empati definisjon
Hva er empati?

Har du evnen til å forstå andres følelser eller sinnstilstand, verdier og holdninger, da kan du beskrives som en empatisk person.

Hva er empati, og kan det læres?

Det er ingen selvfølge at vi vokser opp og blir mennesker som bryr seg om andre. Empati må læres. Tidlig.

7. oktober 2018 av Lisbeth Pettersen

Empati er et komplekst fenomen, ifølge «Lærebok i psykiatri», en murstein fra Gyldendal Akademisk. Empatien bruker både observasjon, minner og resonnering for å tolke andre mennesker.

Mangel på empati

Det anslås at rundt 10 000 personer i Norge oppfyller kriteriene for den gamle diagnosen psykopati. En diagnose som er så belastende at den ikke lenger brukes. I stedet snakker man om trekk og forstyrrelser.

Et kjent trekk ved psykopati, er mangel på empati. Vedkommende gjenkjenner for eksempel ikke ansiktsuttrykk hos andre som viser tegn til smerte, redsel og sorg, fordi han eller hun mang­ler den type følelser selv.

Studier forteller at alvorlige personlighetsforstyrrelser delvis skyldes genetiske anlegg. Røntgen av hjernen viser avvik fra det normale. Men ikke alle som har anlegg for å utvikle personlighetsforstyrrelse, gjør det. Det er en klar forbindelse mellom omsorgssvikt under oppveksten og antisosial, kriminell adferd som voksne.

Om man er uheldig med genene, så kan det likevel gjøres noe. Hjernen kan trenes opp til å gjenkjenne andre menneskers følelser, viser studier fra USA.

Siri Abrahamsen
Trebarnsmor, foredragsholder og forfatter:

Når du kjenner på det vonde, oppstår det større takknemlighet for alt det fine, sier Siri Abrahamsen, som vil lære barn å tåle følelsene sine.

Sosial kompetanse

Men selv «normale» hjerner må lære empati. Evnen til å mentalisere, som det kalles i psykologien, handler om sosial kompetanse. Om en forståelse av at andre ikke er akkurat som deg. At vi har ulik forestillingsevne og er preget av oppveksthistorier og stress. Og at vi er påvirket av mennesker som var nær oss som barn.

Trebarnsmor, foredragsholder og forfatter Siri Abrahamsen har en visjon om å skape en mer empatisk verden. Abrahamsen har gitt ut fire bøker på eget forlag: «Historien om deg» og barnebøkene «Gleding», «Feiling», og «Undring».

Så hva handler det om?

– Jeg har en leveregel for meg selv, jeg vil leve mye. Jeg vil våge å gå inn i det som er skamfullt, vanskelig og skummelt. For når du kjenner på det vonde, oppstår det større takknemlighet for alt det fine, sier Abrahamsen, som vil lære barn å tåle følelsene sine.

Les også: Slik lærer du å takle motgang

empati og sympati
Empati og sympati:

Å være oppmerksom på andres behov, og hva de har med seg i bagasjen, gjør det lettere å like dem, men for å få til dette bør vi begynne med oss selv.

© Getty Images

Oppmerksom på andres behov

– Jeg hadde det tøft på skolen, jeg følte meg ekskludert og ble mobbet for at jeg var tykk. Egentlig var jeg veldig sosial, likevel fikk jeg ikke en nær venn før jeg ble 17 år. Det føltes som om andre satte meg i bås, ga meg merkelapper som ikke stemte. Dette gjorde at jeg trakk meg unna og var mye for meg selv.

– Senere i livet har jeg forstått hvor farlig båstenkning er. Og hvor viktig det er å være nysgjerrig på hva andre føler og tenker. At vi gir folk en real sjanse, og ikke bare bestemmer oss for at sånn er han, og slik er hun.

Siri Abrahamsen mener vi heller bør prøve å utvide empati-sirkelen. For det er lett å føle empati for dem vi identifiserer oss med, men hva med alle de andre?

