rydde tanker
Er selvutvikling egoistisk?

Hva betyr det å realisere seg selv? Er det en privatsak, eller noe som også er bra for samfunnet, spør Taras spaltist, Lisbeth Pettersen. 

Derfor er det viktig å rydde i tankene

Det krever noe å sette blikk på tankemønster og gamle opplevelser. Problemet er at hvis du ikke gjør noe med det, så vil det som er ubearbeidet ofte komme tilbake og bite deg i halen.

14. oktober 2018 av Lisbeth Pettersen

Fra en zen-vinkel er spørsmålet heller: hvor mye skrot har du mellom ørene? Og hva gjør du for å defragmentere, rydde i sinnet?

Vi bærer rundt på levde liv. Vonde minner. Opphopet frustrasjon. Ømme punkter som lett lar seg inspirere til å produsere mer vondt. Uten å være klar over det, utvikler vi forsvarsmekanismer. Kanskje også egotripper. Det er mye å ta tak i for alle som en.

Tankene skaper problemer

Å rydde inni seg er naturligvis en privatsak. Det er noe du velger selv. Det krever noe å sette blikk på tankemønster og gamle opplevelser som blir hengende i systemet.

Problemet er at hvis du ikke gjør noe med det, så vil det som er ubearbeidet, uferdig, ofte komme tilbake og bite deg i halen. Forstyrre arbeidsroen. Gjøre det vanskelig å fokusere. Stå i veien for nye ideer og kreative løsninger.

Og det er tankene som skaper problemer. Tankene repeterer det gamle. Igjen og igjen. Forskning viser at vi gjentar tankene våre 95 prosent av tiden.

For et sinn har det med å akkumulere. Om du har akkumulert problemer i årevis, kanskje også utviklet selvsaboterende strategier, så trengs det storrengjøring. Det må ryddes på lageret. I tankene. Skal du forstå noe nytt om deg selv, og hvordan du fungerer – eller ikke fungerer – i samspill med andre, så må du se innover.

Det er ikke nok å drømme

Mindfulness gjør det mulig å passivt observere tankene, ikke bekjempe dem, men heller sette av tid og bevisst følge med på den indre skjermen. Observere tankene og få innsikt i hva som ligger bak. Dette gjør det mulig å slippe det gamle. Komme over noe. Bli litt friere.

Når du observerer sinnet ditt, kan du for eksempel bli klar over at du bruker mye tid på fortiden. Grubler på det som har skjedd. Eller du drømmer om fremtiden. Kaster bort det dyrebare nået med dagdrømmer om det du vil skal skje. Men som ofte ikke skjer. Fordi drømmer ikke realiseres uten innsats. Det er ikke nok å drømme.

At vi som individer utvikler oss, er ikke bare viktig for den enkelte, det betyr også mye for arbeidsplassen og for nære relasjoner. Mange oppdager at de kan yte bedre. At de har mye større kapasitet enn de trodde.

Det kan være nyttig å starte en selvrealiserende prosess med terapi eller coaching. Å ha gode samtaler med en erfaren psykolog, eller en dyktig mentaltrener som kan hjelpe deg i gang. Bistå deg med å sortere litt. Og lage en strategi.

Starthjelp er bra, og parallelt kan du bruke meditative teknikker, slik at du ikke akkumulerer stress, men holder hodet «rent.» Det finnes mange forskjellige meditasjoner, mindfulness, eller yoga. Det viktige er at du gjør det systematisk. Flere ganger i uken, og kanskje litt hver dag?

tanker
Tanker:

Når du observerer sinnet ditt, kan du for eksempel bli klar over at du bruker mye tid på fortiden. Grubler på det som har skjedd. Eller du drømmer om fremtiden.

© Getty Images

Så hvor skal man begynne?

Psykolog Pia von Hirsch er opptatt av at man bør etablere og opprettholde gode relasjoner før man retter søkelyset spesifikt mot selvrealisering. Med tilhørighet og kjærlighet som base, vil det bli enklere å realisere sitt fulle potensial.

– Det viktigste for trivsel i hverdagen er at vi har det godt sammen med andre. Å utfolde seg og å mestre er mer givende dersom du har noen å dele med, sier Pia von Hirsch.

Hva er selvutvikling?

– Jeg tenker at det handler om å forsøke å bli bedre i morgen enn man var i går. Å lære noe av alle erfaringene man gjør seg, for sin egen del, og for omgivelsenes skyld.

– Vårt «selv» utvikles fra vi ligger og skvulper i fostervannet. Det påvirkes av ekstremt mange faktorer, for eksempel biologi, familie og samfunn, og er sammensatt av emosjonelle, kognitive, fysiologiske og spirituelle elementer. Så bevisst arbeid med selvutvikling bør innebære fokus på flere områder.

Hva kreves av den enkelte for å starte en selvutviklende prosess?

– Indre motivasjon! Men for mange er det også nødvendig med mye støtte fra menneskene man har rundt seg. En slik prosess er som regel ikke særlig enkel.

Det kan være smertefullt å se innover?

– Ja, det kan være vondt. For å ut­­vikle selvet må man starte med å se nøye på hva som allerede er der, også de delene man skammer seg over. Og for å bli bevisst og forstå sine mønstre, blir man ofte nødt til å kaste blikket bakover. For mange innebærer det konfrontasjon med det man aller helst vil overse og glemme.

Har du eller noen du kjenner angst? Les her!

Psykolog Pia von Hirsch
Psykolog Pia von Hirsch:

– Det viktigste for trivsel i hverdagen er at vi har det godt sammen med andre.

Hva kan gå galt i en selvutviklingsprosess? 

– Man kan jo for eksempel kjøre seg fast i det som er vondt og negativt, og da må man evne å be om hjelp fra andre. Man kan også risikere å bli oppslukt i selvutvikling som et prestasjonsorientert egoprosjekt, bli overdrevent selvsentrert, og støte andre fra seg.

Hvordan komme i gang?

– Man kan kanskje starte med å få klarhet i hva det er som motiverer til utvikling, be om ærlige innspill fra de man bryr seg om, og sette seg ordentlig inn i hva «selvet» består av.

Hva innebærer det å realisere seg selv?

– Selvrealisering defineres ofte som å virkeliggjøre sitt potensial; å leve ut drømmen. Mange tenker på Maslows behovspyramide fra 40-tallet. Han mente at når de grunnleggende behovene for overlevelse, trygghet, tilhørighet og kjærlighet er dekket, vil mennesker ha behov for å mestre og motta anseelse, og realisere sitt fulle potensial. Denne teorien har siden preget den vestlige verdens syn på meningen med livet, og selvrealisering har fått mye omtale. Om man tenker at selvrealisering er det viktigste av alt, og den mest høyverdige formen for motivasjon, kan man risikere å nedprioritere de relasjonelle behovene, og da blir det fort krøll inni oss. Ensomhet er per i dag et stort problem i vårt privilegerte Norge – så disse tingene kan det være lurt å reflektere litt over. God mental helse handler ofte om en balansegang, sier psykologen. 

Kilder: Instagram: @psykologpia, piavonhirsch.no, zenlounge.no.

Øvelse:

Kom igang med noe du gruer deg for. 

Planlegg skriftlig!

Få med dato og et klokkeslett. Rydd unna saker som kan gi deg påskudd for en ny utsettelse. Nå øyeblikket er der: Skru av telefonen, og koble ut Internett.

Just do it!

Lisbeth Pettersen
Taras spaltist:

Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra? Lisbeth Pettersen ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag, og hvordan urgamle meditasjonsteknikker kan hjelpe i hverdagen.

© Esten Borgos

Kanskje er du også interessert i...