blå kors
Ny tillit:

Å gjenoppbygge tillit er et viktig mål. Mette Norman (f.v.), Liv Roli Andersen og Anne Kristine Bergem har jobbet seg frem sammen. 

© Ellen Johanne Jarli

– Voksne våger ikke å bry seg

Over 90 000 barn i Norge har en forelder som misbruker rusmidler. – Vi har overdreven respekt for privatlivets fred, sier avdelingsleder ved Blå Kors Kompasset Oslo, Mette Norman. Hun synes det er bekymringsfullt å tenke på hvor mange redde, ansvarsfulle og ensomme barn som strever.

24. september 2018 av Sindre Nordengen

Alle unge som kommer til Kompasset, har sin unike historie. Enten man velger å ta avstand fra foreldre, forsøker et endringsprosjekt eller er ambivalent til hva som er godt og riktig, er det nyttig å ha noen å snakke med, sier Mette Norman, klinisk sosionom og familieterapeut.

Mette Norman, klinisk sosionom og familieterapeut.
Mette Norman, klinisk sosionom og familieterapeut:

– Da jeg så stillingsannonsen som terapeut ved Kompasset, fenget dette meg fordi jeg så en mulighet til å tilby behandling til pårørende som ofte glemmes.

© Ellen Johanne Jarli

Hjelp fra Blå Kors

Blå Kors Kompasset gir veiledning og terapi til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med alkohol eller andre rusmidler i familien. Tilbudet er gratis og uten krav til henvisning. Kompasset har per i dag tilbud i seks byer: Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø, Sandnes og Lillehammer. Til høsten åpner de nytt kontor i Skien.

Kompassets grunnholdning er at det eksisterer et rusrelatert problem når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når følelsesmessige bånd belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket.

– Vi er opptatt av hva barna har opplevd og konsekvensene for dem, ikke hyppighet og konsum.

– Jeg ble sett som Liv, ikke «Liv, barn av alkoholikere».

Liv Roli Andersen (26) oppsøkte Kompasset fordi en av hennes beste venninner brukte tilbudet, og lurte på om hun ville være med på en temakveld.

– Under temakvelden forsto jeg at det var flere som meg og gjenkjente alt som ble sagt. Det har betydd utrolig mye å møte andre i samme situasjon. Det er et fellesskap man ikke kan forklare.

For Liv, som gikk ett år i terapi, har det betydd alt å komme til Kompasset.

– Kompasset ga meg følelsen av å komme hjem. Jeg ble trodd, forstått og fikk tid og rom til å vokse og bli en bedre utgave av meg selv. Å ha noen utenforstående til å lytte og komme med råd og veiledning, er noe jeg unner alle. På Kompasset ble jeg sett som Liv, ikke «Liv, barn av alkoholikere».

Fikk bedre forståelse av moren

Takket være hjelpen Liv fikk på Kompasset, har hun det bedre med seg selv, og har fått en annen forståelse av moren.

– Mamma er ikke bare mamma eller alkoholiker. Mamma er også en dame med mye humor, en fantastisk musiker, en super kokk og en dame som etter beste evne har prøvd å mestre livet og det å være mamma.

Det viktigste Liv har lært på Kompasset, har vært å mestre. Mestre følelser, tørre å kjenne etter og lære at følelser ikke er farlig, selv om de er vonde.

– Jeg har også lært meg å mestre grensesetting, å sette tydelige grenser for mamma, så jeg og hun kan få et mor-datter-forhold igjen.

Hadde ikke Liv fått hjelp, er hun redd hun ville hatt mye vondt, både fysisk og psykisk.

– Jeg hadde nok i perioder vært mye sykmeldt på grunn av symptomene i stedet for årsaken, og jeg ville nok båret mye på skamfølelse overfor mamma og hennes drikking, og prøvd å dekke over i mest mulig grad, sier Liv som har erfart at alkoholisme er vanligere enn man tror.

