© Johs Bøe Illustrasjon: Rune Markhus

Introvert? Da er påsken perfekt for deg!

Hjemme eller på hytta spiller egentlig ingen rolle, så lenge du har et godt påskeegg å være i.

14. mars 2016 av Marthe Reienes

Påsken har en helt særegen sjarm for oss introverte. Den er ikke som julen med sine hundre gjøremål.

Det er ingen som forventer at du skal treffe alle du kjenner til en «førpåskedrikk» eller dra på påskebord med jobben.

Det er lov å låse seg inne i et påskeegg uten at noen etterlyser deg. Det er den eneste høytiden hvor du har tid til (og aksept for) å kjede deg.

Endelig tid til å koble av? 10 fengende bøker du bør lese i påsken!

I pose og sekk

Selv om statistikken sier at det er noen ganske få som faktisk reiser bort i påsken, så virker det alltid som om alle er borte.

Byen er så tom og stille og øde, og tar du bussen gjennom sentrum så kommer du altfor tidlig til avtalen din, for trafikken har på magisk vis forduftet. Du slipper å stå i kø på favorittbaren din. Er snøen borte, så ryddes gatene for hissig vintergrus og gammelt ræl.

Jeg får det beste fra alle påskeverdener, jeg får både bypåske og landpåske. Noen ganger slenger jeg meg med på fjellpåske, hvis jeg er så heldig å bli invitert til et sådant sted.

Meld fra hvor du går, heter det i fjellvett­reglene. Så her kommer sjølvmeldingen min: Jeg drar til det samme stedet hvert år. Til kunstnertante og kunstneronkel på landet.

Ja. Det er nøyaktig like idyllisk som det høres ut.

Plommen i påskeegget

Gjestfrihet, vin, lam, duvende mjøslandskap og slektninger med åpne armer. En spiller piano og synger skjeve sanger om månen som er full, for det er den alltid i påsken. En baker fem tusen rundstykker, og en lager påskerebus til barna som strengt tatt ble for gamle for den slags for mange år siden, men som gløder litt i øynene likevel når de leter etter egg.

En bare «visper sammen» noe lekende lett som VIPS blir det beste vi har smakt noen gang, og en står mysende og måler lyset, hvor lenge har vi sol her ute nå, hvordan kan vi sitte lengst mulig i solveggen, kan vi kalle dette en solvegg selv om vi hutrer, og aldri er det noen som tvinger noen ut på ski.

Det er så mye luft og lys der. Det er så mye plass. Det er plass til folk og ideer og store tanker som blir tatt på alvor og dype og ambisiøse planer og kjærlighet og tilhørighet,

«Skal jeg gjøre noe, nei, bare sitt du, sitt under teppet og les litt, det er ingenting som haster her».

Det er plass til å sitte litt trangt rundt bordet, kan du sende et rundstykke, hvem vil høre en sang, og det er plass til å tenke så heldige vi er som kan være introverte sammen under lyset fra den hvite, fulle månen år etter år. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...