Anne Marie Ottersen
"Vi må bli modigere":

– Mye har skjedd, men vi burde vært kommet veldig mye lenger på førti år enn vi har gjort, mener Anne Marie Ottersen.

© Agnete Brun

– Som kvinne i min alder kan man ikke si at man ikke vet hva #metoo er

Skuespiller Anne Marie Ottersen (73) vet hva det vil si å bli behandlet som kjønn først og menneske etterpå.

11. juli 2018 av Av Lene Wikander Foto: Agnete Brun Styling, makeup og hår: Janne Skarpeid Hermansen


Skuespiller Anne Marie Ottersen (73) mener kvinner på hennes egen alder ikke kan si de ikke vet hva #metoo er. 

– Vi vet hva det vil si å bli behandlet som kjønn først og menneske etterpå. Jeg håper at neste generasjon jenter aldri vil forstå hvordan det føles!

Hun er feminist fordi kvinner fortsatt blir objektivisert. 

– Vi har fremdeles ikke likelønn og like rettigheter som menn, sier Anne Marie.

Anne Marie Ottersen
Legetimt krav:

– Alle kvinner vil være selvstendige, alle mennesker vil det, sier Anne Marie Ottersen. 

© Agnete Brun

Banebrytende kjønnsroller og kvinnefrigjøring

Da Anne Marie Ottersen fylte 70 skulle hun egentlig bli pensjonist, men den slags ligger ikke for henne. Nå er hun travelt opptatt med å spille moren til Linn Skåber i TV 2-serien «Best før», professor i Viasats julekalender og ikke minst snart tilbake i rollen som Mie Jacobsen i den fjerde og siste av «Hustruer»-filmene regissert av Anja Breien.

Da den første «Hustruer»-filmen kom i 1975, var den banebrytende med tanke på å sette kjønnsroller og kvinnefrigjøring på agendaen. 

Til alt overmål ble den også en av de mest populære og kritikerroste norske filmene gjennom tidene. – Den gangen gikk norske filmer kanskje en halv uke på Saga og det var det. Jeg var med i mange norske filmer på 70-tallet som ingen husker i dag, ler Anne Marie Ottersen da vi møter henne over eplekake og kaffe på Frognerseteren, høyt hevet over Oslo.

Anne Marie Ottersen

Alder: 73 år i 2018 

Bakgrunn: Som en av våre mest folkekjære skuespillere og komiske talenter har Anne Marie Ottersen hatt mange roller på teater, film og tv –i tillegg til å ha vært fast ansatt ved Nationaltheatret frem til hun gikk av med pensjon som 70-åring. 

På film er det særlig Anja Breiens grensesprengende og feministiske trilogi «Hustruer» hun er mest kjent for. På tv har hun medvirket i en lang rekke serier, som for eksempel «Fredrikssons fabrikk», «Radio 2» og «Bot og bedring». Hun var også med i «Skal vi danse» i 2010.

Aktuell med: Ny «Hustruer»-film med premiere i 2020.

Ny «Hustruer»-oppfølger

– Men om det er én ting jeg har lært om dette yrket, så er det at man aldri kan forutsi en suksess eller en fiasko. Reaksjonene på «Hustruer» var helt overveldende, og da den så ble solgt til resten av Europa, kunne vi nesten ikke tro det var sant, sier Ottersen om filmen som har stått som et fyrtårn i norsk, feministisk historie. Siden har hun, Frøydis Armand, Katja Medbøe og regissør Anja Breien laget to oppfølger-filmer og nå er hun altså klar for å lage historie for fjerde og siste gang.

