misunnelse, sjalusi
Følelser aller kjenner på:

Å kjenne misunnelse handler ikke bare om å ønske seg andres egenskaper, ting eller eiendeler.

© Getty Images

Fra misunnelig til fri

Misunnelse er en "forbudt" følelse, selv om vi alle kjenner på den. Slik kan du snu misunnelsen til raushet, og bli et friere menneske!

18. oktober 2017 av Anne-Karine Strøm

Misunnelse regnes som en av de mest nedrige følelser i mennesket. Når vi kjenner stikk av misunnelse over at andre har det som vi ønsker oss, da føler vi det usle ”misunnelsesdyret” gnager. Men ifølge psykologer trenger vi ikke skamme oss. Vi har nemlig alle disse følelsene.  

Å kjenne misunnelse handler ikke bare om å ønske seg andres egenskaper, ting eller eiendeler. Det kan like gjerne være en følelse av at andre er i en bedre situasjon enn en selv, og at man kjenner seg som en taper til sammenligning. 

Mindreverdighetskomplekser

Psykolog Sondre Risholm Liverød har tatt for seg misunnelse som psykologisk fenomen.
- Misunnelse handler mye om at vi har en tendens til å sammenligne oss med andre, og at vi devaluerer det vi selv oppnår. 
Det er nær sammenheng mellom misunnelsen, selvfølelsen og evnen til å være takknemlig. Å sprenge misunnelsestabuet går gjennom å være åpen om sin egen sårbarhet og akseptere alle nyanser som vi mennesker har. Likevel er det utfordrende fordi vi lever i et samfunn hvor vi skal være vellykkede, fremgangsrike, klare alt og prestere. Og vi sammenligner oss gjerne med andre som tilsynelatende har suksess og fikser alt. Samtidig oppfordres vi stadig til å tenke positivt. Misunnelse regnes derimot som en negativ egenskap, så i stedet prøver vi å skjule og fornekte følelsen så godt vi kan, sier Risholm Liverød. 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
Eksperten:

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver blant annet nettstedet WebPsykologen.

- Bak misunnelsen kan det ofte skjule seg en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre når det gjelder prisverdige talenter og kvaliteter, en kilde til irritasjon og misunnelse, hevder psykolog Risholm Liverød.

Mest misunnelse blant likemenn

Filosof Einar Øverenget knytter misunnelse til det norske likhetsidealet. I et intervju med Vårt Land gir han uttrykk for at den er sterkere i et land som Norge fordi det er små forskjeller mellom folk. I samfunn med større sosiale ulikheter derimot, har folk lettere for å akseptere at kun noen få har alt. Samtidig mener han at det er viktig å skille mellom den ufarlige misunnelsen og den mørke. Når vi for eksempel betrakter naboens nye bil, og sier: ”Åh, jeg misunner deg den lekre bilen”, er det en talemåte som gir uttrykk for beundring. Mens stikkende, grønn misunnelse er noe vi er redd for å innrømme.

- Vi bruker som oftest mennesker på samme alder som oss selv som referanser i forhold til å måle våre egne suksesser eller fiaskoer. Og dersom misunnelsen regjerer, ligger selve ulykken nettopp i behovet for å se våre egne fordeler og vinninger i relasjon til andres. Det fører ofte til at vi glemmer å sette pris på det vi selv oppnår og egne kvaliteter. I stedet for å være takknemlig, ødelegges gleden ved å registrere at noen har klart det bedre enn oss, sier psykolog Sondre Risholm Liverød.

- At følelsen først og fremst er rettet mot ens jevnaldrende, gjør det nærliggende å anta at den har utgangspunkt i en underliggende oppfatning av ”rettferdighet”, eller tanken om lønn som fortjent. De fleste av oss, selv de beste og mest vellykkede, har kjent misunnelse. I motsetning til andre følelser som forblir latente, kan det drive oss til handlinger basert på forkvaklede tanker. Misunnelse gjør oss også blinde for den innsatsen som suksessfulle personer har investert i aktuelle prosjekter. Samtidig reduserer misunnelse oppmerksomhet på de spesielle evnene vi selv besitter, mener han.

