Hvordan skrive en bok?
Hvordan bli forfatter?

Rydd plass i hverdagen og skriv. Uansett alder. Skriv uansett salgsprognoser. Bare skriv. Dikt en historie og bruk ditt autentiske blikk. Kvinneblikket er viktig i all litteratur, så om du har det i deg, sett i gang.

© Getty Images

Bli forfatter: Har du skrivekløe?

Da bør du rydde plass i livet og gjøre nettopp det. Skriv i vei! Litteraturen trenger deg, og Norge trenger flere kvinnelige fortellere. Særlig krimmen.

8. juli 2018 av Lisbeth Pettersen

Akutt mangel på kvinnelige forfattere

– Det er en akutt mangel på nye kvinnelige stemmer i krimlitteraturen, sa årets Rivertonprisvinner Aslak Nore nylig i en kronikk i Aftenposten.

"Statistikken fra 2017 viser at bare 15 prosent av norske kriminalromaner er skrevet av kvinner. Det til tross for at kvinnelige forfattere fortsetter å skrive de beste og mest populære krimromanene internasjonalt", skriver Nore.

Hvis du sitter med en drøm om å bli forfatter er tiden for å handle nå!

lisbeth pettersen mindfulness
Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra?

Lisbeth Pettersen ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag, og hvordan urgamle meditasjonsteknikker eller mindfulness kan hjelpe i hverdagen.

© Esten Borgos

Bare fire på topp

Bokhandlerforeningens liste over det siste tiårets femti bestselgende krimbøker, avslører at bare fire kvinnelige forfattere nådde opp. Vi må ned til 17. plass for å finne en tittel fra en kvinne. Til gjengjeld tar Unni Lindell fire plasser. På 29. plass finner vi Anne Holt. Karin Fossum kommer inn på plass 42 og 48. Hanne Kristin Rohde tar 49. plass.

Altså ingen kvinnelige spenningsforfattere under 50 år. Og bare fire totalt.

Fjorårets krimtoppselgerliste viser at bare én kvinnelig forfatter er med: Trude Teige. Mens listen over de femten mest solgte romanene derimot, inneholder sju kvinnelige forfattere, med Vigdis Hjorth på toppen.

I 1972 ble Rivertonklubben stiftet, med mål å fremme den gode, norske kriminallitteratur. Klubben har ca. 150 medlemmer, i hovedsak krimforfattere, redaktører og bokanmeldere som jobber med krim. Også tallene derfra forteller en historie. Siden klubben ble stiftet i 1973 er Rivertonprisen utdelt 44 ganger. Sju ganger til kvinner og trettisju ganger til menn. 

Kvinneblikket er viktig i all litteratur, så om du har det i deg, sett i gang. Skap rom rundt deg. Rydd plass i hverdagen og skriv. Uansett alder. Skriv uansett salgsprognoser. Bare skriv. Dikt en historie og bruk ditt autentiske blikk.

Øvelse:

Har du en kreativ åre? Føler du et rush i deg etter å skape? 

Det er aldri for sent! Du kan starte i dag! 

  • Rydd rom i hverdagen:
    Sett av tid til å slippe løs fantasien. Omgivelser kan påvirke både positivt og negativt på skriveprosessen. Finne et sted der du kan være avslappet og jobbe i fred. Gjerne et sted som inspirerer deg og setter i gang de kreative kreftene.

  • Bare skriv:
    Spør deg selv "Hva er min historie?". Skriv om noe som opptar deg og som engasjerer deg. Ikke tenk på salgsprognoser eller hva andre måtte mene om din historie, det kan sette en stopper for den naturlige flyten og gjøre historien mindre genuin.

En ny generasjon krimfortellere

Dette er klinkende klart: Norge trenger flere kvinnelige fortellere i spenningslitteraturen.

Vi trenger bøker som representerer oss selv. Det handler om kultur. Og om å påvirke. Være med. Ta ordet. Mene noe som kvinne. Fortelle historiene vi vil lese om selv.

I motsetning til hva nordmenn flest tror, er Jo Nesbø et godt stykke unna å være verdens største krimforfatter. I salg per roman og kulturell innflytelse, er Paula Hawkins og Gillian Flynn mye større.