– «Hustruer» handler om Mie, Kaja og Heidrun, tre kvinner på rundt 30 år som møtes på en klassefest, femten år etter at de sluttet på folkeskolen. Det er ti år siden de har sett hverandre, og mellom nostalgiske sanger og noen flasker vin finner tre bestevenninner sammen igjen: Kaja – som i årboka mottok verset «hva er bekken uten vann, hva er Kaja uten mann?» – er høygravid og fornøyd med å være kona til en advokat. Klassens spilloppmaker Mie, som spilles av Ottersen, har skaffet seg tre barn og en utro mann fra Flekkefjord, og Heidrun jobber på sjokoladefabrikk og slites mellom egne ønsker og samfunnets krav til en gift kvinne. Etter festen havner de tre venninnene på rangel i Oslos gater, og revurderer livene de mer eller mindre bevisst har skapt for seg selv.

– Noe av det morsomste var at vi fikk basere de forskjellige rollene og karakterene veldig mye på oss selv, forteller Ottersen.

Anne Marie Ottersen
FORTSATT SINT:

– Jeg er feminist fordi kvinner fortsatt blir objektivisert. Vi har fremdeles ikke likelønn og like rettigheter som menn, sier skuespiller Anne Marie Ottersen. 

© Agnete Brun

Sinnafeminister med glimt i øyet

– Vi bygget karakterene på hva og hvordan vi ville ha blitt hvis vi ikke hadde blitt skuespillere. Vi fant oss hver vår type, en karakter vi tenkte oss at vi kunne blitt ut fra våre egne miljø. Så man kan si at vi på en måte lagde våre egne roller. Det tror jeg også bidro til mye av humoren og komikken folk falt for, sier Ottersen om filmen som ifølge kinoprogrammet den gangen stilte noen spørsmål som aldri hadde vært stilt i norsk offentlighet før:

«Hva ville skje om jenter begynte å oppføre seg som mannfolk? Om de gikk på rangel i stedet for å gå hjem? Om de ga blaffen i innkjøp og oppvask og overlot til mannen å skofte jobben for å ta seg av bleievask og barnevaktproblemer? Hva om det simpelthen ble alminnelig at jenter gikk på byen for å sjekke mannfolk? Hva om det ble god tone at jenter begynte å oppfatte menn som fornøyelsesobjekter vurdert utelukkende etter utseende», kunne et sjokkert Norge lese i filmprogrammet – og debatten raste.

– Filmen traff tidsånden, sier Ottersen om den øredøvende mottakelsen filmen fikk.

– Vi var jo ekte sinnafeminister. I hvert fall var jeg det, men alltid med glimt i øyet. Og er det noe vi kvinner kan, så er det å le av våre nederlag. Jeg er fortsatt sint, eller kanskje mer oppgitt. Mye har skjedd, men vi burde ha kommet veldig mye lenger på førti år enn vi har gjort, mener hun.

Norsk film fra 1975 Hustruer Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe og Frøydis Armand
IKONISK:

Den første «Hustruer»-filmen fra 1975 var banebrytende, og har blitt stående som et fyrtårn i norsk, feministisk historie. F.v. Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe og Frøydis Armand.

© Foto: Scanpix

Ingen selvfølge at kvinner var likeverdige

– På 70-tallet ville kvinner frigjøre seg. Min mor var hjemmeværende husmor og fikk penger av pappa. Sånn hadde de fleste kvinner hatt det frem til da. Det hadde de fått nok av. Jeg fikk jo angst bare av å tenke på å måtte ha det sånn. Alle kvinner vil være selvstendige, alle mennesker vil det. Vi kvinner er jo mennesker vi også, men den gangen var det slett ingen selvfølge at kvinner var likeverdige med menn, og der er det fremdeles en vei å gå, mener hun.

– Jeg er feminist fordi kvinner fortsatt blir objektivisert. Vi har fremdeles ikke likelønn og like rettigheter som menn. Vi må passe på så vi ikke fortsetter den kulturen der menn blir ansett som mennesker og vi kvinner er mødre, elskerinner, søstre, venninner, statister, roller og objekter, mener Ottersen, men understreker at hun er glad for at mye har endret seg siden hennes egen feministiske oppvåkning på 70-tallet. 

Du kan lese resten av intervjuet med Anne Marie i Tara nr.10. 

Ønsker du å abonnere på Tara? Klikk her for gode tilbud!

Kanskje er du også interessert i...