© Björg Thorhallsdottir / Getty Images

10 julesanger vi aldri blir lei

«Glade jul, hellige jul» synger vi av full hals, hver jul – selv overbeviste ateister med manglende sangstemme.

1. desember 2020 av Bjørnhild Fjeld

Høytidens signaturmelodi

Hva er det med julesangene som gjør at de er så høyt elsket at vi kan høre dem og synge dem, år etter år? Den nærmeste til å gi svar på dette spørsmålet må være Erik Hillestad, tekstforfatter og musikkprodusent i Kirkelig Kulturverksted. Han hører på julemusikk nesten hele året, unntatt de to siste ukene i januar, da han har litt «fri». 

– Hvis jeg ikke hadde vært glad i julemusikk, ville jeg ha vært et ulykkelig menneske, sier han. Verdens mest kjente julesang er uten tvil «Glade jul» – eller «Stille nacht» – som fyller 202 år i år. Julesangen ble oversatt til norsk i 1850, og har vært populær siden. På mange andre språk er teksten oversatt til noe nærmere den tyske originalen, som den engelske «Silent night». Erik Hillestad gjendiktet i 1991 teksten til «Stille natt». 

– Det var aldri min mening å erstatte «Glade jul». Jeg synes de to versjonene kan leve side om side. Når folk synger selv, er det som regel «Glade jul» som brukes. Men når sangen skal fremføres fra en scene, er «Stille natt» like ofte brukt. Hillestad mener det er melodien som har gjort «Glade jul» så umåtelig populær. 

– Den er som en slags logo for julefeiringen, en signaturmelodi for julehøytiden, ikke bare i Norge men over hele verden. Internasjonalt er den sidestilt med den latinske julesalmen «Adeste fideles», eller på norsk «Å, kom nå med lovsang», men denne har ikke slått like godt an i Norge. 

Og apropos salmer – mange av julesangene er jo nettopp det. Hvorfor kan vi samles om kristne sanger til jul? 

– I kirkeåret finnes det salmer til alle høytider, men julen er den eneste kristne høytiden som har fått komplett folkelig oppslutning. I julen er privatliv og kirkelig liv tett vevd sammen. Selv de som ikke er kristne, tar det med som en del av kulturen, av det å være norsk, mener Hillestad. 

Den garvede julemusikkprodusenten leter stadig etter nye artister og sanger som kan bli «den neste julehiten». 

– Det hender jeg blir overrasket, men det som slår an i Norge er som regel de sangene som har en inderlighet over seg og klarer å fange stemningen som vi forbinder med julen. Det er de litt melankolske sangene som klarer å ta opp i seg minner og lukter vi forbinder med jul, som Alf Prøysens «Julekveldsvisa» og «Romjulsdrøm». En Hannen relativt ny julesang som har blitt veldig populær, er «En stjerne skinner i natt». 

Og hva er «julesang-ekspertens» egen favoritt? 

– Det er umulig å nevne bare én. Men skal jeg nevne tre julesanger som er veldig kjære for meg, er det «Jeg synger julekvad», «Det kimer nå til julefest» og «Nå vandrer fra hver en verdens krok». Og så er jeg naturligvis veldig glad i «Stille natt». 

Her er historien bak «Glade jul» Sangen som er blitt verdens mest kjente julesang, ble oppført første gang i et kapell i landsbyen Obernhof i Østerrike. «Stille Nacht» var opprinnelig skrevet som et dikt i 1816 av den tyske presten Joseph Mohr. Da han julaften 1818 trengte en julesalme til sin midnattsmesse på julaften, gikk han til sin venn Franz Xaver Gruber for å få hjelp, ifølge nettstedet Stillenacht.com. Musikken ble skrevet på noen få timer, og sunget for første gang på julaften. Julesangen er senere blitt en verdenssuksess, oversatt til 140 språk. Den mest brukte versjonen i Norge er B.S. Ingemanns oversettelse fra 1850. Og siden 2011 har sangen stått på Unescos liste over kulturell verdensarv. 

© Björg Thorhallsdottir

10 julesanger vi aldri blir lei

  1. «O’ helga natt» – opprinnelig en fransk julesang fra 1847. I Norge er den svenske innspillingen med Jussi Björling fra 1959 en av de mest spilte på radio i desember. 
  2. «Deilig er jorden» – forbindes mest av alt med guttekoret Sølvguttene, som synger julen inn på NRK hver julaften klokken 17. Teksten ble skrevet av B.S. Ingemann i 1850, melodien har ukjent opprinnelse. 
  3. «En stjerne skinner i natt» – første gang utgitt på plate av Oslo Gospel Choir i 1992, og er siden blitt fast inventar på utallige julekonserter. Teksten er skrevet av Eyvind Skeie, melodien er av Tore W. Aas. 
  4. «Det lyser i stille grender» – er opprinnelig et dikt av Jakob Sande fra 1931, som ble med i Lars Søraas’ «Songboka for skule og heim» i 1948. Sande satte ikke diktet særlig høyt, og da Søraas tok kontakt, hadde han glemt at han hadde skrevet noe juledikt. 
  5. «Vårres jul» – Hans Rotmos 40 år gamle julesang blir fortsatt spilt støtt og stadig på radio, med sitt folkelige preg som er noe så sjelden som en ateistisk julesang. Rotmo selv er ikke like populær lenger, etter rasistiske uttalelser i media og i sangtekster. 
  6. «Julekveldsvisa» – teksten av Alf Prøysen ble første gang utgitt i «Magasinet for alle» i 1951. Året etter ble sangen spilt inn med Prøysen selv som sanger og Robert Normann på gitar. Mange andre artister har siden spilt inn sangen, og den synges på «alle» juleavslutninger. 
  7. «Julekveld i skogen» – den parodiske beskrivelsen av gamlingene som bor i skogen uten annen julemat enn «en muggen fleskesvor» ble sunget av Rolf Just Nilsen første gang i 1963. Teksten er skrevet av Astow Ericson med melodi av Otto Nielsen. Ericson la i 1998 ned forbud mot at NRK fikk spille sangen, som hevn for at de aldri nevnte ham da låten ble fremført, men da han døde i 2004, opphevet familien forbudet. 
  8. «Musevisa» – fremført første gang av Alf Prøysen på «Barnetimen» i NRK radio i 1946. Melodien er en gammel reinlender. Opprinnelig endte siste vers med at musene ble spist av en sulten gammel katt, men dette ble ifølge Vidar Lønn-Arnesen fjernet av «onkel» Lauritz Johnson fordi det ble for sterkt. 
  9. «På låven sitter nissen» – julesang fra 1911 med tekst av Margrethe Munthe. Melodien har opphav i en berliner-slager fra 1892. Sangen var en av de første julesangene som ikke hadde kristent budskap. Den er også oversatt til dansk og engelsk. 
  10. «Hei hå nå er det jul igjen» – Per Asplin skrev denne til eventyrmusikalen «Putti plutti pott» i 1954. Sangen kalles også «Julen den er her».

Hvilken er din favoritt? 

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...