5 gode tips til deg som vil ta med barna på tur i naturen

Jeg er ingen erfaren turmamma med barn og baby på tur. Tvert imot er dette helt nytt for meg. Per nå har Birk vært med på to teltturer – den siste uten pappaen, men med fire tur-tanter som godkjent erstatning. 

Tidligere har telttur vært en slags egotripp for min del. Fred og ro, kaffe, måltider og døgnrytme i mitt tempo, på mine premisser. Det er min første nye erfaring – på tur med Birk er det han som setter premissene. Hvor langt kan jeg kjøre hjemmefra før han enten har sovet for mye eller for lite. Hvor langt klarer jeg å gå fra bilen med ekstra tung oppakning (inkludert babyvekt). Når skal han ha ettermiddagsluren sin, slik at jeg kan kokkelere med gass, bål, kjeler og panner uten å holde fokus på han samtidig. Hvor mye klær skal han sove i når det bøtter ned på teltduken og blåser som bare tusan. Og er det trygt å ta med barn på tur når været er uforutsigbart?

Birk har sovet ute i vognen siden han var noen uker gammel – både høst, vinter og vår. Jeg vet at han sover (ekstra) godt i frisk luft, og tåler fint temperaturer ned til -10 grader. Vognposen med et saueskinn inni, oppå et reinskinn eller liggeunderlag, fun - gerer like fint på telttur som hjemme på terrassen. Hva kan egentlig gå galt? 

Sikkert flere ting. Men med noen forholdsregler gjør det turen litt enklere. I enkelte situasjoner kan det være utfordrende å være både fulltidsmamma og ansvarlig for husly og orden hvis du er alene på tur. Teltet skal settes opp og tas ned, kanskje ikke akkurat når mini har mest lyst til å ligge for seg selv. Været kan brått endre seg. Og kanskje det blåste surt og regnet da du pakket sekken for hjemreise, og mini henger i bæreselen med dobbelt ull og vindtett dress mens du jobber for å få ned det ekstra store teltet alene. Plutselig titter likevel sommersola frem og varmer på det litt trøtte babyhodet du har på magen. Kanskje sover barna ekstra godt på tur, med nye stimuli og frisk luft. 

Kanskje synes de det er ekstra stas å være våkne lenge ute i naturen. Det blir jo tross alt litt lysere i teltet når sola står opp, enn det gjør hjemme på soverommet. Samtidig er det ekstra spennende å studere taket i teltet, som blafrer i vinden. Eller å lytte til lyden av fuglekvitter i grålysningen. 

Koste hva det koste vil – jaggu er det koselig å se det lille nysgjerrige hodet kikke ut av teltet mens jeg drikker morgenkaffen tre timer tidligere enn jeg pleier. Og jaggu er det verdt den ekstra logistikken. Dette blir en ny form for teltkos, og helt unike erfaringer til minnebanken.