© Svein Finneide / Gloria Forlag

Marianne Magelssen: Vær god mot deg selv

– Jeg skjønte aldri vitsen med «Elsk deg selv»-bøkene. Inntil jeg plutselig oppdaget hvor mye jeg mislikte og fordømte meg selv, sier Marianne Magelssen, som nå er aktuell med boken «Vær din beste venn».

20. mai 2020 av Anne-Line Henriksen

Marianne Magelssen

Alder: 55 år.
Bor: I Bærum.
Yrke: Sykepleier, coach og mindfulnessinstruktør. I dag arbeider hun som forfatter og foredragsholder (Mariannemagelssen.no). 

Hun har skrevet «Pust for livet» en bok om stressmestring, atferdsendring og tilstedeværelse, samt «Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her», en personlig historie om hva som skjer når støyen i hodet tar overhånd og vi tror vi ER tankene våre. 

Aktuell med: «Vær din beste venn» – en bok som handler om betydningen av egenomsorg. 

Marianne Magelssen forteller at hun i flere år bar på et tungsinn. En tristhet hun ikke kunne forklare. Det var sjelden hun våknet om morgenen og var glad.

– Jeg følte at noe manglet. Men det var først da livet ble alvorlig vanskelig at jeg begynte å undre meg. For de samme utfordringene og vonde følelsene dukket opp igjen og igjen. Det var merkelig at jeg, som jobbet så intenst med å forbedre og utvikle meg, ikke kom noen vei.

I sin desperate leting etter å reparere seg selv, prøvde hun det meste. Gikk til psykolog, mediterte, og var innom healing. Det begynte med at hun merket bedring da hun lærte å puste ordentlig.

– Som sykepleier er jeg opptatt av kroppen. Det har vært utgangspunkt for alle bøkene mine, der jeg har undersøkt hvilke verktøy som ligger tilgjengelig i oss. Pusten er helt avgjørende. Kroppens viktigste fysiologiske prosesser styres av det autonome nervesystemet, dette nervesystemet står utenfor viljens kontroll og består av to deler. Den ene delen trigger kroppens stressrespons, den andre, avspenningsrespons. Jeg har hele tiden lett etter verktøy som trigger avspenning. Og pusten er et av de verktøyene som gir ro og trygghet i kroppen. Men vennlighet gjør akkurat det samme! Når vi møter oss selv med omtanke og vennlighet, trigges den delen av nervesystemet som gir ro i kroppen.

Det skjer altså en fysiologisk endring når vi er vennlige mot oss selv. Kroppen er et lite mirakel, og den vil gjerne samarbeide, forklarer Marianne. Hun har brukt de siste 15 årene på å finne frem til kroppens egne verktøy som gir varig endring. Hun kaller det flytmetoden: å gjespe, aksept, oppmerksomhet, å snakke sant og takknemlighet. 

© Svein Finneide

– Verktøyene er mer tilgjengelige enn du tror, sier Marianne Magelssen. 

– Vi er vennlige mot andre, men det er minst like viktig å være vennlig mot oss selv. Marianne sier hun er glad hun kom seg ut av offerrollen og selvmedlidenheten. Hun snakker om hvordan det slet på samlivet, om hvorfor det ble brudd, men også hvordan hun og samboeren fant tilbake til hverandre.

– Å bli venn med seg selv, betyr at vi viser omsorg også for det lille barnet inni oss. Det er umulig å bearbeide eller endre livsstil når vi møter oss selv med avvisning og motstand. Men det tok tid og krevde mye selvransakelse før jeg forsto hva alle de negative tankene og følelsene skjulte. Det viste seg at de dekket over og beskyttet det såreste i meg.

Underveis i arbeidet med en annen bok, fikk Marianne en sterk innskytelse om å skrive om betydningen av egenomsorg. Og den livslange relasjonen vi har med oss selv.

– Det hadde gått opp for meg at jeg var min egen verste fiende. Jeg strevde med sjalusi, skam og mye negativt selvsnakk. Det hadde jeg gjort lenge. Årene gikk og jeg fikk det ikke bedre. Plutselig slo en tanke ned i meg ... Og det var at jeg skulle være sammen med meg selv hvert eneste øyeblikk av mitt liv. Jeg er det mennesket jeg skal våkne med, gå hvert skritt sammen med, og legge meg sammen med. De ordene vekket meg. Fordi det ble så tydelig at den relasjonen jeg har med meg selv, vil avgjøre hvordan jeg har det i hvert øyeblikk av livet. Hvis den relasjonen er full av fordømmelse, negativt selvsnakk og skam, så lever jeg tett på en uvenn. Og det er ingen god følelse, derfor måtte jeg lære å tåle hele meg. Også de vanskelige følelsene. Jeg måtte lære å akseptere dem. For det er først i det øyeblikket du forstår hva som skjer, at du kan gjøre noe med det. 

