© Sören Vilks / Volante/Tannum

Her får du 9 LYKKE-råd fra en ekte ekspert

Hva gjør oss lykkelige? Er det arv, miljø eller andre faktorer? Professor Michael Dahlen har forsket på temaet – her får du hans beste råd til hvordan du kan finne mer lykke i ditt eget liv.

21. mai 2020 av Maggan Hägglund

Hvor lykkelig er du på en skal fra 1 til 10?

Jo, de fleste av oss er i toppen av den skalaen noen ganger, men ekstrem lykkefølelse har en best-før- dato. Den varer i 3 måneder.

Enten du har flyttet til Karibia, møtt den store kjærligheten eller fått drømmejobben, så går du ned til ditt normale lykkenivå etter noen måneder. Det er slik man lærer seg i «En liten bok om lycka» av Michael Dahlen, forfatter, professor i økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm og lykkeforsker.

Rent vitenskapelig måles lykke i puls, blodtrykk, kortisolnivå og i hormoner og signalsubstanser, men også i våre egne vurderinger av hvor lykkelige vi er. Og lykken gir mange fordeler – vi blir mer kreative og lykkes bedre i både idrett, kjærlighet og karriere. Dessuten lever vi litt lenger og blir litt mindre forkjølte.

Selv har professor Dahlen en blomst tatovert på høyre hånd som en påminnelse om at den blomstrer ved å finne solen uansett hvor den har sine røtter. For, som han skriver i boken, har han «aldri vært spesielt flink til selv å være lykkelig, men heller hatt en hang til melankoli». Og det er akkurat derfor han gang på gang vender tilbake til å forske på hva som gjør oss lykkelige. Her er hans beste råd: 

Lykke-ekspertens 9 råd til å bli mere lykkelig


1. Velg riktige foreldre

Er du en grunnleggende glad person som typisk våkner opp i godt humør hver dag? Da er det en ganske god sjanse for at du har arvet lykke­ genene til dine foreldre. Enten 5­HTT­genet som styrer transporten av serotonin i hjernen eller genet med det merkelige navnet FAHH rs324420, som styrer smerte­ og stress­terskelen.

Hvor lykkelige vi er styres 50 prosent av genene våre, det har forskerne kommet frem til ved å studere eneggede tvillinger som har vokst opp adskilt – de lå hovedsakelig på samme «lykkenivå» uansett miljø. Men hva gjør vi som ikke er så heldige å ha trallende solskinnsstråler av noen foreldre? Er det for sent for oss? Nei, absolutt ikke.

Først skal vi trøste oss med at lykken ser ulik ut for ulike mennesker, og så finne ut hvordan vår helt egen lykke ser ut, for deretter å dyrke den. Så skal vi tenke på at det finnes en stor andel igjen av vår «lykkekvote» – som overhodet ikke påvirkes av genene våre. Og 25 pro­sent avhenger av mennesker vi omgir oss med daglig. Så begynn med å samle sammen en «vennefamilie» av trygge, lattermilde, harmo­niske mennesker.

2. Tro på noe

Forskning viser at mennesker som har en tro, er litt lykkeligere. Det behøver ikke å være en åndelig tro, du kan tro på vitenskap eller kjærlighet eller noe annet. En tro gjør at du dels føler en større mening med livet og dels føler et fellesskap med andre som tror på det samme.

3. Ta seieren på forskudd

Har du vokst opp med å høre: «Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt», kan du tenke at det er feil. Det er veldig bra å glede seg over egne seire på forskudd. Selv om du ikke vinner, så har du nytt det på forhånd, og hjer­nen har hatt det supert når du har sett for deg at du kommer i mål under jenteskirennet Ingalåmi på en super tid eller fantaserer om hvor fint det blir når du maler om gjesterommet.

4. Feir mer

Et sikkert triks for å oppleve litt mer hverdags­lykke er å begynne å registrere alt det fine som faktisk skjer rundt deg på en vanlig dag. Test det ved å skrive ned (eller ta et mentalt notat) av alle fremskritt og alle kule ting du er med på. Bussen var i rute, kaffen var god, kollegaen din sa noe gøyalt, barnet ditt har hatt det supert ... Det kan kanskje kjennes litt kleint å telle ting å være takknemlig for. Men blås i det, tell og feir! 

© Sören Vilks

Michael Dahlen er professor, forfatter, foredragsholder og lykkeforsker. Her får du hans beste råd for å finne lykke i eget liv. 

