Lene Wikander reiste til Cuba på 90-tallet
© Trude Westby, Getty Images

Lenes reise: Cocktailparty på cubansk

Tre av verdens mest populære cocktails ble oppfunnet her, to av verdens beste, historiske barer ligger her og ingen andre steder kan et hull i veggen by på så mye stemning. Bli med på cubansk cocktailparty i Havanna, oppfordrer Lene.

13. november 2019 av Lene Wikander

Det er først de senere årene at cocktails har blitt virkelig trendy i Norge. På Cuba har de drevet med denslags siden 1600-tallet. 

De drikker også cocktails til mat, som er min absolutte favoritt. Den som har spist cubansk svinegryte med bønner skylt ned med en duggfrisk mojito eller daiquri, vet hva englene har til lunsj, for å parafrasere nobelprisvinner i litteratur Gabriel Garcia Marquez.

Amerikansk bil i Cuba

Typisk havanna: Forfallen kolonistil blandet med kommunistblokker og amerikanske gamle biler som dette, gjør byen unik.

© Getty Images

Han er bare en av mange internasjonale kunstnere og kulturpersonligheter som har vært stamgjest på La Bodeguita del Medio i Havanna; baren som hevder å ha oppfunnet mojitoen. Derom strides imidlertid de lærde.

Flere av Havannas bartendere som er blant de beste i verden, har fortalt meg at mojitoen startet med engelske pirater som seilte i cubanske farvann og mikset rom, sukker og urter for å lindre feber og sykdom.

Les også: Dette bør du vite om musserende vin!

Lene Wikander på bar i Havanna på Cuba

Over­tenning: Lene på 90-tallet i Havanna.  

© Trude Westby

Men det kan godt være en røverhistorie det også. Det vi imidlertid vet, er at mojitoen ble populær blant alle amerikanerne som besøkte Havanna under forbudstiden på 1920-tallet, og La Bodeguita del Medio åpnet ikke dørene før i 1942. Men da gjorde de det til gangs! Det var denne baren som virkelig satte mojitoen på cocktail-kartet langt utenfor Cubas grenser.

Et besøk her er et must når man er i Havanna. Stemningen, levde liv og dype samtaler ved bardisken er bokstavelig talt skrevet på veggene her. Alt fra helt vanlige bargjester til verdensberømtheter som Salvador Allende, Pablo Neruda, Ezra Pound, Graham Greene og Ernest Hemingway, har skriblet sine bumerker på veggene til Bodeguita.

Bodeugita serverer også deilig cubansk mat, men min favoritt når jeg er her, er å bestille en tallerken sprøstekt svinesvor. Ved siden av får du fersk lime og en hot chillisaus som du skviser og drypper over svoren. 

Sammen med en nylaget mojito med brunt rørsukker og fersk mynte, er det så godt at jeg må advare om umiddelbar fare for overskjenking i denne bohemske bula i en av Karibias aller mest fascinerende byer.

Les også: Dette må du oppleve i Berlin.

Cubansk bar

El floridita: Å se noen av verdens beste bartendere lage frozen daiquri – som ble oppfunnet her – er en fest i seg selv .

© Trude Westby

Jeg har bodd mange år på Jamaica som er naboøya til Cuba. Og når vi ble lei den tidvis ekstreme gjengvolden der, dro vi alltid til Havanna for en liten pause. Denne byen som på mange måter har frosset fast i tid på grunn av revolusjon, handelsblokader og storpolitikk. 

Lite har endet seg i Havanna siden 50-tallet, noe som er særlig tydelig med alle de gamle bilene. Jeg har sett en av sjåførene mine her få en strandet bil til å kjøre igjen ved hjelp en brusboks og en gummistrikk. Her vet man hvordan man holder liv i ting som andre for lengst har kastet.

Det er nettopp forfallet, de sol og salt-slitte fasadene til kolonitidens praktbygg som fortsatt står, enorme bakgårder med snirklete fontener uten vann innimellom betongblokker i kommuniststil, og alle de gamle, fargesprakende bilene som gjør Havanna så gripende vakker.

Hele byen forteller en historie om okkupasjon, revolusjon og rikdommens uutholdelige urettferdighet. Det er som om alle med så mye som en dollar i lomma bare dro på femtitallet en gang: poff! Kan den siste som drar, skru av vannet i fontenene?

De gamle kolonibygningene er selvsagt århundrer eldre enn bilene, og det er i et sånt gammelt hus at daiquirien ble oppfunnet. El Floridita i La Habana Vieja, gamle Havanna, åpnet dørene allerede i 1817. Men i 1914 begynte Constantino Ribalaigua å jobbe der som cantinero, bartender. Og det var han som tidlig i trettiårene oppfant den verdenskjente cocktailen frozen daiquiri. 

Les også: Kamboucha - en gammel superdrikk.

Bar i Cuba

Har stil: Selv på de mest rufsete hull i veggen har bartenderen skjorte og slips. På steder som dette får du verdens beste Cuba Libre i livsglad lokalt selskap. 

© Trude Westby

I 2018 var daiquiri nummer fem på listen over verdens mest solgte cocktails. På El Floridita anbefaler jeg den helt klassiske og originale varianten med pulverisert is, tørr rom, Maraschino-likør, sitronsaft og en teskje sukker. 

