lisbeth pettersen
© Esten Borgos

Gi livet en omstart

Går det an å starte på nytt midtveis i livet? Nullstille seg og gi livet en ny sjanse?

5. januar 2019 av Lisbeth Pettersen

Eller er vi fanget av gener vi arver, ferdigformet av opplevelser som barn? Beholder vi vår personlighet mer eller mindre gjennom voksenlivet – eller kan vi ta en restart. Bli ny på innsiden?

Dagene går så kjapt, opplevelse etter opplevelse. Egne behov å fylle, andres krav å leve opp til. Det skal litt til for å stoppe opp, ta et steg ut av livshjulet, se seg selv utenfra og spørre: Hva pokker er det egentlig jeg holder på med?

Sunt med selvobservasjon

En venninne spurte meg her om dagen: kan du se deg selv gjennom andres øyne?

Nei, selvsagt ikke. Men det er en helt annen skål å se seg selv utenfra. Å se seg selv litt fra avstand handler om selvobservasjon. Om å følge med på hva som faktisk skjer i kroppen, tanker og følelser. Kanskje unødvendig anspenthet. Handlinger som ikke er bra. Ambisjoner ute av proporsjon. Følelser som kan slippes. Pusten som kan roes ned. Alt det som rører seg på innsiden.

Når du er i følelsen, eller rettere sagt når du er følelsen, så har du ingen distanse til den. Du trenger distanse for å kunne se deg selv litt fra siden. Det er dette meditasjon og mindfulness handler om.

Innsikt forandrer mennesker

En annen prosess som hjelper mange, er å samtale med noen som hjelper oss å se virkeligheten fra et annet ståsted. En prosess hvor du systematisk legger frem tankene dine for et menneske du har full tillit til, kan være forløsende. Det kan være en ny begynnelse. Ny innsikt. Og innsikt forandrer mennesker.

Forfatter og foredragsholder Marit Figenschou (64) har nylig gitt ut boken «Omstart». Her beskriver hun sin egen prosess med å starte på nytt i voksen alder.

Figenschou, som er fra Lyngen i Troms, er utdannet statsviter og har hatt lederstillinger i det private næringsliv. Hun er polfarer og har tidligere skrevet boken «Til Sydpolen. Ingen bragd». Som samfunnsdebattant og helseblogger har hun hyppig kronikker i Dagsavisen, Dagens Medisin og NRK Ytring.

Hvorfor mener du det er nyttig med en omstart rimelig sent i livet?

– Livet er ikke ferdsel på en firefelts motorvei. Det kommer bomstasjoner, innsnevringer, noen ganger er det veiarbeid og veien er stengt. Faktisk er det slik at vi av og til må snu, kjøre tilbake og finne en annen vei. Slik er også livet. Det skjer ting, vi blir syke, mister jobben, havner i dyp kjærlighetssorg, mister en som er nær. Det er krevende, og for noen av oss stopper motoren opp. Vi må begynne på nytt.

Marit Figenschou

Forfatter og foredragsholder Marit Figenschou (64) har nylig gitt ut boken «Omstart».

© Egil Nordlien

Hvordan vil du beskrive din egen prosess?

– Kort fortalt handler det om å kle av seg klærne, stå naken en stund for så å finne klærne som er mine – de jeg likte best – og ta dem på. Altså være den jeg egentlig er. Kropp er identitet, når den blir skadet blir identiteten skadet. Jobb er også identitet, og når man faller utenfor gjør det noe med identiteten. Jeg ble nødt til å slippe taket, roe ned tempoet og kjenne etter, hvem er jeg nå? Å stå naken er å vise seg sårbar. Jeg fikk gradvis på meg klærne som var mine og som passet meg.

Kan din historie hjelpe andre i gang?

– Det håper jeg. Boken handler om hverdagen og hvordan det voldsomme stresset vi påfører oss selv gjør oss syke. Vi overbelaster systemet som skal sørge for god helse og livskraft. Jeg har dratt kroppen min gjennom den ene diagnosen etter den andre; fra kreftdiagnose, leddgikt, osteoporose, artrose og Sjøgrens syndrom. Jeg har oppdaget noe som det føles viktig å formidle videre. 

Hva er løsningen?

– Det er ingen lettvinte løsninger på dette. Omstart handler om å forsone seg med det som er. Jeg kan ikke endre på det som har skjedd, men jeg kan gjøre noe med mitt forhold til det som var. Jeg kan frigjøre meg. Vi lever utrolig travle liv, det kan være nødvendig å sette en fot i bakken og tenke seg om: Hvor er jeg på vei nå og vil jeg egentlig dette? Vi utfordres hver eneste dag, blir dratt i alle retninger. Da er det ikke lett å sette grenser. Vi kan ikke melde oss ut, men det kan være lurt å ta en pause. Tenke gjennom hva man faktisk har behov for. Hva som virkelig gir glede og overskudd.

Du har gått mange år i samtaleterapi, hvordan virker det inn?

– Vi er stolt av at vi trener kroppen, og snakker om at styrketrening er ferskvare. Men den psykiske helsen må også trenes

og vedlikeholdes. Det må sorteres og ryddes i følelser. Terapi for meg er å være nysgjerrig på livet. Det er å lete etter nøkler til rom jeg ikke kjenner. Bli kjent med ressurser og egenskaper jeg ikke vet at jeg har. For topp­idrettsutøvere er mental trening naturlig, men for mange andre er psyken fortsatt forbundet med skam.

Hvordan komme seg videre når livet sier stopp?

– En av mine sterkeste drivkrefter er å ta ansvar. Det er i utgangspunktet en fantastisk egenskap som har bragt meg fremover og gitt meg mye. Men å skulle serve andre, gjøre andre til lags, og la min dårlige samvittighet sette dagsordenen, ble svært krevende. For jeg mang­let en vesentlig del, den som handler om å slippe taket. La ansvarsgenet hvile litt, la samvittigheten avspasere og ta litt bedre vare på meg selv.

Fra det dypeste mørke til et meningsfylt liv, står det på omslaget. Hva skyldtes mørket du havnet i?

– Blant annet at jeg brukte dårlige strategier, som for eksempel å søke anerkjennelse og bekreftelse utenfra. Å bli likt og bli sett. Men det funket ikke lenger da jeg ble syk første gangen i 1998. Det ble en bråstopp og det var vanskelig å se en vei ut. Jeg følte meg tom. Redd og utrygg, helt uten selvtillit.

Løsningen for meg har vært samtale­terapi med en klok psykoanalytiker som stiller spørsmål og lytter. Det handler om å se forbindelsen mellom barndom, oppvekst og voksenalder. Det er langt mer enn det å tenke positivt, eller å ta seg sammen. Jeg hadde løsningene selv. Jeg måtte bygge opp selvtilliten og bli trygg. En omstart som jeg unner alle mennesker.

Øvelse:

I hverdagen: Observer deg selv. Hvilke mønstre gjentar seg? Er de nyttige eller destruktive? Er det noe du kan og vil endre på? 

Ny spalte med Lisbeth Pettersen i 2019:

Skvis livet!

Vår mangeårige mindfulnessekspert og spaltist har pusset opp spalten sin fra nyåret! – Mitt liv er i stadig forandring, det bør gjenspeiles i spalten min, sier Lisbeth som trives på en knivsegg her i livet. – Selv om jeg er redd, så hopper jeg i det, sier Lisbeth som gjerne vil oppmuntre andre til å gjøre det samme. 

Kanskje er du også interessert i...