5 . Ta seieren på etterskudd også

Nostalgiske mennesker er lykkeligere enn andre, sier forskningen. Ganske enkelt fordi de gjenopplever lykkelige hendelser. Den noe vemodige lykkeforskeren Michael Dahlin for­ teller at han har gått tilbake til sin ikke så enkle barndom og funnet og sett ting som han ikke hadde lagt merke til som barn, men som han nå som voksen kan se verdien av – og det gjør ham glad. Så gå på skattejakt i fortiden! Dette at man faktisk øker egen lykkefølelse gjennom å tenke på fine ting man har opplevd, kan også forklare hvorfor eldre personer gjennomgående sier de var lykkeli­gere da de var yngre. De har liksom hatt tid til å fylle på «lykkekontoen» sin og kan gå rundt og mimre med et smil.

6. Beveg på deg

Mange studier sier det samme – den som beveger på seg blir litt gladere, og aller gladest blir man hvis man beveger på seg slik at man blir varm i kroppen. Hva det skyldes? Tja, dels fri­ gjør fysisk aktivitet hormoner som endorfiner og dopamin som gir økt følelse av glede og vel­ være. Dels utsondres serotonin som gjør at du sover bedre – og hvem blir ikke blidere av en god natts søvn?

7. Finn din «flow»

Noe som virkelig gjør oss lykkelige, er når vi holder på med noe vi blir helt oppslukt av, når tiden stopper opp og vi bare kjenner at det her er vi gode på. Gjør mer av det du liker å gjøre: tegne, snekre, løse integralkalkyler (Professor Dahlens egen «flow»­greie!), strikke eller bake. Og et tips! Du må trene på det som gir deg en «flow», fordi du må kunne det så godt at du ikke bevisst trenger å tenke på hva du gjør. Og når du er «i sonen», da kan lykken flyte opp til over­ flaten som en kork.

8. Vær snill

Når du gjør noe snilt, fylles du av noe som kan sammenlignes med «en varm indre glød». Det behøver ikke å være så avansert – å la noen som har det travelt slippe forbi, å le og si takk eller å ta med andres barn når du likevel skal kjøre dine egne til trening. Dette har også en langtidsvirkende effekt, for når du er snill så blir andre glade og er vennligere mot deg enn de ellers kanskje ville vært.

9. Vær sammen

I Sør­Korea, der mange bor alene, trender «spisefilmer» på YouTube (søk på «mukbang») – her kan man så henge seg på og spise sammen med en virtuell venn hvis man føler seg ensom. Men for en skandinav blir det nok for mye slurping og slafsing, vil jeg tro. Men å omgås andre er en måte å øke sin egen «lyk­kekvote» på. Bare det å møte andre mennes­kers blikk er en enkel måte å kjenne på fellesskap på og bli litt lykkeligere. 

3 KJAPPE TIL LYKKEFORSKER MICHAEL DAHLEN:

1. Hvor lykkelig er du?

– I dag ligger jeg høyt på skalaen. Det varierer litt med dagsformen og jeg forsø­ ker å minne meg selv på å nyte de dagene som er gode, og å se frem til en ny dag når dagene ikke er fullt så gode. I dag skinner solen og tenåringene mine vil trene med meg, så jeg nyter det i fulle drag.

2. Valgte du riktige foreldre? Hvis ikke - hvordan kompenserer du for det? 

– Jeg fikk ikke med meg de beste lykke­ genene, men er i stedet velsignet med to barn og mange studenter som fortsatt holder kontakten, og det er så herlig å være en del av deres liv, feire deres frem­ ganger og lære av hverandre. Det felles­skapet betyr mye for meg.

3. Hvilke tips fra boken din benytter du deg av hver dag?

– Jeg har blitt ganske flink på å unne meg noe hver dag. Tidligere var jeg ganske streng mot meg selv – nå spiser jeg gjerne en skumnisse (som jeg elsker) uan­sett årstid eller om jeg fortjener det, eller sniker til meg et ekstra kvarter i lunsjen og går en tur med en lydbok på ørene. Jeg nyter å gjøre små ting bare for meg selv, fordi jeg kan – og det uten at verden går under. 

Professor Michael Dahlens forskningsfunn er samlet i boken «En liten bok om lycka». Volante/Tannum, 219 kr. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...