Bare å se bartenderne her tilberede denne cocktailen på tradisjonelt vis, er en fest, kledd i sine stilige, røde uniformer. Du kan imidlertid sitte lenge ved bardisken her før du har pløyd deg gjennom alle variantene som selges.

Ved enden av bardisken kan du også heve glasset til en skål mot bronsestatuen av Ernest Hemingway. Den avkjølende drinken var nemlig en av hans favoritter. Han fikk attpåtil laget en sukkerfri versjon med dobbel dose rom her på Floridita, som var hans desiderte favorittbar i Havanna. 

Til og med når han flyttet ut til Cohimar, fikk han sjåføren til å kjøre seg inn til Havanna både titt og ofte for å nyte en daiquri her.

Les også: Derfor bør du legge årets reise til Bali.

Daiquiri cocktail fra Cuba

Nr.5: I 2018 var daiquiri nummer fem på listen over verdens mest solgte coctails

© Trude Westby

Det er når du besøker barer som El Floridita og La Bodeguita i Havanna at du bare må si sorry tilavholdsfolk verden over, men riktig stor kunst og verdenslitteratur hadde neppe eksistert slik vi kjenner den i dag, uten noen ramsalte barer. 

Dette var steder der man møttes, diskuterte, ble utfordret og inspirert. Ikke på tross av, men kanskje nettopp på grunn av promillen som for noen gjør livssmerten levelig, løsnet på hjernesnippen og lot kreativiteten strømme, på godt og vondt.

Ulempen er selvsagt at de aller mest berømte av disse barene ofte havner på turguidenes lister og derfor bærer mer preg av museum med stadig utskiftende gjester, enn et levende vannhull. 

Slik er det også blitt med Floridita og Bodeguita. Men tar du deg tid, går du dit alene, uten guide, setter deg ned og blir når alle de andre haster videre, er det mye å både se og lære om menneskenes liv i dag. Det gjelder å ikke følge strømmen. For er du tålmodig og bare lar kvelden skje, glimter både Floridita og Bodeguita igjen til med sin magi bak ryggen til alle turistene som haster ut døren. 

Les også: Timian rum-punch: Den perfekte, tropiske juledrinken!

Mojito fra Havanna

Lene gikk absolutt god for mojitoene i Havanna

© Trude Westby

Som da jeg en gang kom i snakk med en gjeng salsadansere som satt ved et bord og spiste Floriditas berømte sjømat. Over fire–fem daiquri snakket vi om livet, havet, kjærligheten, døden, revolusjonen og fremtiden til en av verdens siste kommuniststater.

En av damene ved bordet viste seg også å være sanger. Nærmere bestemt sang hun klassisk, portugisisk fado. Fado betyr «skjebne», og er klagende, gripende sanger om kjærlighet, hat og døden på havet. 

Denne damen hadde gjort fadoen til sin egen på spansk. Hun reiste seg ved bordet og begynte å synge med en glødende tristesse som sakte, men sikkert slukket latter, glam og skravling rundt bord etter bord i den store restauranten.

Alene, a cappella, sto hun der og vrengte sjelen i klagende toner som likevel føltes søtere enn rørsukkeret som kystalliserte seg rundt daiquriglasset. Hun gjorde det på spansk, men alle forsto likevel. Til og med bordet med russiske turister som hadde med seg tolk fordi de ikke behersket andre språk enn sitt eget. 

Ikke et øye var tørt, ikke en munn lukket der alle satt i gispende ærefrykt og lot livssmerten vi alle dypest sett deler, skylle over seg. Sammen, i noen minutter på El Floridita den kvelden, var vi alle ett, truffet i hjertet av det som kjennetegner all stor kunst og livet selv: Øyeblikket der det fryktelige møter det vakre.  

La Bodeguita del Medio på Cuba

Ernests bar: La Bodeguita del Medio har vært baren til mange berømte kunstnere som Graham Green, Gabriel Garcia Marquez og Ernest Hemingway. 

© Trude Westby

Andre Cubanske Cocktails og barer

Cuba Libre: Kanskje den enkleste og mest kjente. Rom, cola, knust is og lime. Jeg anbefaler å bestille den på en av de mange hull i veggen-barene der de tørsteste av byens løsere fugler henger. Langt ifra turistene og veldig Havanna! Vil du drikke din Cuba Libre litt mer high end, anbefaler jeg Bar Roma på taket til den høyeste bygningen i La Habana Vieja der du kan danse til jazz og blues mens du nyter utsikten.

Cubanito: En cubansk variant av Bloody Mary med rom, sitronsaft, tomatjuice, chillisaus, salt og is. Prøv den på Don Eduardo Alegre med utsikt til berømte Plaza Vieja i gamlebyen. Eller test den på trendy Bar Encuentros, 112 Linea Street i El Vedado og Bar Fusiòn i krysset 41. og 30. gate i Miramar.

Mary Pickford: Grenadine, ananasjuice, tørr rom, Maraschino-likør og is. Det sies at Eddie Woelke, en amerikansk bartender i Havanna, laget denne til skuespiller Mary Pickford da hun spilte inn en film her på slutten av 1920-tallet. Et av de beste stedene å nyte den er på klassiske Hotel Nacional i Vedado. Men prøv gjerne en av mange «paladares»; små, privateide restauranter og barer som San Cristòbal i Centro Habana, som Barack og Michelle Obama også besøkte da de var i byen. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...