Norgesvennen Lucinda Riley:– Berømmelsen skremmer meg

Lucinda Riley har solgt utrolige 1,4 millioner bøker i Norge, men den verdenskjente forfatteren verner godt om privatlivet sitt. – Jeg vil at bøkene mine skal være berømte, ikke jeg, sier den britiske 54-åringen.

10. april 2020 av Lisbeth Skøelv

Lucinda Riley

Alder: 54 år.

Bor: Vekselsvis mellom West Cork i Irland og London i Englad.

Familie: Gift med Stephen, som også er agenten hennes, og har barna Harry, Bella, Leonora og Kit som er i alderen 17-27 år.

Sosiale medier: Lucinda Riley (forfatterside på Facbook), @lucindarileyofficial (Instagram), @lucindariley (Twitter) og lucindariley.co.uk (nettside).

Filmrettighetene til suksesserien «De syv søstre» er solgt til et Hollywood-selskap. – Jeg gleder meg veldig til å se søstrene komme til liv, sier en av verdens mestselgende forfattere, britiske Lucinda Riley, som er aktuell med bok nummer 6 av 7 i serien. 

Du har solgt over 1,4 millioner bøker bare i Norge. Hva tenker du om det?

– Jeg er helt overveldet og satt ut av at jeg har så mange lesere i Norge. «Tusen takk» to all of you! 

Hvorfor tror du at du har en så solid posisjon i Norge?

– Norge er et land med sterke litterære tradisjoner og mange lidenskapelige lesere. Min første erfaring med Norge skjedde da jeg bare var fem år, da min far kom tilbake fra en reise dit og hadde med seg en plate med Griegs «Peer Gynt-suitene». Den ble virkelig bakgrunnsmusikken til barndommen min, og pappa snakket henrykt om det vakre landet – og spesielt de storslåtte fjordene. Og han sa at om jeg noen gang fikk mulighet, måtte jeg dra dit og se dem med egne øyne. 

Ironisk nok var Norge det første landet som inviterte meg på bokturné etter at pappa døde. Jeg husker at jeg satt på flyet med tårer i øynene mens jeg fløy mot det han hadde kalt «toppen av verden». Jeg har besøkt Norge mange ganger i ettertid, og akkurat som faren min, forelsket jeg meg også i landet og folkene. Jeg valgte å legge handlingen til «Stormens søster» – den andre boken i «De syv søstre»-serien – til Norge, og etter lanseringen fikk jeg mulighet til å reise rundt og møte mine norske lesere. 

Hvorfor tror du serien «De syv søstre» har blitt en så enorm suksess?

– Reisen som søstrene legger ut på, handler i utgangspunktet om å prøve å finne seg selv og sin plass i verden. Temaene familie, kjærlighet og arv er alle universelle, så selv om søstrene er fra forskjellige land og kulturer, er leserne mine i stand til å føle med dem og finne inspirasjon i hvordan de emosjonelt takler vanskelige omstendigheter. 

Hvor fikk du ideen til serien fra?

– I januar 2013 var jeg på jakt etter min neste historie, men jeg ønsket å finne en overordnet vinkel for å legge til et nytt element i forfatterskapet, noe som ville utfordre og begeistre meg – og leserne mine. Jeg har alltid vært opptatt av stjernene, og spesielt Syvstjernen, også kalt De syv søstre, i stjernehopen Pleiadene. Denne kalde natten kikket jeg opp mot stjernehimmelen, og med mine egne barn i bakhodet, kom jeg på ideen om en syv-bindserie basert allegorisk på legendene fra syv søstre-stjernebildet.

Bøkene dine har gjort deg veldig berømt. Hvordan forholder du deg til det?

– Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke ser på meg selv som berømt, selv om jeg vil at bøkene mine skal være det! Jeg er fremdeles Lucinda, mamma og forfatter, og jeg er lykkelig med det. Berømmelse skremmer meg faktisk. 

Da jeg var ung skuespiller, opplevde jeg å være i rampelyset, og jeg har en rekke nære venner som er berømte innen sitt felt eller gift med noen som er det, så jeg har sett på nært hold hvordan berømmelse kan påvirke folk. Jeg skjønner ikke hvorfor noen streber etter berømmelse bare for berømmelsens skyld, slik som dagens reality-tv-stjerner ser ut til å gjøre. Jeg verdset- ter og beskytter privatlivet og familien min – det er de som holder meg fra å bli gal. 

– Mammarollen er den absolutt viktigste for meg, sier Lucinda Riley. Her er hun sammen med ektemannen Stephen og deres fire barn hjemme i England.

© Foto: Privat

Men hva er det beste med berømmelsen og suksessen?

– Jeg elsker det jeg gjør! Og etter å ha hatt min tid i «ingenmannsland» som forfatter, setter jeg pris på hvert eneste minutt av det som skjer nå. Jeg jobber 24/7 og får en enorm tilfredsstillelse av å få historiene jeg har i hodet ned på papir og se dem utgitt over hele verden. Selv om jeg blir rik, vil jeg fortsette å skrive. Penger har aldri vært drivkraften for meg, og det tror jeg heller ikke det er for de fleste vellykkede mennesker. Jeg har også fått reise mye gjennom arbeidet mitt, og det har tatt meg til steder jeg sannsynligvis aldri ville ha besøkt. Noen av disse besøkene har gitt meg inspirasjon til fremtidige bøker, og har også gitt meg fantastiske vennskap.