© Svein Finneide

– Jeg er det mennesket jeg skal våkne med, gå hvert skritt sammen med, og legge meg med. De ordene vekket meg, forteller Marianne. 

For Mariannes del innså hun at det ikke var fordi hun var et dårlig menneske at hun var sjalu. Det handlet om en dyp redsel for å bli valgt bort.

– Da jeg forsto det, begynte jeg å omfavne meg selv, gi meg selv kjærlighet og omsorg. Og hver gang de vanskelige følelsene dukket opp, møtte jeg dem med vennlig ro. Følelsene ble mildere for hver gang, ettersom jeg øvde meg på å ha en vennlig dialog.

– Det er vanskelig å omfavne følelser som misunnelse, tristhet, grådighet og hat, men når vi forstår at de er egoets strategier, og at de dekker over sårene våre, vokser det frem en ømhet. Vi oppdager at hvis vi vennlig tillater en vanskelig følelse å ta plass, så blir den sett. På samme måte som det er godt for oss å bli ordentlig sett av en annen, er det godt og beroligende for følelsen å bli sett og akseptert. Gradvis vil den bli svakere og ta mindre plass.

Marianne sier at hun ikke klarte å forandre noe før hun gikk inn og undersøkte erfaringene sine.

– Det var da jeg oppdaget at jeg pustet kort og overfladisk. Når vi er stresset eller bekymrer oss, lukker kroppen seg. Da får vi ikke tilgang til den informasjonen som ligger der.

Hvem er det som snakker i hodet mitt, og forteller meg alle disse tingene jeg tror på? Marianne mener tankene våre er skyld i mye lidelse.

– Ikke at det er noe galt med det vi tenker, men all den oppmerksomheten vi gir tankene, kan stresse oss. Fra vi er barn tror vi jo på det som blir fortalt om oss. Denne informasjonen blir til indre kritiske stemmer, som vi lytter til og tror på. Men hjernen stiller ikke spørsmål om en tanke er sann eller ikke. Det er det vi som må gjøre. For vi er mer enn tankene og følelsene våre. Veien for meg har vært å stilne sinnet. Jeg oppdaget at når jeg klarte å flytte oppmerksomheten fra tankene mine og over på naturen, til kroppen eller pusten, så forandret noe seg. Tankene fikk mindre makt og jeg ble roligere.

– Kroppen snakker alltid sant. Det er noe i deg som alltid vet hva som er sant. Når du ikke snakker sant, vil du merke at musklene strammer seg og pusten blir kortere. Jeg har lært å stole på kroppen, og vet også at når vi er i kontakt med det gode, føler glede over en blomstereng eller et barneansikt, så er vi i kontakt med livsenergien vår, forklarer Marianne. Og legger til: 

– Ved å kjenne etter og spørre: Hva skjer i meg når jeg er helt stille? Når jeg er i naturen? Eller hengir meg fullstendig til musikk? Når jeg er åpen og sårbar? Hva skjer i meg når jeg vennlig omfavner meg selv?

Hvordan klarer du å skyve oppmerksomheten bort fra det du tenker?

– Jeg skyver ikke oppmerksomheten bort fra tankene, jeg flytter den helt bevisst. For eksempel når jeg konsentrerer meg om å være helt til stede i det hendene gjør. Eller jeg går tur og fokuserer på føttene mine. Det er en daglig øvelse, og etter hvert går det lettere å holde oppmerksomheten på det du bestemmer deg for. 

Som for eksempel når jeg lager mat: Jeg kjenner at hendene skjærer tomater, hakker hvitløk, nyter duften fra stekepanna, og er fullt og helt til stede i det jeg holder på med. Det er beroligende. Dessuten er det i øyeblikket at gleden ligger. Ikke i tankene om det som var, eller det som skal komme. I vår del av verden blir alt som kommer fra hodet, premiert. Høyt tempo og prestasjon. Verdier som stillhet eller å være til stede er ikke så høyt verdsatt. Vi blir sett på som flinke når vi mestrer. Ingen sier vi er flinke når vi «bare» observerer en blomst eller lytter oppmerksomt til et annet menneske. 

Bli inspirert av Marianne! Lær deg å bli vennlig og tolerant mot deg selv gjennom boken «Vær din beste venn». Gloria Forlag, 299 kr. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...