rydder søppel
Grønn vegring:

Temaet er omstilling. Å måtte sette seg inn i noe. Ta stilling og agere ansvarlig. Ikke vegre deg. Ikke dra ned rullegardinen nå.

© Getty Images

Drar du ned rullegardinen for det som skjer?

Når noe gjør vondt eller er skummelt, trekker vi gjerne ned rullegardinen og later som ingenting. Men det er helt nødvendig at vi bryr oss nå - det står om fremtiden vår!

7. august 2018 av Lisbeth Pettersen

Vi scroller forbi. Rullegardinen går ned. 

Taktikken kan være fornuftig hvis vi ikke har makt til å endre situasjonen, og bare må akseptere den. 

Spørsmålet er: Har vi sett nøye etter? Det er lett å lure seg selv.

Temaet er omstilling. Å måtte sette seg inn i noe. Ta stilling og agere ansvarlig. Verden er kommet dithen at hvis du og jeg driter i situasjonen, så går det ad undas! Det er helt nødvendig at mange nok bryr seg. For det står om menneskehetens fremtid.

I det lengste håper og tror vi at politikerne tar grep. Viser ansvarlighet.

Vi ser at de snakker. Toppolitikere. Lepper beveger seg. De sier de riktige tingene, men gjør de nok? Det argumenteres og motargumenteres. LO forsvarer arbeidsplasser. Oljetopper, oljen og gassen. Politikere snakker for og imot. Vi som velger dem, føler oss maktesløse.

Lisbeth Pettersen
Spaltist Lisbeth Pettersen:

Hun har praktisert zen og mindfulness­meditasjon i 25 år, og har bakgrunn som journalist og reiselivsgründer. Hun har gitt ut bøkene «Lev mer med mindfulness» og «Mental trening og mindfulness». Se mer på zenlounge.no.

© Esten Borgos

Kampen om vannet

For det er ingen tvil. Naturen ødelegges i et omfang og med en fart som ikke er til å fatte. Noen få generasjoner har gjort ubotelig skade.

75 prosent av alle innsekter er borte. Vi vet at kampen om vannet har begynt. Og at nye virus finner vei til menneskeheten fordi skoger hogges ned og mennesker og dyr lever tettere på hverandre.

Ifølge en fersk rapport fra Naturpanelet IPBES, kommer Afrikas 1,25 milliarder innbyggere til å fordobles innen 2050. Dette vil legge ekstremt press på naturressursene. På matvarer og drikkevann. Det advares mot folkevandringer i et omfang som er ødeleggende, også for vår trygghet, såfremt vi ikke løser klima- og miljøproblemene.

Vi kan starte med oss selv

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, fikk heftig motbør da hun kom med et hjertesukk i form av en kronikk i Aftenposten. Traaseth spurte om vi rakrygget kan gå i bresjen for FNs bærekraftsmål, og samtidig være en stor eksportør av CO2?

Godt spørsmål. Utslippet i verden fra norsk oljeproduksjon utgjør cirka 500 millioner tonn i året, som er ti ganger mer enn vårt nasjonale utslipp. Er vi ansvarlig for oljen vi produserer, eller bare den vi bruker?

En studie publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, viser at ti prosent av undervannsisen på Antarktis har smeltet over en femårsperiode. Is tilsvarende størrelsen på London by er forsvunnet. En ny rapport fra Verdens naturfond (WWF) viser at verdens største og viktigste skoger kan stå overfor massedød av både planter og dyr innen utgangen av dette århundret, hvis vi ikke holder økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen på et absolutt minimum.

Anita Krohn Traaseth
Norge må tenke langsiktig:

Traaseth spurte om det er nok å rydde hjemme, med små og store tiltak som for eksempel kun nysalg av elektriske biler i 2025, mens vi fortsetter å eksportere olje? 

