© Bodil Dorothea Gilje

Taras turjente Bodil: Å finne kjærligheten - tilfeldigvis

Jeg har blitt ekspert på å «klare meg selv». Være selvstendig. Være 35 år og singel. Men samtidig hatt en drøm om å snuble over han sykt kjekke friluftsmannen i marka. Klyp meg i armen!

14. mars 2019 av Bodil Dorothea Gilje

TO GLADE RØDTOPPER: Ronja elsker kulde og snø. I vinter blir det mange turer på oss.

© Bodil Dorothea Gilje

For snart tre år siden ble jeg dumpa. I tiden etterpå fikk jeg dilla på å sove ute. En slags reaksjon på å skulle klare meg selv – fikse friluftslivet på egenhånd – uten selskap og hjelp av en «bedre halvdel» som kan friluftsliv. Det viste seg jo å gå ganske bra! I samme prosess har jakten på ny kjæreste båret preg av høye krav og pessimisme. Og for så vidt ganske lite jakt. Jeg har jo stort sett vært ute i skogen, alene eller med venninner, og «klart meg selv». Trua på å finne den ekte «flanell skjorte mannen» der ute var ganske liten. Jeg leser ofte historier om folk som finner den store kjærligheten et eller annet sted. «Tilfeldighetene skulle ha det til sånn og sånn …». Jeg har ofte tenkt at det var oppskrytt. Eller kun forbeholdt veldig få, heldige – og kanskje ikke så kresne folk.

FLAKS: Noen ganger faller ting på plass hvis man bare velger riktig sti. Eller riktig langbord, i dette tilfellet.

© Bodil Dorothea Gilje

Jeg ble tilfeldigvis kåret til «Årets Turjente 2017». Og tilfeldigvis ble jeg følgelig spurt om å holde et foredrag på den populære Fjellfilm festivalen i Jotun heimen åtte måneder senere. Der dumpet jeg tilfeldigvis ned ved siden av en used vanlig kjekk friluftsmann i spisesalen på Gjendesheim. Vi skulle spille Uno. Frilufts mannen ble med. Ivar. På min alder. Som elsker å sove ute. Akkurat som meg. Og med sånt flanellskjortemannskjegg jeg bare har drømt om. Med så mange tilfeldig heter var jeg naturlig vis skeptisk. Men heldigvis ble det en date, og deretter rett på telttur i vårt felles favoritt ­skogområde.

Og så en tur til. Og en til. Flaks at Ivar ble så glad i to livlige rødtopper.

FLOKKEN: Ronja har fått en til å holde styr på. Og hun har flyttet ut i forteltet. Men hun flytter inn igjen når vi er på solotur.

© Bodil Dorothea Gilje

For tre år siden mistet jeg trua på kjærligheten. Og jeg hadde heller ikke sett for meg at jeg skulle bli friluftsfrelst. Men det viser seg at det er lurt å ha drømmer – være litt kresen og være åpen for tilfeldigheter. Det viser seg også at jeg liker å dele telt med andre enn hunden min Ronja og venninner. Nå ser jeg frem til et nytt kapittel i dette eventyret som startet for noen år siden. Vi har mange planer allerede – snøhuletur, hyttetur, fisketur og langtur. Ivar er en erfaren biolog og naturforvalter, fluefisker, jeger, rednings mann, handyman og hundevenn. Ronja er også fan.

KAFFE I SOVEPOSEN: På vinteren, spesielt, er det lov å sitte i soveposen og drikke kaffe halve dagen. 

© Bodil Dorothea Gilje

Først og fremst gleder jeg meg til vinterturene. Nedsnødde telt. Solbærtoddy i soveposen. Frossen ost og kalde tær. Varmeflaske og tykke ullsokker. Full pakka pulk med mat og varme klær. Vinter bål og stjerne klare netter. Treski og langfeller. I fjor så jeg nordlys i Nordmarka. Og elgen lusket forbi hengekøya mi midt på natta. I år blir det enda mer stas å planlegge tur. Og mange flere eventyr å putte i minneboka

VINTERTUR: Nå er det høysesong for snø smelting, kalde tær, lange netter, bålvarme og mye soveposetid.

© Bodil Dorothea Gilje

Kanskje er du også interessert i...