mindfulness
Mindfulness:

Hjernen, eller rettere sagt tankene, kan skape trøbbel, spesielt hvis du er sensitiv og lett blir overmannet. Mindfulness kan hjelpe!

© Getty Images

Når livet blir for støyende

I noen perioder av livet kan verdens støy, tempo og krav oppleves som totalt uoverkommelig. Det blir for mye av alt. Kjenner du deg igjen? Les ekspertenes råd.

25. august 2018 av Lisbeth Pettersen

Vi drukner i sanseinntrykk. Lyder og lukter og lys. Dette skjer gjerne i perioder hvor kroppen er syk, når vi går gjennom psykiske kriser eller har høyt stressnivå over lang tid. Det topper seg.

Genetisk betinget

Hvor sensitiv du generelt er, antar man er genetisk betinget. I tillegg fører måten vi lever på til at vi kan endre oss og bli mer eller kanskje mindre sensitive med årene. Noen utvik­ler sansene bevisst, trener dem opp til å få med seg mer. Blir mer skjerpet. Skarpere. Lydhør. Andre lukker seg igjen. Trekker seg tilbake mer eller mindre bevisst, kanskje for å beskytte seg etter en avvisning. Andre igjen er høysensitive på fulltid. De har dørene på vidt gap. Sliter konstant med å holde verden unna kroppen – og tankene ute av sinnet.

En ressurs å være sensitiv

Å være sensitiv må ses på som en ressurs. Men for den enkelte kan det bli for mye. For når man er «hyper», er man gjerne mer på vakt, og når man er på vakt er det lett å overpuste.

Tankene spinner, hyperventilering oppstår, noen får angstreaksjoner, så hva kan du gjøre for å komme ut av den vonde spiralen?

I psykiatrien bruker man gjerne eksponeringsbehandling mot overtenking og angst­reaksjoner, eller såkalt «systematisk desensitivisering». Man øver seg på ikke å være så sensitiv. Kort sagt: Gjør det du frykter og frykten forsvinner. Man strekker strikken litt. Og litt til.

I motsatt fall kan du komme i skade for å psyke deg selv ned, slik at du stadig tåler mindre og blir enda mer plaget.

mindfulness
Lisbeth Pettersen:

Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra? Lisbeth Pettersen ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag, og hvordan urgamle meditasjonsteknikker kan hjelpe i hverdagen.

© Esten Borgos

Lufte ut følelser og roe tankene

Å være sensitiv er en superegenskap på rett sted og i riktig situasjon. Men hvis du utvikler en sensitivitet som blir plagsom, kan det være lurt å eksperimentere litt. Kanskje du har lagt deg til en uvane? Kanskje du ikke må føle så mye i alle situasjoner?

I meditasjon får vi luftet ut følelser og roet ned tankene. En effekt er at du blir sterkere mentalt. En annen er at du blir mer sensitiv. Det kan høres selvmotsigende ut, men det er det ikke. 

Hjernen, eller rettere sagt tankene, kan skape mye trøbbel, spesielt hvis du er sensitiv og lett blir overmannet. Men på den andre siden får du bedre fotfeste hvis du ikke så lett lar deg styre av tankene. Du står stødigere. Slik virker meditasjon begge veier.

meditasjon
Meditasjon:

– I meditasjon får vi luftet ut følelser og roet ned tankene. En effekt er at du blir sterkere mentalt. En annen er at du blir mer sensitiv. Det kan høres selvmotsigende ut, men det er det ikke, skriver Lisbeth Pettersen. 

© Getty Images

Mindfulness kan hjelpe

En splitter ny forskningsteori viser hvordan mindfulness kan hjelpe i sensitive perioder, men også ved permanent høysensitivitet.

Psykologistudent Hedda Bratholm Wyller har mange års erfaring med mindfulness-meditasjon. Som en del av psykologistudiet deltok hun på kurs i Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT) hos Oxford Mindfulness Centre. Her skrev hun en hovedoppgave om høysensitivitet og effekten av mindfulness.

Hun argumenterer for at høysensitivitet er et personlighetstrekk som disponerer for kroppslige og mentale plager, men at mindfulness antagelig kan hjelpe.

Men først, hvor kommer høysensitivbegrepet egentlig fra?

– Høysensitivitet ble lansert på 1990-tallet, men det er gode argumenter for at fenomenet har vært kjent i lang tid under andre navn. For eksempel brukte psykoanalytikeren Carl G. Jung begrepet «introversjon» om et temperaments­trekk som har mange likhetspunkter med det vi nå kaller høysensitivitet, forteller Hedda Bratholm Wyller.

Hedda Bratholm Wyller
Hedda Bratholm Wyller:


Hva kjennetegner en høysensitiv?

– Høysensitive har en tilbøye­lig­het til å respondere kraftigere på alle typer sansestimuli, og får sterkere følelsesmessige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket. De blir lettere overmannet av inntrykk. Høysensitivitet kan gi utslag både i kroppslige og mentale plager. Begrepet høysensitiv har vært mye brukt i selvhjelpslitteraturen, til tider noe ukritisk, som en sekkebetegnelse som skal forklare alt

Hvilke kriterier definerer høysensitivitet?

– Personlighetstrekket kartlegges via selvrapportering. Det finnes egne spørreskjemaer for formålet. Høysensitivitet er også forbundet med ulike biologiske markører, men kan ikke direkte måles eller veies. Noen hevder at egenskapen er medfødt, altså bestemt av gener, men at konsekvenser, som for eksempel utviklingen av psykiske plager, handler om miljø, forteller Bratholm Wyller.

– De som arver høysensitivitetsgenene er antagelig mer formbare. De påvirkes i større grad, på godt og vondt, av miljøet de vokser opp i.

Du skriver i forskningsartikkelen at høysensitivitet korrelerer med et bredt spekter av psykiske problemer, som generell angst, panikk, anspenthet, hverdagsbekymringer og sosial fobi. Men er ikke dette menneskelige tilstander som alle går igjennom i ulike faser av livet?

– Jo, men høysensitive personer er mer utsatt for slike plager enn andre.

Hvordan kan mindfulness hjelpe?

– Ved plager som angst eller depresjon er ikke hovedproblemet engstelsen eller tristheten i seg selv, men tankemønstrene som slike følelser lett skaper. For eksempel kronisk bekymring, grubling og drøvtygging av vanskeligheter. Mindfulness-baserte behandlingsformer kan avhjelpe slike tankemønstre, og kan være særlig effektivt for høysensitive personer. Men dette siste gjenstår å vise gjennom forskning, sier Bratholm Wyller. 

Kilder: psykologisk.no, «Lærebok i psykiatri», Gyldendal Akademisk. 

Teknikk:

Når du føler deg overmannet: Observer pusten først. Følg pusten uten å endre den. Deretter observer følelsene. Hvor i kroppen sitter de? Gå tilbake til pusten igjen, og bare følg pusten inn og ut. Slipp tanker og følelser. Veksle mellom de to. 
– hva skjer?

Kanskje er du også interessert i...