– Jeg opplever ofte når jeg åpner meg, at de fleste kjenner noen eller er selv barn av alkoholikere.

Liv Roli Andersen
Ny start:

Liv Roli Andersen (26) kjente at hun kom hjem da hun kom i kontakt med Kompasset via en venninne. Her lærte hun livsmestring.

© Ellen Johanne Jarli

Behandling til pårørende

Mette Norman har i årevis vært fascinert av hvor sterke krefter det er i rusmidler og i hvilken grad dette rammer hele familier. Likevel er det primært den som ruser seg, som tilbys oppfølging.

– Da jeg så stillingsannonsen som terapeut ved Kompasset, fenget dette meg fordi jeg så en mulighet til å tilby behandling til pårørende som ofte glemmes. Det kjentes meningsfylt. Jeg har et sterkt sosialpolitisk og samfunnsmessig engasjement som jeg får utløp for i denne jobben, sier Mette som har bakgrunn fra sosialkontor, i psykisk helsevern og poliklinisk rusbehandling.

– Hver dag kommer kloke, modige og utholdende unge til Kompasset. Det er viktig for meg å bety noe i andres liv og være en lydhør samtalepartner, sier hun.

Det er en etablert sannhet i tradisjonell medisin at terapeuten mestrer, mens klienten ikke mestrer. Grunnholdningen kan potensielt bidra til å segmentere problemene og konstruere klientene som passive mottakere, mener hun.

– I Kompasset er vi opptatt av å møte unge som hele mennesker med sårbarheter og utfordringer, men også ressurser og erfaringer.

Terapeuter bør, etter Mettes mening, anerkjenne at møtet med unge beriker dem, også som privatpersoner.

– Det er viktig med oppmerksomhet om utbrenthet og traumatisering når man jobber med tunge historier, men vi må likevel ikke utelukke vitaliseringen som terapeuten kjenner i møtet med de unge. En blir minnet om egne verdier, hensikter og intensjoner. Jeg får til stadighet nye tanker om eget familieliv og foreldreskap. Møter med folk som lever såkalt «underprivilegerte liv», bidrar til å fornye engasjementet i mitt eget liv, sier Mette.

Blå Kors Oslo
Hjelp til å mestre:

Det viktigste Liv har lært på Kompasset, har vært å mestre. Mestre følelser, tørre å kjenne etter og lære at følelser ikke er farlig, selv om de er vonde.

© Ellen Johanne Jarli

Ulikt reaksjonsmønster hos barn av rusmisbrukere

Barn av rusmisbrukere responderer ulikt. Noen reagerer på rusbelastning i familien med utagering, sinne og avvisning. De føler seg misforstått gjennom oppveksten, er kanskje diagnostisert med atferdsforstyrrelser, har slitt ut assistenter i skolen og er utstøtt fra fritidsaktiviteter. Andre beskriver seg som pliktoppfyllende og stille, opptatt av harmoni, fasade og å være usynlig.

De unge som kommer til Kompasset forteller ofte om skyld- og skamfølelse og et uhåndterlig og uforholdsmessig stort ansvar. Familielojaliteten er ofte sterk, og det kan føles selvfølgelig å ta omsorgsrollen for de voksne. Det medfører liten tiltro til egne behov og ønsker i voksen alder.

– De strever med å sette grenser, og nære relasjoner kjennes gjerne kompliserte. De kan preges av håpløshet med tanke på fremtiden og en opplevelse av å være lite betydningsfull eller kompetent. De føler seg ensomme og forlatte, også sammen med andre.

Belastninger som skjer i tidlige, sårbare barneår, er de verste

Et gjennomgående tema er at de synes det er vanskelig å sortere og forstå egne følelser.

– Nesten alle som kommer, bagatelliserer delvis problemene og tror det de har opplevd er lite sammenlignet med andre. De har en forståelse av at de burde tåle såpass. Jeg møter til stadighet nye unge som tenker at de ikke burde okkupere en behandlingsplass og at de ikke er verdige oppfølging.