Kur mot misunnelse

Følelsen av misunnelse forpester våre evner til å verdsette egne prestasjoner. Om vi i stedet vender fokuset mot de spesielle evnene vi selv besitter, vil vi sette mer pris på det vi oppnår på egen hånd. Når vi for eksempel involverer oss i prosjekter for å fremme egen karriere, eller engasjerer oss i høyere målsetninger og finner verdi i de aktivitetene vi foretar oss, vil våre prioriteringer og vårt fokus ta såpass stor plass at misunnelsen mister fotfeste. Den beste kuren for misunnelse er derfor engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenlikne oss med andre, hevder psykolog Sondre Risholm Liverød.

Les også: Slik unngår du å bli misunnelig!

misunnelse, sjalusi
Kur mot misunnelse:

Den beste kuren er engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenlikne seg med andre.

© Getty Images

Misunnelse bygger på dårlig selvfølelse 

Jo dårligere selvfølelse, jo vanskeligere er det å unne andre suksess, mener professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Siri Gullestad. I et intervju om misunnelse i Aftenposten, hevder hun at den beste måten å komme misunnelsen til livs på, er å verdsette seg selv og ha en god selvfølelse. Grunnlaget for god selvfølelse legges i oppveksten, det handler om samspill og å få bekreftelse av foreldre, søsken og andre nære personer. Samtidig bærer de fleste på sår fra barndommen og tidligere opplevelser som gjør at vi er usikre og savner bekreftelse. Ofte kan det derfor være et misforhold mellom hvordan vi fremstår utad, og hvordan vi føler oss innvendig. Bak fasaden kan det skjule seg en følelse av frykt for at man ikke holder mål. En sterk drivkraft hos oss mennesker er å opprettholde et ønsket selvbilde. God selvfølelse gjør oss også rausere overfor andre, mener hun.

Fra misunnelse til beundring

- Om vi innser at den ubehagelige misunnelsen handler om oss selv, kan vi ta ansvar og bli friere mennesker. Det gjør oss sannere og mer sjenerøse, mener siviløkonom, journalist og forfatter Kathrine Aspaas. Hun har skrevet boken ”Raushetens tid - Fra misunnelse til beundring” (Aschehoug 2012). Her tar hun blant annet utgangspunkt i egne erfaringer som viser hvordan vi ved å erkjenne vår sårbarhet og vedkjenne oss følelsen av misunnelse, kan utvikle oss til sannere, friere og rausere mennesker. 

I boken har hun utforsket rausheten i både næringsliv, politikk, forskning og sitt eget privatliv, og konklusjonen er at vi er på vei mot en rausere og fredeligere tid. Vi må begynne med oss selv og ta et oppgjør med vår egen historie..

Kathrine Aspaas, Raushetens tid
Forfatter og journalist:

Kathrine Aspaas stod frem med sin egen misunnelse i boken "Raushetens tid". 

Det nye menneskesamfunnet

Kathrine Aspaas mener generelt vi er på vei mot en endring i menneskesynet, ikke bare i næringslivet, men på alle nivåer.                           

- Fremtidens økonomi kommer ikke utelukkende til å dreie seg om forvaltning av penger, men om forvaltning av mennesker. De samme endringene er også på gang innen politikk, samfunn og mellommenneskelige forhold. Vi lever i en overgangstid hvor vi opplever store endringer. Det mekaniske menneskesynet som har hersket siden den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet, er på vei mot det organiske og helhetstenkende. Vi beveger oss fra kunnskapssamfunnet til menneskesamfunnet. I økonomien vil vi bevege oss fra kampen om knappe ressurser (gull, sølv, olje osv.) til samarbeid om rike ressurser - alt det blir mer av jo mer vi bruker dem: tillit, omtanke, kunnskap og visdom. 

Alle går igjennom prøvelser, men i stedet for å sitte bak gardinene og gjøre følelsene til hvert enkeltmenneskes ansvar, vil de bli løftet frem i lyset og gjort til allmenne problemer. Denne utviklingen vil gjøre oss rausere og åpne for nyanser. Sårbarhet er nøkkelord på terskelen til en ny tidsånd der kjærlighet, omtanke og raushet blir motvekt til misunnelse, frykt og bitterhet, mener Kathrine Aspaas.  


Saken er oppdatert.

Kanskje er du også interessert i...