© Scanpix /Forlaget Oktober

Anne B. Ragde: – En gave å få språket tilbake

Mens hennes siste roman gikk sin seiersgang, prøvde Anne B. Ragde å stable seg selv på bena etter et hjerneslag. Nå har forfatteren fått språket tilbake, blitt kvitt dødsangsten og er i bedre form enn noen gang!

29. april 2020 av Lisbeth Skøelv

ANNE B. RAGDE

Alder: 62 år
Bor: Midt i Trondheim by
Familie: Sønn og svigerdatter og to barnebarn
Yrke: Forfatter
Sosiale medier: Er bare på mail, og takk og lov for det! Bruker NULL sekunder på plattformer, foretrekker bøker og aviser og ekte mennesker!

Du har hatt kjempesuksess med siste bok i Neshov-serien, «Datteren». Hva tenker du om det?

– Jeg har hatt kjempesuksess med hele Neshov-serien, hvor den sjette og SISTE heter «Datteren». Det er så rart og fint at jeg nesten ikke finner ord. Disse menneskene har levd med meg i årevis, og levd videre i alle leserne mine. Tusen takk for at dere har tatt så fint imot dem!

Hvordan var det å ta farvel med familien Neshov etter seks bøker?

– Det var enda vondere enn da jeg sa adjø etter TRE bøker, fordi nå VISSTE jeg at det var slutt. (Det «visste» jeg jo første gang også, men det var et ørlite feilslag, mildt
sagt ...)

Den første boken i serien, «Berlinerpoplene», kom i 2004 og ble en megasuksess. Hva har den boken hatt å si for ditt forfatterskap?

– Den ble jo mitt «gjennombrudd», som man sier, men hva betyr det? 200 reisedøgn i året, ha-ha, fly og hoteller og det å nesten ikke huske hvilken ukedag det er. På den annen side: Fantastisk mange nye lesere. Og det er DET som er viktig for meg: Leserne! Deg! 

Opplaget på serien var ifølge forlaget på hele 1,35 millioner bøker. Hva tenker du om det tallet?

– Det er visst bare i Norge, det ... Bøkene har solgt mye mer totalt i 22 land, det kan svimle for meg. Tenk: Jeg møter lesere i utlandet som jeg knapt kan kommunisere med! Så en million takk til oversetterne!

Du ble syk før boken skulle lanseres og hadde bare ett eneste arrangement i fobindelse med utgivelsen. Var det en tøff beslutning?

– Det var veldig tøft, jeg hadde bare lyst til å stå på, men nei. Helsa er viktigst. Jeg fikk hjerneslag 4. juli i fjor og var sykmeldt ut februar. Jeg har lest, sovet, sett på tv, trent masse (utrolig nok!!!) og gått på lange turer med boston terrieren Mille. Jeg er rett og slett blitt en spreking! 

© Scanpix

Hunden Mille er treningspartner og med på å holde Anne i god form – de går lange turer sammen hver dag. 

Ja, hvordan har du blitt så sprek?

– Tid, tid og atter tid. Og trening, trening, trening. Jeg slutta å røyke tvert, har røyka 30 om dagen i 45 år. Jeg trener en liten time hver dag. Først lå jeg på St. Olavs hospital i 8 døgn, deretter var jeg på Hysnes Helsefort i 6 uker uten verken iPad eller iPhone. Slå den! Jeg bare gikk tur og trente, spiste i felleskantine og sov flere ganger per dag – det var temmelig rolig.

Hvordan oppdaget du at du hadde fått slag?

– Da jeg skulle ut med hunden og bare gikk til høyre. Klatret på bilpanserne og mot utstillingsvin- duer og sånn. Det var helt crazy, jeg skjønte ikke’no! Null! Nada!

Jeg har lest at det var fans av deg som mistenkte at noe var galt. Hva tenker du om at kjendisstatusen din kan ha reddet livet ditt?

– Nåja. Jeg tror helsevesenet hadde fått kjørt seg lell. Det var svigerdatteren min Siri som ringte etter ambulanse. Jeg ante jo ikke at jeg var syk. Fra de første dagene husker jeg bare bruddstykker. Jeg hadde elektroder overalt og intravenøst, og måtte bare ligge på ryggen. Hver gang døra gikk opp, skulle det «fomles» med meg, noe jeg selvsagt godtok. Det var veldig snålt egentlig, jeg har knapt nok ligget på sykehus og aldri vært syk, men plutselig lå jeg bare der, helt zonka ut.

Hvor syk var du?

