© Illustrasjon: Rune Markhus Foto: Johs. Bøe

Smarthet: Spa for to

Vi forventet roseblader, eteriske oljer og parmassasje. Vi fikk plast, øl og en stor russer med bart.

24. september 2015 av Marthe Reienes

Kjæresten og jeg var på helgetur et sted på den latviske kysten. På vei til vårt bookede femstjerners spa gikk vi forbi en ung jente med fiolin som spilte innledningen til «Fairytale» av Alexander Rybak. Vi skjønte etter en stund at den strofen var hele repertoaret hennes, hun spilte den igjen og igjen.

 

Spaet, tross sine stjerner, var fullstendig støpt i plast. Stein, planter, små hjortenipsefigurer, alt var plast. Vi var helt alene der inne. Vi skulle ha behandling, men vi visste ikke når eller av hvem.

 

Vannet i bassenget var deilig og temperert, og vi tok noen halvhjertede svømmetak. Da kom det en stor og godt voksen mann med en imponerende grå bart og en liten badebukse inn i rommet. Han introduserte seg med dyp røst som Boris, og gikk inn i badstuen. Kjæresten og jeg utvekslet et blikk og lurte på om det var en vanlig latvisk skikk, å introdusere seg for fremmede på spa.

 

Etter en liten stund stakk Boris hodet ut av badstuen og sa at nå kunne vi komme inn. Ah, det måtte være behandleren vår.

 

I badstuen fikk kjæresten myndig beskjed om å fjerne badebuksen, den dekket for mye av kroppen. Han gjorde nølende som han ble fortalt. Deretter fikk han tildelt en liten grå ullhatt av Boris, som han måtte ha på hodet. Jeg ble bedt om å gå og hente kaldt vann.

 

Synet som møtte meg da jeg kom tilbake inn i badstuen to minutter senere, er frosset fast på netthinnen min til evig tid.

 

Der lå min nesten to meter lange kjæreste på benken, splitter naken, med unntak av en grå tovet ullhatt på hodet, helt alvorlig og litt redd, mens en stor russer med bart og matchende ullhatt sto og pisket ham med grønne bjørkegreiner. Boris takket for vannet og så alvorlig på meg og sa ordene jeg heller aldri vil glemme: «I think it’s best if you leave.»

 

Jeg satte meg i plaststeinbassenget, undertrykket en boblende latter og krysset fingrene for at Boris virkelig VAR spabehandler. Utenfra kunne jeg høre den svake, skjelvende lyden av introen til «Fairytale» som gikk i loop.

 

Plutselig åpnet badstudøren seg med et smell, og ut kom kjæresten løpende, med barte-Boris i hælene. Hva skjer nå, hvisket jeg forskrekket, men kjæresten hadde allerede hoppet uti isbassenget, sluppet ut et lite hyl, og et nanosekund senere spurtet tilbake inn i badstuen.

 

«Good for circulation», forklarte Boris meg før han lukket døren igjen.

 

Etter at jeg hadde fått samme spabehandling, som jeg regner med heter «Bjørkepisking med ullhatt», og som viste seg å være både oppkvikkende og behagelig, fikk vi beskjed om å vente på forfriskninger. Vi forberedte oss på isvann og frukt, men fikk et fat fullt av lagret ost, salt kjeks og fet spekeskinke, og til å skylle det ned hver vår svære mugge med duggfrisk latvisk øl.

 

Og med det var den mest perfekte spaopplevelsen i verdenshistorien komplett.

 

Tara-journalist Marthe Reienes (36) er journalist og spaltist i Tara. 

 

 

Kanskje er du også interessert i...