Hanne Kristin Rohde forfatter tidligere politileder Offerdyr Åsted Norge
TØFF DAME:

– Jeg kjemper fortsatt for de samme tingene som da jeg var i politiet, bare på en annen arena, sier krimforfatter og TV 2-ekspert Hanne Kristin Rohde, som i 2014 kom på tredjeplass i Tara-kåringen Årets modigste kvinne.

© Svein Finneide

– Rødt undertøy gir meg styrke!

Krimforfatter Hanne Kristin Rohde gir pelsbøndene på pelsen i sin siste bok. For akkurat som da hun var profilert politileder, kjemper hun fortsatt for saker som er viktige for henne. Ofte iført rødt blondeundertøy som gir henne styrke!

26. mai 2018 av Lisbeth Skøelv

– Pelsdyr tortureres

Forfatter, foredragsholder, samfunnsdebattant, TV 2-ekspert, jurist og tidligere politileder Hanne Kristin Rohde (56) er for tiden aktuell med krimboken «Offerdyr», sin fjerde roman om politiinspektøren Wilma Lind.

«Offerdyr» handler selvsagt om drap og oppklaring, men er vel så mye et oppgjør med pelsdyrnæringen. «Dette er dyreplageri satt i system. Økonomi trumfer alltid moral», er et sitat i boken. Engasjementet er vel ingen fiksjon fra forfatteren?

– Dette er absolutt ingen fiksjon, jeg mener det. Historisk tror jeg at jeg kan forstå at vi har en pelsdyrnæring. Og mellommenneskelig forstår jeg at de familiene som har drevet med pelsdyr i mange generasjoner er stolte av jobben sin. Men der stopper det. Når mennesker utøver sin makt over dyr, er det sjelden snakk om en omsorgshandling. 

– Hvis du eller jeg holder hunder eller katter for lenge i bur, kan vi bli straffet. Mens her avler man opp mange titalls tusen mink og rev i bur, de har aldri sett friheten. De ikke bare holdes i bur fra de er født til de dør, men de står på netting – tett i tett. Jeg er såpass kompromissløs at om de hadde lagt inn en myk pute og kosedyr til dem, så holder det ikke, for det er fangenskapet som er torturen. 

Hanne Kristin Rohde forfatter tidligere politileder Offerdyr Åsted Norge
STÅR PÅ FOR DYRA:

– Jeg har selv demonstrert, holdt appell og skrevet kronikker mot pelsdyrnæringen, sier Hanne Kristin Rohde. 

© Svein Finneide

– Liv står på spill!

Noen pelsdyrbønder vil kanskje oppleve boken som hets av dem og næringen?

– Det vil nok flere kunne oppleve. Da regjeringen bestemte seg for å gå mot en avvikling, ble det opplyst at det er 3–400 bønder som skal omstilles, sammenlignet med 40 000 i oljenæringen. Jeg er generelt opptatt av å ikke si eller gjøre noe som sårer andre mennesker. Men jeg kan ikke være en flink og lydig pike som ikke skal såre noen i denne saken. Det er for mange liv som står på spill. 

– Lidelsene dyrene opplever er så enorme at de som driver med dette må tåle at man er uenig. Det er for meg komplett ubegripelig at regjeringen må bruke seks år på avviklingen, det er mange dyr som skal bli drept og bli til pynt før næringen er avviklet innen 2024/25. Men jeg er veldig glad for at vi har tatt det første skrittet i riktig retning.

Skal kunne se seg selv i speilet

Bøkene dine har tidligere tatt opp temaer som menneskehandel og mindreårige asylsøkere som forsvinner, og nå motstanden mot pelsdyrnæringen. Tror du at romaner kan ha en samfunnsmessig funksjon?

– Ja, i veldig mange tilfeller så har de det. Det er veldig mange forfattere – både i inn- og utland – som tar opp temaer som er viktige. Og for meg er det en absolutt pådriver. Jeg har vært i politiet i mange år og sett hvor mye som ikke fungerer i Norge, og hva kvinner må tåle, som trafficking. Hva som skjer bare kvartaler unna her du og jeg sitter.