Mange av symptomene har bakgrunn i at det er vanskelig å tro på trygghet og vennlighet når de som burde elsket deg høyest, har sviktet deg så radikalt og ikke evnet å reparere relasjonstraumene, tror Mette.

– Å bli utsatt for skremmende hendelser av de som skulle beskytte deg, påvirker både nevropsykologisk, emosjonell og sosial utvikling.

Belastninger som skjer i tidlige, sårbare barneår, er de verste, og kan svekke helsen og livskvaliteten livet ut. Nervesystemet er i en eksplosiv utvikling de første leveårene, hjernen utvikler sin infrastruktur, og grunnlaget for senere helse legges i denne tiden.

– Skremmende erfaringer setter spor, ved å bli sensitiv for mulige trusler og svekket kapasitet til å kontrollere følelser. Når barn må bruke krefter på å vokte seg for fare, har ikke nervesystemet kapasitet til å utvikle et sterkt immunapparat. Man blir mer mottakelig for fysisk sykdom senere, forklarer Mette.

Høyere risiko for egne rusproblemer

Pårørende har ofte vært utredet i somatikken før de oppsøker terapi. Særlig muskel- og skjelettsmerter, mage- og tarmproblemer og betennelses­reaksjoner er typiske. Risikoen for å utvikle egne rusproblemer er rett og slett forhøyet for de som har lært hjemme at følelser reguleres med alkohol.

– Jeg synes imidlertid det er viktig å understreke at dette også er noe av det de unge er opptatt av å ikke repetere. Det gjør ekstra vondt å være barn av en alkoholiker når du får høre fra utenforstående at du trolig vil utvikle egne rusproblemer. Sosialt liv med jevnaldrende er krevende nettopp som følger av en slik forståelse.

En oppvekst med en forelder som har et rusproblem, innebærer ofte mye uforutsigbarhet, perioder med sterk frykt uten voksen hjelp til å håndtere den, lav affektbevissthet hos foreldrene, mye kritikk og beskyldninger, taushet og lite gyldiggjøring av barnets erfaringer. Samtidig er det viktig å understreke at tilnærmet alle foreldre ønsker barna sine vel og at ingen har bare vonde erfaringer med foreldrene, tross et rusproblem.

– I Kompasset er vi opptatt av å forstå de unges symptomer som normale reaksjoner på store og langvarige belastninger. De bedriver ekstrem tilpasning og det er logisk at dette gir omkostninger, sier Mette Norman.

Følelsen av å ikke være alene

Psykiater Anne Kristine Bergem brenner for å hjelpe barn av rusmisbrukere og synes tilbudet til Kompasset er svært viktig.

– Ved å få kontakt der, vil mange unge erfare at de ikke er alene om å ha det sånn som de har eller har hatt det. Gjenkjennelse kan oppleves som en lettelse. Følelsen av at «jeg er ikke så annerledes likevel – flere har det som meg», kan bidra til å minske ensomhet og skam.

I tillegg tilbyr Kompasset terapi og ulike tilbud som gjør at unge mennesker kan – for mange for første gang i sitt liv – snakke om sine erfaringer. De kan få bekreftet sine vonde barndomsopplevelser av trygge voksne, og de kan få hjelp til bearbeidelse og sortering av følelser og erfaringer.

Psykiater Anne Kristine Bergem
Psykiater Anne Kristine Bergem:

Ga i fjor ga ut boken «Jeg skal passe på deg – En fortelling om alkohol, barn og ansvar».

© Ellen Johanne Jarli

Ensomhet og skam

– Det er så mye skam knyttet til rusmisbruk, både blant voksne og barn, at det ikke er et tema det er lett å snakke med andre om, verken innad i familien eller med andre. Barn som vokser opp med rusproblemer i familien, kan oppleve ubehag knyttet til sine foreldres rus. I tillegg føler de ofte stor ensomhet, og må håndtere vanskelige situasjoner og følelser på egenhånd.

