© Getty Images

Gatemat med Michelin-stjerne

Gatemat fra alle verdenshjørner er blitt trendy i Norge de siste årene, men der den kommer fra, er den ingen trend, den er kultur for folk flest. For gatemat er aldri fisefin, alltid billig, kjapp og stort sett veldig god. Noen ganger så god at den får en stjerne i Michelin-guiden.

16. august 2021 av Lene Wikander

Bangkok blir av mange beskrevet som selve gatematens mor. Få steder i verden er gatematmarkedene like store og utvalget så enormt. Du kan ikke reise til Thailand og Bangkok uten å prøve minst fem av de lokale rettene. Men du har ikke sjans til å rekke å smake på alt. Det thailandske kjøkkenet har intet mindre enn 2500 offisielle retter på menyen, og på gata finner du nok noen hundre uoffisielle til. 

Hele ti gatematboder i Bangkok er anbefalt av Michelin-guiden, men bare en av dem har fått en stjerne. Den fikk 72 år gamle Supinya Junsuta i 2018. Da hadde hun drevet den lille matboden sin ved 327 Samran Rat Intersection i Bangkok i 40 år. Boden til Junsuta heter Jay Fai, noe som betyr «søster føflekk» som er kallenavnet hennes til daglig. Navnet kommer av en godt synlig føflekk hun har i ansiktet. Den er stort sett likevel alltid dekket av noen aldeles enorme vernebriller type slalåmbriller, som hun alltid bruker for å beskytte øynene mot matos og grillrøyk. 

UFRIVILLIG STJERNEKOKK: Jay Fai heter boden til Supinya Junsuta, som betyr «Søster føflekk»

Helt siden faren hennes startet gatematboden for 70 år siden, har en av dens spesialiteter vært en silkemyk og fluffy krabbeomelett. Men det var Junsuta som løftet Jay Fai til Michelin-høyder med sine krabbecurries og «Drunken Noodles», som er det mer internasjonale og direkte oversatte navnet på «Pad Kee Mao». Benevnelsen som fyllebøtte har retten fått fordi disse spicy nudlene helst bør skylles ned med en iskald, thailandsk øl, samtidig som de sies å være verdens beste kur mot fyllesyke. 

Da hun fikk sin første Michelin-stjerne i 2018, kom det som lyn fra klar himmel og ble selvsagt stor ståhei. Plutselig var Junsuta avbildet i aviser og på tv-kanaler verden over, etter at hun stilte på Michelins pressekonferanse i Bangkok. Hun var selvsagt begeistret. I hvert fall sånn med en gang: 

«Jeg er helt overveldet. Dette er mitt livs pris», sa hun til media den gangen. 

PÅ KJØKKENET: Eksperten selv i arbeid. På dette kjøkkenet lages rettene som har ført til en Michelin-stjerne.

Men da hun fikk Michelin-stjerne en gang til året etter, syntes hun ikke det var like stas, og foreslo at hun kunne gi den tilbake, for det hadde blitt altfor mye å gjøre og hun klarte ikke å hanskes med alle bestillingene alene.

Enden på visa ble at hennes datter Yuwadee Junsuta, som snakker godt engelsk i motsetning til sin mor, måtte slutte i jobben og begynne fulltid i gatematboden, der hun nå tar hånd om de enorme folkemengdene og holder orden på bestillinger.

Mor selv tenkte etter hvert: «if you can’t beat them, join them», takket ja til et samarbeid med Thai Airways om å lage en meny for deres business og førsteklasse-passasjerer, og stilte på MAD Symposium i København etter forespørsel fra Nomas René Redzepi. I dag er hun blitt en verdensstjerne. En sånn suksess har alltid flere sider, og ikke alle er like gode.

Det beste vi kan lære av Michelin-stjernene til Junsuta, er ikke å stille oss i kø for krabbeomelett på Jay Fai neste gang vi er i Bangkok, men å åpne øynene våre for at de mest fantastiske skatter skjuler seg i det som ved første øyekast virker hverdagslig og attpåtil lite attraktivt.

© Getty Images

Rett før Junsuta fikk sin første Michelin-stjerne, varslet Bangkoks myndigheter at de skulle forby og kutte ned på tusenvis av slike gatematboder i byen.

Fordi de sperret for trafikk, var uryddige og uhygieniske. Bangkoks myndigheter ville heller at turister i byen skulle fokusere på de hundrevis av fine og dyre restaurantene som finnes der. Pipa fikk en litt annen lyd da Junsuta mottok sitt stjernedryss.

Og når det gjelder dette med hygiene og potensiell matforgiftning som mange er så redde for, finnes det knapt noe tryggere å spise enn gatemat. Her har man ikke råd til å sløse med ingredienser eller ryktet sitt blant faste kunder. Maten er alltid fersk, tilberedes foran øynene dine, og følger du tommelfingerregelen om å bare handle der du ser andre folk, er gatemat både trygt og en fantastisk måte å bli kjent med lokal kultur på.

Det ligger så mye av hvem vi er, har vært og hva vi verdsetter i et lands kjøkken. Og få steder kommer det tydeligere frem enn i folkets egen mat, som mors hjemmelagde husmannskost og altså gatemat beregnet på folk flest.

Og kunne Michelin finne frem til Junsuta, tenk deg hvor mange som henne som skjuler seg bak verdens gatematboder! Kanskje er det du som finner den neste skatten? For mat med Michelin-kvalitet er jo like god selv om den ennå ikke har rukket å havne i Michelin-guiden.

Jeg tror det skjuler seg hundrevis av potensielle Michelin-stjerner blant verdens autentiske gatematselgere. Fra nygrillet michkaki (grillspyd) av geit på Zanzibar, til Jerk Pork med festivals (fluffy maisbrød) og verdens beste chilisaus i Boston Bay på Jamaica og Shark & Bake (fritert hai i bolle) på Trinidad, bare for å nevne noen få av mine personlige gatematfavoritter.

Som en god restaurant med fantastisk atmosfære, byr også gatematen på så utrolig mye mer enn smakene. Lydene, luktene og menneskene du møter mens du står sånn på et gatehjørne og smaker deg frem, er selve det urbane livets teater og den beste sightseeing man kan få. 

Derfor tar du ikke taxi til Bangkoks mange gatematboder, men tuktuk. Dette lille blikkskallet av et transportmiddel på tre hjul i svingene med åpne dører som bombarderer alle sansene dine med skrekkblandet fryd. Akkurat slik livet bør leves. 

Les også: Hvordan lage sushi? 

UKJENTE FRISTELSER: På gata finnes et ukjent antall uoffisielle retter. Lene nyter å bli kjent med disse.

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...