© Agnete Brun

Depresjon blant klimaforskere

Teamet befolkningsvekst er kanskje det mest ømtålige, og diskuteres sjelden. For her havner både religiøs og personlig frihet i skuddlinjen. Vi risikerer å drukne i oss selv. Full av vegring og tafatthet.

Hånden i været: Her er en bekymringsmelding!

Nature.com forteller om en fersk under­søkelse som viser at klimaforskere er mer utsatt for psykisk helsefare. Depresjoner. Hvorfor? Fordi de har dypere innsikt i klodens tilstand, problemene vi står overfor, og hvor lite som blir gjort for å snu utviklingen – sett i lys av alvoret. Forskerne opplever at kunnskapene de deler møtes med apati, fornektelse og til og med fiendtlighet fra andre.

Så hva kan vi gjøre?

Boken «Grønn omstilling – norske veivalg» fra Universitetsforlaget kan anbefales for absolutt alle som går i to sko. Jeg har spurt en av redaktørene, professor Grete Rusten ved Institutt for geografi ved Universitet i Bergen, om noen råd til hva hver enkelt av oss kan gjøre, utover å heve røsten og bruke stemmeseddelen.

– Vi kan kjøpe produkter som er bestandige. Dette kan være ting som har en solid utforming eller som lett kan oppgraderes eller repareres. Kunstgress, kosmetikk og fleeceplagg er eksempler på forurensende materialvalg som må unngås fordi de inneholder mikroplast som tas opp i næringskjedene i havet, sier Grete Rusten.

– Kunnskap om hva som gagner eller truer miljøet er viktig, og bør påvirke våre valg både når det gjelder å redusere det generelle forbruket og finne mer miljøvennlige alternativer. På noen områder kan det også handle om å legge om fra å eie, til å leie.

Grete Rusten
Vær en bevisst forbruker:

Rusten mener at kommunene rundt i landet kan gjøre mye. For eksempel bli mer energieffektive, blant annet gjennom byggetekniske forbedringer i eksi­sterende og nye bygg.

© Universitet i Bergen

Redusere matsvinn

– Det handler om å bygge gode kollektivløsninger, gang- og sykkelveier. Gjøre tiltak som ivaretar vern av matjord, redusere matsvinn, drifte gode ordninger for kompostering eller forbrenning av matavfall. Eksemplene på forbedringsmuligheter er mange, men det er viktig at vi som innbyggere er med på å realisere idédugnader og de praktiske tiltakene.

Rusten mener både problemforståelse og troen på løsninger er viktig for resultatet.

– Frykten kan handle om å miste vesentlige goder, eller at klima- og miljøspørsmål settes opp mot andre viktige samfunnsoppgaver som helse og velferd. En må også ha tro på at tingene lar seg løse rent teknologisk. Dessuten må det lønne seg økonomisk om det skal bli god oppslutning omkring grønn omstilling. Dette handler også om offentlige reguleringer og koordinerte tiltak, fra lokalt til internasjonalt nivå. At de store landene er med på den grønne dugnaden er faktisk helt nødvendig.

Grønn omstilling er mulig!

Professor Grete Rusten mener de store verdiene fra petroleumsressursene gir oss kunnskap, og en økonomisk bæreevne til å satse på en grønn omstilling.

– Verden vil trenge petroleumsressurser flere år frem i tid. I dette overgangsvinduet handler det både om å legge om energibruken til mer fornybar, men også erstatte fossile råstoff i mange industrielle prosesser og materialvalg.

– Dette er åpenbart ingen kvikkfiks, så vi bør bruke tiden, den teknologiske kunnskapen og økonomiske ressurser godt for å klare dette. Utfordringene knyttet til ivaretagelsen av biologisk mangfold minner oss om at det handler om mer enn klima og energi. Det er viktig å ha naturen med på laget, gjennom god forvaltning av beitearealer, og minst mulig miljøforringelser. Det er viktig å ha en forståelse for at naturen har verdi i seg selv, sier Grete Rusten.

Kilder: cicero.oslo.no, nature.com, wwf.no

Kanskje er du også interessert i...