– Dette er min måte å bidra på nå som jeg ikke lenger er i politiet. Jeg kaller det «holdning gjennom underholdning». 

– Ingenting gleder meg mer enn når leserne vil diskutere temaet jeg skriver om. Jeg skal kunne se meg i speilet og si: «Jenta mi, du har slåss for det du tror på i dag også. Ikke gi deg!» 

Flink pike

«Jeg må slutte å være flink pike, tenker hun. En mann ville aldri i verden løpt slik jeg gjør nå», tenker Wilma når hun stresser foran en pressekonferanse. Hva mener du med det?

– Uansett hvor jeg snur meg, så er gutta mye flinkere til å ha senkede skuldre. Kommer de ti minutter for sent til en pressekonferanse eller et møte, sier de bare «da får de vente på meg. Det er tross alt meg de skal snakke med». Mens jeg ville beinflydd sånn som Wilma og kommet med svetteperler på overleppa og følt meg pyton, i stedet for å komme inn i rommet med en god, rolig energi. Vi kvinner virker svake og kaotiske når vi behandler oss selv dårlig. Så det bør vi slutte med.

Rødt undertøy = girlpower

«I veska roter hun frem den knall røde leppestiften hun bruker i tillegg til blondeundertøyet, på dager hun trenger hjelp til å stå opp og imot. Som i dag.» Du skriver om Wilma, men vi vet at du kjørte samme taktikk selv …

– Det gikk litt på at jeg opplevde at hersketeknikker ble brukt mot meg fra flere hold. Jeg begynte med å ta på meg tynne, røde strømper som jeg skjulte inni støvlettene, deretter ble det knall rød leppestift på jobb. Det var utenfor reglementet og jeg ble irettesatt, som jeg visste ville skje. Å være litt uskikkelig ga meg mer indre styrke. Jeg byttet derfor ut leppestiften med rødt blondeundertøy. Det er det ingen som ser, men jeg vet jeg har det på. Jeg følte på girlpower! 

Hanne Kristin Rohde forfatter tidligere politileder Offerdyr Åsted Norge
LITT RAMPETE:

– Jeg har stått i trappen på politihuset og redegjort for drap iført rødt blondeundertøy. Det var veldig gøy å skrive inn akkurat dette i boken, sier 56-åringen. 

© Svein Finneide

Født usikker

Du virker alltid så selvsikker, men jeg har lest at du frem til du var 30 år var en veldig usikker person?

– Jeg tror jeg er født usikker. I tillegg er jeg enebarn og fikk ikke brynet meg i en søskenflokk. Jeg var opptatt av hva andre syntes. Jeg fryktet motbør, var redd for å snakke i forsamlinger, redd for at folk syntes jeg var dum. Men jeg skjønte etter hvert at hvis jeg skal ha det gøy i livet, må jeg i hvert fall tørre å tro på meg selv. Jeg har vært mye redd før jeg ble tryggere på meg selv. Jeg pleier å si at fra halsen og ned er jeg fortsatt pingle, jeg liker ikke fart, vann eller høyder, men fra halsen og opp er jeg ganske tøff. Wilma Lind er veldig lik meg i hodet, men hun er tøffere fysisk.

Hanne Kristin Rohde forfatter tidligere politileder Offerdyr Åsted Norge Lisbeth Skøelv
TARA TREFFER:

Taras journalist Lisbeth Skøelv har intervjuet Hanne Kristin Rohde til serien Forfattermøtet. 

© Svein Finneide

Ble trakassert

Du har sagt at du kan takke din dårligste sjef for at du har kommet deg dit du er i dag. Hva mener du med det?