Mange unge vil kjenne ekstra behov for støtte og veiledning når de selv skal bli foreldre, fordi de mangler erfaringen med hva som er «normalt» og ikke.

– Kompasset tilbyr hjelp til unge helt opp til de er over 30 år. Kompasset representerer håp. Det er mulig å få et godt liv, selv om man har vonde erfaringer, sier Bergem.

Barn som vokser opp i hjem med rusproblemer, har dobbelt så stor risiko som andre barn for selv å utvikle helseplager, både fysisk og psykisk.

– Det går bra med de fleste, men de har en økt sårbarhet som kan gjøre livet litt mer strevsomt enn for andre, sier Bergem som i fjor ga ut boken «Jeg skal passe på deg – En fortelling om alkohol, barn og ansvar».

– Boken er et verktøy for å komme i gang med å snakke om det som skjer hjemme og om vonde følelser.

Når den voksne forandrer seg

Rusmiddelet i seg selv er ikke problematisk for barn, men hvordan den voksne forandrer seg i væremåte og kontakt når han eller hun er påvirket. Barn merker endringene lenge før den voksne tenker at det er et problem.

– Barn trenger trygge og tilgjengelige voksenpersoner for en god utvikling og oppvekst. Å være en god forelder er å evne å sette barnets behov foran sine egne, noe som er vanskelig for en som er avhengig av rusmidler.

Å bli sett er menneskets mest grunnleggende behov. Forskning på de som klarer seg på tross av rus i hjemmet, viser at det er vesentlig å ha en trygg voksen i livet.

– Hvis du har en forelder som strever, anbefaler jeg å snakke med en voksen du ser regelmessig og som du har tillit til. Det kan være en nabo, lærer, helsesøster, bestefar, mamma i klassen eller lignende. Det er lett å tenke at det er din skyld at ting er vanskelig hjemme, men for å passe på deg selv bør du dele bekymringene med en annen. Sammen kan dere finne ut hva som er lurt å gjøre. Skaff deg pusterom, vær sammen med gode venner og takk ja til aktiviteter sammen med andre, råder Mette Norman.

Det er vanskelig å forstå at foreldre ikke klarer å slutte med rusmidler for barnas skyld.

Ønsker å redde foreldre fra rusen

– Håpet om endring er sterkt, og det kommer stadig unge mennesker til Kompasset med et ønske om å redde sin mor eller far fra rusen. Jeg er opptatt av at det er et uttrykk for engasjement og familietilhørighet og at det sier noe om sterke verdier.

De færreste som kommer til Kompasset har foreldre som blir rusfrie. Noen opplever at rusfrihet ikke reparerer sårene de er påført i oppveksten. Forelderen er ikke den de skulle ønske uten rusen.

– Det er helt naturlig å være sint, lei seg og trist. Men kanskje kan terapi og en utvidet forståelse bidra til at bitterheten kan gnage mindre. Det er svært ulikt hvordan de unge forholder seg til sine foreldre. Jeg tror det er veldig viktig å være lydhør for at den unge selv må avgjøre dette og ta det i eget tempo.

Et godt voksenliv

Heldigvis finnes det mange gode eksempler på at man kan etablere et godt voksenliv tross en tøff start. Du kan ha blitt veldig god på å lese stemninger av å vokse opp i en familie med rus, og praktisk anlagt av å vaske gulv og smøre matpakker som femåring.

– Jeg tenker imidlertid at det som ved første øyekast kan se ut som ressurser i en kontekst, kan føre til utslitthet og tomhet i lengden. Ved å få bekreftet at ansvaret var for stort i en periode, kan man kanskje ønske å ha ansvarlighet som verdi videre i livet, men da med fornyet fleksibilitet og forhåpentlig evne til å balansere det opp mot egne behov, sier Mette Norman.

Kanskje er du også interessert i...