Siljes Boostcamp: Bli rå på å sette deg mål

Vi mennesker har satt oss mål så lenge vi har eksistert. Det å sette seg «noe fore», å ønske å utrette noe, komme til et spesielt punkt der fremme i horisonten, har drevet oss fremover i uminnelige tider. Men hva kjennetegner et godt mål ? Jo dypere fundert i oss ønsket om å nå målet er, jo sterkere blir drivkraften og motivasjonen. Et godt mål er personlig og betyr mye for oss, og fremkaller sterke, positive følelser bare ved tanken.

Det kan være så lite eller så stort du bare vil, det er du selv som definerer målet ditt! Hvis målet henger litt høyt og vi må strekke oss ekstra, motiverer det mer enn om det er lett å nå. Vi mennesker motiveres av utfordringer, og det er ganske kult å tenke på!

Hvis du i tillegg benytter SMART-modellen, sikrer du at du har definert et godt mål for deg selv som er lettere å nå.

S står for spesifikt, det må være et tydelig og konkret mål, og så spesifikt som mulig. For eksempel å kunne løpe på en bestemt tid, vinne en spesifikk konkurranse, gå ned x antall kilo innen en satt dato eller spare en eksakt sum til en reise som skal foregå på et konkret tidspunkt.

M står for målbart, det vil si at det skal være mulig å vite eksakt når du er kommet i mål, og også kunne evaluere hvordan du ligger an underveis.

A står for aktivt, du skal kunne skrive en hel liste med store og små gjøremål, såkalte delmål for å komme dit og sette deg i en aktiv tilstand der det er lett å jobbe mot målet.

R står for realistisk. Målet må gjerne være hårete og du skal måtte strekke deg mot det, men det skal i hvert fall være hypotetisk mulig! Noen mål er mer hårete enn andre, men det er i alle tilfeller bedre å ha lagt en god plan og forsøkt, enn å gi opp bare med tanken. Og ofte kommer vi dit, det tar bare litt lengre tid.

T står for Tidsbestemt, du skal vite når du skal være i havn med det hele. Ved å sette en tidsfrist blir det mer forpliktende og legger et lite press på oss sånn at vi jobber konsentrert og fokusert inn mot oppgaven. Plott alle gjøremål og delmål inn på en tidslinje og evaluer jevnlig.

Kan du svare ja på alle disse «kriteriene», har du satt deg et godt mål som i større grad sikrer at du oppnår det du har satt deg fore. Ikke bli skremt av det smått tekniske i dette, den viktigste lærdommen du kan ta med deg fra dette er at jo mer spesifikt og grundig og konkret du jobber med målene dine, jo høyere er sannsynligheten for at du kommer deg dit. Tvi tvi, sees på målstreken!

Siljes treningstips:

Om du kan sette deg SMARTE treningsmål? Selvfølgelig kan du det! Ofte faller vi av reningsvogna fordi vi mangler motivasjon, og ikke minst ikke vet hva og hvordan vi skal trene og mot hvilke mål. Hvis du setter deg helt konkrete mål med treningen blir det lettere å motivere seg og gjennomføre, fordi du har tenkt ut veien mot målet på forhånd og målet i seg selv lokker i det fjerne.

Trenger du hjelp til denne biten kan det lønne seg å booke en time eller to med en personlig trener som kan lage et treningsprogram for deg som sannsynligvis kommer godt innenfor definisjonen på et SMART mål.

Du kan også lage deg smarte mål på egen hånd, for eksempel: «Jeg skal kunne løpe 3 runder rundt det lokale vannet uten å stanse innen 15. juli 2019». Av delmål kan det være: Uke 1–3: Løpe/gå én runde 3 x i uka. Uke 4–5: Løpe en hel runde 3 x i uka. Uke 5–6: Løpe 2 runder 3 x i uka. Uke 7 og 8: Løpe 3 runder 3 x i uka.

Et voilà! Målet er sannsynligvis nådd! Neste mål – om du har fått blod på tann – kan da være å melde seg på et løp eller begynne å løpe på tid og prøve å slå sin egen tid fra uke til uke. Heia, heia!