– Jeg fikk til å gripe etter vannglass og gaffel og sånn hvis jeg knep igjen det ene øyet. Men skulle jeg på do, var det et styr uten like. Jeg ville jo bare gå til høyre hele tida. Og døren lå RETT frem, ha-ha.

Språket ditt ble rammet av hjerneslaget. Hvordan opplevdes det for en forfatter og språkmenneske? 

– Det var helt horror. To uker etter slaget begynte jeg derfor å lese! Jeg var på rehabiliteringssenteret i seks uker, og på den tida leste jeg elleve bøker. Da fikk jeg språket tilbake, det var en gave! 

Fryktet du noen gang at karrieren var over?

– Jeg tenkte egentlig ikke sånn, jeg tenkte til å begynne med bare på de nære ting. Jeg hadde ingen mobil eller bærbar Mac å surfe på, jeg brydde meg bare om det som var foran nesa mi: boka jeg holdt på med, hva folk sa jeg skulle gjøre i gymsalen, maten jeg fikk servert, slike ting.

Hva savnet du mest da du var syk?

– Jeg savna ikke så mye, egentlig, jeg levde i nuet. Savna barnebarna innimellom når jeg tenkte på dem, men jeg innså at den situasjonen jeg nå var i, var slik. Og det aksepterte jeg fullt ut.

På hvilken måte har sykdommen endret deg?

– Jeg er blitt mye roligere, for nå VET jeg at jeg skal dø. Jeg har visst om det før også, men nå skjønner jeg det fullt ut, etter å ha vært i forgården. Det gjør noe med deg, og jeg tar ikke noe for gitt lenger. 

© Scanpix

Suksessforfatteren Anne B. Ragde er tilbake fra sykdommen. Nå har hun også begynt å skrive igjen.

Hvordan går det med helsen din i dag?

– Den er tipptopp og super – mye bedre enn før slaget!

Hva er du mest takknemlig for i ettertid?

– At jeg lever. For jeg har surra rundt i dødens forgård uten å vite opp-ned på noe, men her er jeg – sunnere enn på lenge!

Jeg har lest at du har begynt å skrive igjen?

– Det stemmer, jeg er i gang, men aner ikke når noe blir ferdig, time will show! Og jeg merker null endring etter slaget hva angår skriving, takk og lov for det.

Hva inspirerte deg til å skrive novellen «Heksebekjennelser», som vi har på trykk i Tara nr. 7?

– Jeg er så snill og rettskaffen i det normale liv, og da er det nydelig å være heks foran Mac-en! Gjennom språk og litteratur kan man leve nøyaktig som man vil, og helt uten konsekvenser. 

Hvor gøy var det å skrive om en «heksete», grådig og særdeles utspekulert kvinne?

– Det var praktfullt, rensende og livgivende! For selv om man er snill og grei, så TENKER man jo av og til sitt, og jeg tenker OG skriver. Da legger jeg ingen bånd på meg selv ...

Du skriver i novellen at «lykke er penger». Er den det?

– Absolutt! Å påstå noe annet er blank løgn. Man blir utrolig lykkelig av å ha penger, men det gjelder å bruke dem riktig, ikke tulle dem bort på dyre vesker og lignende visvas. Penger gir trygghet i bunnen av sjela. 

Hva er det mest «heksete» du selv har gjort?

– Det tør jeg ikke si, for jeg vet ikke om det er foreldet. Men det var en HEVN på vegne av en liten og sårbar hundevalp, og det involverte en bil og en skarp nøkkel.

Du er jo bestevenninne med forfatterkollega Unni Lindell. Hvor viktig har vennskapet deres vært under sykdommen din?

– Like uslitelig som det alltid har vært. Hun gråt i Oslo mens jeg lå og pustet i Trondheim. Jeg kjente at hun gråt, hun kjente at jeg pustet.

Har vennskapet deres blitt styrket av det som har skjedd?

– Vårt vennskap var maksimalt sterkt allerede!

Har du noen drømmer for fremtiden?

– At det skal gå bra med all denne koronadritten nå!!! 

OM BOKEN:

«Datteren»

«Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk.

I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. Utsiktene blir ikke bedre da Kai Roger kommer drassende med to grisunger, som han mener Erlends tre barn kan ha glede av. Torunn er ferdig med griser, hun er ferdig med Erlend, og hun er ferdig med Kai Roger. Men denne gangen skal hun få se hva Erlend virkelig er gjort av. Og kanskje skal det vise seg at Kai Roger får rett til slutt.

Med ‘Datteren’ samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket. Dette er Torunns bok: en roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten.» 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...