© Getty Images

#Metoo-oppvåkningen

Tjafsing og skitpratens tid er neppe forbi. En del mannegriser har fått på pungen, og noen strever med å forstå virkeligheten. Men ikke la dette bli en krig mellom kjønnene.

25. februar 2018 av Lisbeth Pettersen

Mange av oss har naivt trodd at seksuell trakas­sering var noe som skjedde før. Den gangen på åtti- og nittitallet, da alle visste hvem firmaets grasabb var, og hvem man skulle holde seg langt unna, spesielt i sosiale sammenhenger. Men #metoo har satt en støkk i alle.

Trakassering i alle bransjer

Sexisme og seksuell trakassering blomstrer i alle bransjer, fra media til finans, studentmiljø, servicenæringen og kreative yrker. Menn med makt har tatt seg til rette. Og kvinner i utsatte stillinger, som for eksempel frilansere, har vært – og er – spesielt utsatt.

Men når vi begynner å lete etter fakta, studier og utredninger som kan si noe om utviklingen, viser det seg at det ikke finnes tilstrekkelig forskning på seksuell trakassering. Og verre – rettsvernet for de som trakasseres er skrøpelig. Seksuell trakassering er ulovlig, men hva hjelper det når bestemmelsen er unntatt håndheving?

Lisbeth Pettersen, metoo, likestilling, diskriminering
Taras spaltist:

Lisbeth Pettersen (60) har praktisert zen og mindfulness-meditasjon i 25 år, og har bakgrunn som journalist og reiselivsgründer

© Esten Borgos

Oppsiktsvekkende rettsvern

Jeg har tatt en prat med Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning i Bodø.

– Hva finnes det egentlig av forskning som viser hvordan trakassering og sexisme har utviklet seg over tid på norske arbeidsplasser?

– Det finnes enkeltstudier og sporadiske undersøkelser. Fafo har for eksempel laget en rapport som sier noe om omfanget. Den viser høy forekomst, men det er umulig å si noe om endringer fordi det ikke finnes studier som er gjentatte over tid.

– Hvordan er det med rettsikkerheten?

– Seksuell trakassering er forbudt, men det er oppsiktsvekkende at dette forbudet er unntatt håndheving. Likestillings- og diskriminerings­ombudet håndhever alle de andre paragrafene i loven, men ikke denne. Det betyr at de som blir utsatt for seksuell trakassering, ikke kan klage til Likestillings- og diskriminerings­ombudet. I stedet må de selv bære den økonomiske risikoen det er å ta saken til retten. Sjansen for å vinne er lav, og risikoen for å måtte betale saksomkostning­ene høy. Det er ikke rart at bare seks saker er ført for retten mellom 2002 og 2013. 

Helga Eggebø
En endring må til:

#metoo har avdekket et kjempestort likestillings- og maktproblem, sier Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning i Bodø.

© Karoline O.A. Pettersen

Et likestillings- og maktproblem

Helga Eggebø var selv medlem av Likestillingsutvalget som utredet likestillings-politikken i 2010–2012. Hun mener det er opplagt hva politikerne bør gjøre etter #metoo-avsløringene.

– De må endre dette slik at lovverket håndheves. Hva er poenget med å innføre et forbud om man ikke har tenkt å håndheve det? I lovforarbeidene står det en kort og kryptisk grunn. En påstand om at seksuell trakassering vil være «alvorlig og inngripende for den anklagen gjelder», og at ombudet ikke vil kunne ivareta «de særlige rettssikkerhets-hensyn denne typen saker reiser.»

Men hva med de som trakasseres? Hva skjer med livene deres? #metoo har avdekket et kjempestort likestillings- og maktproblem, sier Helga Eggebø.

Problemet gjelder en hel verden

#metoo skjøt ut fra Hollywood, og ble likt av 12 millioner bare i løpet av de første 24 timene. Siden er det blitt klart at problemet gjelder en hel verden, ikke bare amerikanske filmtopper. Og problemet er i stor grad kjønnsrelatert. Kvinner er langt mer utsatte enn menn.

I selvransakelsens tid er det viktig at vi tåler å stå i det. Ikke bagatelliserer, men ser det som er – uten å gjøre dette til en krig mellom kjønnene. De aller fleste menn er fine folk. #metoo har gitt oss alle, uavhengig av kjønn, en sjanse til å våkne litt. Bli mer observante. Og å reagere adekvat.

Og noen gjør det høylytt. Norgessjef Anders Skar i Nordnet tar i Dagens Næringsliv et skikkelig oppgjør med det han mener er en testosteronkultur i finans-bransjen.

– Dessverre tror jeg finansbransjen gjennom flere år med for liten kvinneandel, og da spesielt også på ledelsesnivå, har utviklet en testosteron- og «gutta boys»-kultur. Jeg tror ingen bransjer er forskånet for problemet, men finans har historisk vært mannsdominert, og over tid har det også her vokst frem en ukultur, sier Skar.

Anders Skar peker på noe viktig: At kulturer og spilleregler som vokser frem uten innspill og påvirkning fra et større mangfold, naturligvis vil bli preget av dette. Han krever både umiddelbare tiltak og langsiktig jobbing for å bli kvitt problemet. Sett utenfra, synes det opplagte svaret å få flere kvinner til topps. Mindre ubalanse og bedre kjønnsfordeling. Men som med lovverket, er dette også et spørsmål for politikken.

metoo
Metoo:

Det er viktig at denne kampanjen ikke blir en kjønnskrig, sier psykologen.

© Getty Images

For enkeltindivider med noe på samvittigheten, har psykolog Sidsel Fjelltun laget en tretrinns lynkur for ny selvinnsikt:

Trinn 1: Våg å eie skammen.

Det er ikke lett å ta inn over seg at en har gjort noe ille. Første trinn er å innrømme det for deg selv. Våg å eie skammen. Ikke forsøk å unngå ube­haget. Om du synes det blir for mye, så minn deg selv på at du ikke er offeret. Du skal ha med­følelse med deg selv, men ikke la deg selv slippe unna. Dersom du oppriktig ønsker å gjøre bot, ikke bare å slippe konse­kvensene, må du konfrontere deg selv. Det er vondt, men det lærer du av.

Trinn 2: Flytt fokus bort fra deg selv, og over på den andre.

Hva kan du gjøre for andre? Du som har vært egoistisk, hvordan kan du hjelpe andre heller enn deg selv? Hva kan du gjøre for å reparere skaden du har voldt? Gi en ekte unnskyldning. Kanskje kan det hjelpe å si unnskyld, men da må det være en ekte unnskyldning. Du kan ikke bare beklage, «dersom de følte det sånn».

Trinn 3: Ikke la dette bli en kjønns­krig der kvinner er over­følsomme og menn er skurker.

Ikke overlat dette til advokaters oppfatning om rettferdighet, og ikke overlat jobben til dem som selv er blitt utsatt. Gå gjennom ditt eget, gjør bot, og vær et godt eksempel. Si ifra til andre når du ser noe galt, og be dem ta sin del av byrden.

Øvelse:

Sjekk deg selv

Aksepterer du mer skit enn du bør? Unngår du å si fra når andre, mer sårbare kollegaer blir trakassert?

Kilder og mer informasjon:
helgaeggebo.no
dn.no
aftenposten.no

Kanskje er du også interessert i...