– Dette har jeg aldri snakket noe særlig om, jeg har vært redd for å fremstå hevngjerrig, men etter #metoo har det vært litt lettere å si noe om det. Jeg hadde en sjef i mange år som – slik jeg ser det – trakasserte meg. Ikke seksuelt, men på andre måter. Han brukte de fleste typer hersketeknikker. Det var små subtile stikk hver dag. Det var kun kvinner han trakasserte, han turte nok ikke å trakassere mannfolka. Det var fryktelig slitsomt å stå i. I begynnelsen følte jeg meg veldig liten, senere ble jeg syk av det, jeg fikk psykosomatiske reaksjoner. Jeg følte med fanget i noe jeg ikke forsto. 

– Til slutt satt jeg hjemme med mannen min og sa at «nå tror jeg ikke at jeg orker mer, jeg tror jeg må slutte i jobben». Så stiller han det ene helt avgjørende spørsmålet, det var nesten som han ga meg sjelsvisdom: «Men hva skal du gjøre i stedet?» Da hadde jeg ingen svar, for jeg visste at det eneste jeg ville, var å være i politiet. Og da snudde det! Jeg fikk frem urkraften i meg og skjønte at det ikke var jeg som skulle vekk. Da begynte jeg å vokse meg sterkere. 

– Jeg har stått i krigen

– Jeg fikk jobben som leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser og skaffet meg et navn i media, og da ble det vanskeligere for ham å ta meg. Og derfor sa jeg – da jeg stolt mottok tredjeplassen i Taras kåring Årets modigste kvinne i 2014 – at jeg takker min aller dårligste sjef for at jeg fant urkraften i meg, for at jeg vokste meg sterkere. Jeg har stått i krigen, og overlevd. Jeg skjønte at han var en drittsekk som jeg ikke kunne forandre, men mitt eget reaksjonsmønster kunne jeg påvirke.

Hanne Kristin Rohde forfatter tidligere politileder Offerdyr Åsted Norge

– Jeg har stått i krigen, og overlevd. Jeg skjønte at sjefen var en drittsekk som jeg ikke kunne forandre, men mitt eget reaksjonsmønster kunne jeg påvirke, sier den tidligere polititoppen.

© Svein Finneide

Suksess på tv

Jurist, politileder, forfatter, foredragsholder, og nå også tv-stjerne. Du er en av ekspertene i suksessprogrammet «Åsted Norge» på TV 2. Hvordan er det?

– Det er kjempegøy. Da de ringte og spurte meg, kom usikkerheten tilbake og jeg tenkte «hvorfor meg?». Men det tok bare tre sekunder før jeg tenkte at jeg har 25 år i politiet bak meg, selvsagt ringer de meg. Det er godt å kjenne at jeg greier å hente meg inn igjen når jeg får slike tanker. Men jeg sa ja, og nå er vi inne i femte sesong. For en med politigener i blodet, er det gøy å se hvordan programmet gjør en forskjell, vi har hittil hatt 49 pågripelser basert på programmet, og det er mye. 

– Jeg er fryktelig forfengelig

Som mangeårig profilert leder og ansikt utad for Oslo-politiet, ble utseendet ditt stadig kommentert. Hvorfor tror du det skjedde?

– I stedet for å tone ned femininiteten, blåste jeg den opp. Det var nesten revolusjonerende nytt i det mannsveldet. Jeg sminket meg ekstra omhyggelig når jeg skulle ha pressekonferanse. Jeg har absolutt stått der uten noe sminke, og det var da jeg så meg selv på tv-skjermen etterpå at jeg tenkte «dette orker jeg ikke å se en gang til», og gikk til innkjøp av pudder og maskara for å ha i skuffen på jobb, et lite «førstehjelpsskrin» med sminke til slike anledninger. Jeg er fryktelig forfengelig, det innrømmer jeg.

Synes du det er negativt å være så forfengelig?

– Nei. Jeg skulle ønske mange flere menn var det. Tatt de lengste nese- og ørehårene, for eksempel, det hadde gjort oss alle estetisk gladere. Og det må du gjerne sitere meg på, ha-ha. 

Hanne Kristin Rohde forfatter Offerdyr Kagge
AKTUELL MED BOK:

«Offerdyr» av Hanne Kristin Rohde. Kagge Forlag, 399 kr. 

© Kagge

Kanskje er du også interessert i...