Hva er den største forskjellen på Lucinda i 20-årene og Lucinda i 50-årene?

– Jeg er sikker på at livserfaringen har gjort meg til en bedre forfatter. Jeg skrev min første bok da jeg var 24, og når jeg leser den nå, skjønner jeg hvor uskyldig jeg var. I dag har karakterene mine mye mer dybde, og jeg bruker definitivt noen av mine egne opplevelser når jeg skal skaper dem. Uttrykket «eldre og klokere» stemmer veldig bra.

Hva tenker du om å bli eldre?

– I vår kultur ser det ut som å bli eldre er noe som folk frykter – alle tegn på aldring skal viskes ut, og særlig eldre kvinner ser ut til å bli usynlige med årene. Personlig mener jeg at å bli eldre er et privilegium – jeg har elsket å se barna mine bli voksne, se dem bygge sine egne liv. Min takknemlighet for verden rundt meg har blitt dypere, og selvfølgelig fører alderen med seg mer selvtillit og en forståelse av hva som virkelig er viktig i livet. 

På Instagram fremstår Lucinda ofte som veldig ujålete. Her stiller hun usminket med familiens siste tilskudd, Poppet.

© @lucindarileyofficial

Jeg har lest at du ikke skriver bøkene dine, du leser dem inn på diktafon. Hvorfor?

– Etter å ha skrevet de første romanene mine, fikk jeg belastningsskade og musearm, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å lære meg å bruke diktafon. Selv om den i begynnelsen var vanskelig å bli vant til, elsker jeg den nå, fordi jeg er ‘bærbar’ og kan jobbe mens jeg går inne eller ute. Og siden jeg har en fortid som danser og dermed er veldig dårlig til å sitte stille, kommer de beste ideene når jeg er på farten. Det betyr også at jeg lettere kan spille ut alle karakterene.

 Du har noen ganger skrevet fiksjon i bøkene dine som i ettertid har vist seg å faktisk ha skjedd i virkeligheten. Fortell om det.

– Med hver bok jeg har skrevet, har det alltid vært et nifst øyeblikk når virkeligheten har speilet fiksjonen. Det mest gripende øyeblikket skjedde rett etter at jeg var ferdig med å skrive romanen «Midnattsrosen». Moren min kom på besøk med et fantastisk 100 år gammelt fotoalbum som hun hadde funnet på loftet. Det forteller i fotoform opplevelsene min tippoldefar, en britisk hæroffiser som bodde i Britisk India, hadde, og merkelig nok er det bilder av mennesker, navn og steder som er omtalt i boken min. Det er mange bilder av familiemedlemmer kalt Daisy, Violet og Maud – navn som jeg tilfeldig hadde valgt ut til noen av hovedpersonene i boken. Ikke bare det, men ut fra bildene så det også ut til at forfedrene mine fysisk lignet beskrivelsen av karakterene jeg hadde laget. 

Du har tidligere uttalt at du tror på engler og ånder. På hvilken måte?

– Jeg er egentlig ikke en religiøs person, men jeg tror at det er noe i universet som er større enn oss mennesker. Det ville være veldig arrogant av oss å tenke at vi vet svarene på alt, eller at alt kan forklares med fakta og vitenskap. Så jeg er åpen for ideen om at en persons ånd eller sjel eller essens fortsetter etter døden, på en måte som vi ennå ikke helt forstår. Jeg er nettopp ferdig med å skrive en serie barnebøker med sønnen min Harry som heter «Guardian Angels», og jeg håper de vil bli utgitt i Norge senere i år. Hver bok handler om et barn som trenger hjelp og en bestemt engel som i all hemmelighet kommer til unnsetning.



© Cappelen Damm

OM BOKEN: «Solsøsteren»

«Electra D’Aplièse er kvinnen som har ‘alt’ – skjønnhet, rikdom og en lekker leilighet i New York – og hun er en av verdens toppmodeller. Men under den perfekte overflaten har Electras allerede skjøre sinnstilstand blitt rystet av dødsfallet til hennes far, Pa Salt, milliardæren som adopterte sine døtre fra ulike deler av verden.

Solsøsteren er bok 6 i ’De syv søstre’-serien».

Cappelen Damm, 399 kr. 

Blir det en lettelse å bli ferdig med skrive-maratonet, som jeg regner med «De syv søstre» har vært?

– Jeg har levd og pustet med «jentene mine» – som jeg kaller dem – de siste sju årene, og når det gjaldt å avslutte en bok, var jeg alltid full av motstridende følelser. Jeg har definitivt følt meg litt ensom når en bok er blitt overlevert til forlaget, siden jeg på alle måter føler at jeg virkelig har bodd i deres verden i løpet av skriveprosessen. Når jeg må ta farvel med alle sammen, er jeg sikker på at sorgen vil ligne den sorgen man føler når man i den virkelige verden mister en av sine nære og kjære.

Hva skal du gjøre når du har satt siste punktum i serien?

– Jeg ønsker ikke å ta et endelig farvel med verdenen til de syv søstrene, og jeg har mange ideer til nye prosjekter ... men jeg vil selvfølgelig ikke røpe noe ennå. Leserne mine vil tidsnok finne ut av det! 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...