© Johs Bøe Illustrasjon: Rune Markhus

Smarthet: Jakten på den hemmelige baren

Når du skal la svigers møte far for første gang, så gjør det til et eventyr. Garantert suksess.

7. mai 2015 av Marthe Reienes

Da kjæresten og jeg skulle introdusere foreldrene våre for hverandre, så gjorde vi det like greit med en barrunde i bydelen Lower East Side i New York.

En typisk bar på Lower East Side har hipster-bartendere med fullskjegg og bukseseler, og bartenderne lager gjerne sin egen sirup av kvae og infuserer bourbon med bacon.

«Dette var festlig», sa far, svigermor og svigerfar oppriktig mens de drakk bitte små drinker med smak av diesel og hyllebær til 200 kroner glasset.

Så ville vi vise foreldrene en speakeasy, en hemmelig bar inspirert av forbudstiden.

Vi gikk inn en port hvor det sto «Lower East Side Toy Company», ned en trapp, under et stillas, opp en ny trapp og inn en dør. Og vips var vi i en fløyelskledd bar med lysekroner og antikke møbler.

«Dette var festlig», sa far, svigermor og svigerfar, fortsatt oppriktig, mens de drakk øl av røde kaffekrus til 200 kroner koppen.

Kjæresten, som alltid er pålogget, leste på telefoninternettet at ikke bare var dette en hemmelig bar, det fantes sågar en hemmelig bar innenfor den hemmelige baren! Den skulle befinne seg bak en globus. Den måtte vi finne!

Hele familien var plutselig på skattejakt, vi lette bak hver eneste globus i hele lokalet, svigerfar dyttet på vegger, svigermor trykket på knapper, far hvisket hemmelige kodeord til folk som så ut som om de visste noe. Vi var en ustoppelig oppdagergjeng på viktig oppdrag.

Og så! En bokhylle som ga etter da vi trykket på den! Vi følte oss som Harry Potter, Indiana Jones og Narnia-barna på samme tid.

Og jo da, bak bokhylla, der var den. Den hemmelige baren i den hemmelige baren. For et eventyr! Et dunkelt belyst rom med en liten bar i hjørnet, en sofa og to bord. Vi følte oss som verdens mest VIP-ete bargjester noensinne, oppglødde over å ha funnet denne hemmelige hulen.

Men så innså vi at rommet egentlig var helt mørkt og altfor varmt, og den lille baren i hjørnet var tom. Føltes ikke egentlig hele rommet litt … stengt? Og der, i hjørnet, var ikke det … en seng?

Plutselig hørtes et knirk. Bokhylla ble skjøvet opp, og døråpningen ble fylt av silhuetten av verdens største menneske. «What’s going on here?» buldret han, og det føltes nøyaktig som å være tenåring og bli fersket av en forelder i å ha hjemme alene-fest. Varianten denne gangen var bare at foreldrene våre satt ved siden av oss og ble like tatt på fersken-fargede i ansiktet. Med ett var vi like gamle.

Det ble dørgende stille. «This is a private room», fortsatte den gigantiske dørvakten med bass-stemme. «GET OUT!» Vi nikket svakt og skjelvende og krøp forbi trollet i døren, ut av den hemmelige-hemmelige baren og inn i den hemmelige baren, som nå føltes som en vanlig, kjedelig bar.

Vi tømte krusene med øl og skyflet oss ut i New York-natten.

«DETTE var festlig», sa far, svigermor og svigerfar, krøllete av latter, mens de la hverandre til som venner på Facebook.

Som det heter i Harry Potter: ingenting virker så forenende som å bekjempe et troll, eller i dette tilfellet; å få kjeft av en afroamerikansk dørvakt på to kubikkmeter. Oppdrag utført!

 

Tara-journalist Marthe Reienes (36) ble en gang utfordret til å finne et ord i ordboken som inneholdt navnet hennes. Det ble ett treff: Smarthet. Etter endt kreftbehandling synes hun det ordet kler hennes nye livsvisdom. Se @smarthet på Instagram. 

Kanskje er du også interessert i...