Det er en ny generasjon krimfortellere på gang internasjonalt, og historiene deres følger ikke nødvendigvis det tradisjonelle mønsteret for krim og thrillere. Hovedpersonene er gjerne sterke kvinner. Tøffe, men også sårbare. Kanskje til og med vinglete og usikre, langt ifra perfekte, men typene som ikke gir opp.

De nye fortellerne skyr mannlige seriemordere som dreper i fleng, kutter opp damer og spiser dem til lunsj. Eller spikrer unge jenter til veggen før de voldtas. De er mer opptatt av det indre dramaet. Psykologien bak handlingen. Mer hvorfor, enn hvordan.

Krimmen full av tradisjonelle kjønnsroller

Journalist og seniorrådgiver i Kilden kjønnsforskning.no, Susanne Dorthea Dietrichson, mener at krimmen tradisjonelt ofte fremstiller kvinner som forsvarsløse, passive ofre, mens menn er tøffe og handlende.

– Kvinnene er gjerne unge og vakre og skal reddes av den mannlige detektiven. Eller de er allerede døde, som resultat av bestialske seksualiserte drap som den mannlige helten må oppklare. Mens kvinnelige etterforskere i krimsjangeren gjerne er kvinner i en mannskropp, som Stieg Larssons Lisbeth Salander og Saga Norén i «Broen».

– Det finnes tradisjonelle kjønnsroller også i annen litteratur. Men krim er i hvert fall et eksempel på en sjanger hvor det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret har vært og fremdeles er dominerende. En av årsakene er nok at det er flere menn enn kvinner som skriver krimbøker og regisserer krimserier. Kanskje nettopp derfor er det også skrevet flere krimbøker med mannlige enn kvinnelige etterforskere i hovedrollen.

Kilden kjønnsforskning.no, Susanne Dorthea Dietrichson
Krimmens kjønnsroller:

Dietrichson, som har hovedfag i litteraturvitenskap fra UiO, synes det er interessant å studere hvordan kjønnsrollene fremstår i litteraturen. Men er det annerledes i krimmen enn i andre sjangere?

© Privat


– I tillegg skriver en del kvinnelige krimforfattere om mannlige etterforskere, som Karin Fossums Konrad Sejer og Unni Lundells Cato Isaksen. Det handler sikkert om at de henter sine modeller fra virkeligheten, og at detektiv fremdeles er et mannsdominert yrke. Men det er synd, for jeg mener at det å putte kvinner og menn i atypiske roller ofte gir en tilleggsdimensjon.

Susanne Dorthea Dietrichson synes kvinnelige karakterer skapt av menn ofte fremstår mer endimensjonale, kanskje fordi kvinner gjerne har mer perifere roller i historien.

– Men selv om det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fortsatt dominerer, er det heldigvis kommet flere gode eksempler på kvinnelige etterforskere både i krimbøker og serier de siste årene. For eksempel Annika Bengtsson, som er skapt av svenske Liza Marklund, og Robin Griffin i australske «Top of the Lake», som er skrevet og regissert av Jane Campion.

Min thriller-debut

Aslak Nore savner flere unge krimforfattere. Der må jeg bare beklage. I en alder av 61 år debuterer jeg selv i høst som thrillerforfatter. Jeg er en hundgammel debutant, i en bransje som søker de unge, forståelig nok, for det tar tid å bygge forfatterskap.

Men alder kan også være en fordel. Som voksen har mange kvittet seg med flink-pike-syndromet. Vi gjør det vi vil. Sier det vi mener. Og det påvirker selvsagt også skrivingen.

Jeg har vært heldig og kommer ut på Juritzen, et mellomstort forlag som kan smykke seg med åtte av de femti mest solgte krimbøkene det siste tiåret. Ingen av de åtte er kvinner. Men denne høsten er vi to thrillerdebutanter på forlaget. Undertegnede på 61 år og Hedda Tollefsrud som er 25 år.

Jeg har ikke lest et ord av Hedda, men jeg kommer til å lese henne med stor interesse fordi jeg er spent på hvordan hun som ung, norsk, smart kvinne forteller en thriller i 2018. Og hva hun vil med sin historie.

Har du lyst til å prøve deg som forfatter? Sett i gang! Forlagshusene er alltid på jakt etter nye stemmer og tar i mot innsendte manuskripter.

Kanskje er du også interessert i...