– Jeg spør meg selv ofte: hva har jeg til felles med mennesket som står foran meg nå? Jeg leter aktivt etter noe som er likt, i stedet for noe som skaper avstand mellom meg og andre. Det er en god øvelse for å skape empati, kanskje for en vilt fremmed på gata eller en kollega i kantinen. Å være oppmerksom på andres behov, og hva de har med seg i bagasjen, gjør det lettere å like dem, men for å få til dette bør vi begynne med oss selv. Bli kjent med egne behov og følelser.

Har du eller noen du kjenner angst? Les her!

hva er empati
Empati hos barn:

Mange foreldre ikke evner eller ønsker å sette klare grenser for barna sine, og ender opp med bortskjemte mennesker som tror alt handler om dem, skriver eksperten.

© Getty Images

Empati hos barn

Siri Abrahamsen holder gleding-foredrag for ansatte og foreldre i barnehager og på skoler, om å se den enkelte. Om å lage rom for empati. Hun mener at for sterk konkurransementalitet kan gjøre at mange barn kommer skjevt ut.

– Vi må heller vise barn verdien av mot. At det å prøve og feile er den beste måten å lære på. Hvis å være flink er målet, blir læringen begrenset. Å være modig, tørre å utforske, gjør oss mer oppmerksomme på prosessen – på læringen i det som skjer, heller enn bare å nå et resultat.

Men er ikke et av problemene i dag at mange foreldre ikke evner eller ønsker å sette klare grenser for barna sine, og ender opp med bortskjemte mennesker som tror alt handler om dem?

– Det er selvfølgelig viktig at voksne setter gode rammer. Selv er jeg opptatt av verdier, at barna vet hva vi står for og hva som er viktig, og at vi snakker om det hjemme. Enkelt sagt å gjøre sitt beste og å ta vare på hverandre. Voksne bør vise barn og unge at de inkluderer andre. At de tar hensyn, er hjelpsomme og omsorgsfulle.

sosial kompetanse
Sosial kompetanse:

Mennesker har ulik forestillingsevne og er preget av oppveksthistorier og stress.

© Getty Images

Rydd plass i livet

Men for å være gode forbilder, må vi være tro mot oss selv, mener Abrahamsen.

– For meg innebærer det å være brutalt ærlig overfor meg selv. Jeg må være åpen for ærlige tilbakemeldinger, selv om de kan svi. I stedet for å avvise kritikk, kan jeg heller prøve å forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Forsøke å se hvor følelsen kommer fra. Og finne ut av hva som trigget reaksjonen.

– Når jeg gjør det, vokser jeg litt. Det er ikke alltid jeg får det til i øyeblikket, spesielt ikke i nære relasjoner, men da forsøker jeg å hente meg inn igjen og sier unnskyld.

– Når du ser deg selv bedre, vet du at stress lett utløser kontrollbehov og trang til å overkjøre andre Da kan du regulere adferden. Jeg vet at når jeg er trist, får jeg lyst til å trøstespise, noe som bare får meg til å føle meg verre. Ved å innse at sånn er det, blir alt mindre farlig.

Men for å få plass til andre, til å føle empati, må det litt opprydding til på hjemmebane. Det er felles for alle, mener Siri.

– Hvis du drukner i dine egne sorger, har du ikke overskudd til å ta inn andres. Jeg har ryddet plass i livet. Bokstavelig talt – hele huset på detaljnivå. Kvittet meg med alt som er overflødig.

– Jeg trenger ikke ni sakser, åtte parfymer, sju lipglosser og femten lysestaker. Jeg vil ha ro. Orden og fred. Derfor har jeg solgt mye, gitt til Fretex, og kastet. Resultatet er at jeg føler meg lettere. Tid er den mest verdifulle ressursen jeg har. Jeg har innsett at jeg må prioritere egne behov for at jeg skal være et godt menneske, også for andre.

Kilder: siriabrahamsen.com, forskning.com

Øvelse:

3 steg til mer empati:

  1. Mediter: Ro ned ditt eget sinn og alle behovene.
  2. Øv på å se verden fra andres perspektiv.
  3. Reflekter over den andres situasjon.
Lisbeth Pettersen
Taras spaltist:

Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra? Lisbeth Pettersen ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag, og hvordan urgamle meditasjonsteknikker kan hjelpe i hverdagen.

© Esten Borgos

Kanskje er du også interessert i...