På Nesodden utenfor Oslo. Aktualitet: Skuespiller, PT, mental trener og Tara-spaltist
Å være empatisk og raus er like mye noe vi gjør for oss selv, som for andre. Fordi det gjør oss godt, enkelt og greit! Det er mye positiv egoisme i å velge å være konstruktiv der andre ikke evner det. I tillegg kan det ha positive ringvirkninger som du ikke nødvendigvis selv ser effekten av der og da.
Fordi du valgte en empatisk og vennlig tilnærming til en konflikt kan det for eksempel være at andre lærte noe av deg og utviser den samme empatien rundt neste sving som du ikke kan se. Du er med andre ord tilstedeværende på steder du ikke aner.
Et eller annet sted sitter kanskje et menneske og føler stor takknemlighet og glede over at nettopp DU finnes. Et eller annet sted på denne kloden finnes det mennesker som ser opp til deg og kanskje kopierer deg.
Og sannsynligheten er stor for at de er nærmere enn du tror. Rundt deg har du mennesker som ser deg og mottar kjærlighet, motivasjon og omsorg fra nettopp deg. Det kan være barn, barnebarn, ektefelle, kollega eller venn. Det kan være bussjåføren du tar deg tid til å prate hyggelig med hver eneste dag, selv om du er trøtt eller stressa.
Forsker og psykolog Jane Dutton ved University og Michigan har studert våre samhandlinger på arbeidsplassen og kom opp med begrepet høykvalitetsforbindelser. Det er kortvarige, positive øyeblikk som oppstår fordi vi oppnår kontakt og gir den andre vår fulle oppmerksomhet der og da. I slike øyeblikk kan magi skje.
Det kan synes så lite og uviktig, men sannheten er at det kan utgjøre den store forskjellen. Det kan gi en bekreftende følelse av verdi, tilhørighet og mening.
Som medmennesker er vi kanskje ikke gode nok til å fortelle andre hva andre betyr for oss, hva de har lært oss eller hvor glad vi er i dem. Og like mye strever vi med å se at vi utgjør en forskjell selv.
Din plass her i verden er unik, og du ser det ikke nødvendigvis selv. Det er det ironiske.
Min utfordring til deg er å oppsøke disse øyeblikkene av kontakt og konsentrert oppmerksomhet. Nyt dem, og sug til deg all den kjærlighet du kan få av selv de minste møter! Og vit at du betyr mer enn du aner kun ved å være tilstede og gi det du har, der du er.
