Linn Skåber barn
Linn Skåber som barn:

Linn med konfirmasjonsbildet sitt. Da var hun ifølge seg selv på sitt aller peneste. Nå har hun skrevet bok til dagens ungdom. 

© Foto: Renate Torseth / Fotoassistent: Torjus Berglid / Hår, makeup og styling: Line Cartridge Lislerud/Style Management

– Jeg er misunnelig på ungdommen!

Skuespilleren og komikeren Linn Skåber debuterer skjønnlitterært med monolog-bok til ungdommen. Hennes egen ungdomstid var preget av god selvtillit, mye klining – og et veldig sent mini-opprør.

8. oktober 2018 av Lisbeth Skøelv

Linn Skåber har skrevet bok

«Jeg gidder ikke mer. Driter i hele greia. Jeg er ferdig. Vil ikke ha den. Setter den på gangen. Du kan få den. Hent den etter helga, eller aller helst før. Pent brukt ungdomstid. Gratis ved henting.»

Fra boken «Til ungdommen»

Skuespilleren og komikeren Linn Skåber har intervjuet ungdommer og spurt dem om livet, kviser, fred og savn. Om det å være litt barn og litt voksen. Hva er det beste med å være ungdom? Verste? Hva burde vært annerledes? Hvorfor er de voksne så kjipe? Hva er du redd for? Materialet har hun brukt til å skrive fiktive monologer der hun forsøker å si noe om denne fine og håpløse tiden – fra barn til voksen. Alt sett fra en ungdoms perspektiv. 

Ungdomstiden er spennende, fin, morsom og noen ganger både vanskelig og rar. 

Foreldrene står på sidelinjen og prøver å forstå, men det er ikke lett. Det er brytningstid. Man står midt imellom. Sammen med andre og helt alene. Boken er nydelig illu­strert av Lisa Aisato.

Linn Skåber monloger til ungdommen
Til ungdommen fra Linn Skåber:

Kjennetegnet for alle de små historiene – monologene – er at man kjenner seg igjen, enten du selv er ung og søkende eller fra den gang du nettopp var det. Tekstene er skrevet i en lett og morsom form, men i kjent Skåber-stil skinner alvoret igjennom.

© Pitch forlag, 349 kr.

Hvorfor har du skrevet bok til ungdommen?

– Vi kan dele det opp i to deler: det ene er den praktiske delen, den andre er følelsene. Det praktiske var at jeg opplevde at flere ungdommer trengte tekster til scenen eller auditions og spurte meg om jeg visste om tekster de kunne bruke. De fleste monologer var litt for voksne. Jeg tenkte at jeg ikke bare skulle lage monologer som kunne passe, jeg skulle få tak i dem det gjelder, og de skulle lage dem selv, men jeg kunne formidle historiene.

– Den andre delen er jo at jeg har en ungdom i huset selv. Jeg har derfor ofte mange ungdommer i huset. Jeg liker godt å iaktta dem, fordi de tror de er så flinke til å skjule det de føler. Men de er ofte mer gjennomsiktige for andre enn de tror.

– Det er dessuten få voksne som fremdeles tror de kan forandre verden, det er ungdommene som er vår hemmelige hær, det er de som faktisk kan forandre verden. Det synes jeg er fint. Jeg er nemlig bekymret for jorden og de som kommer etter oss, men etter å ha intervjuet de unge fikk jeg nesten lavere puls. Jeg har skikkelig trua på dem!

tara arrangement
Møt Linn Skåber:

Linn Skåber, Bjørg Thorhallsdottir, Tuva Jorfald, Torunn Mevik og Katrine Wessel-Aas kommer på Venninnekveld i Oslo den 22.oktober. Bli med da! Påmelding til arrangementet finner du her.

Du har sagt at du har snakket med menneskene du liker best til denne boken. Hvorfor liker du ungdommer best?

– Jeg liker veldig godt mennesker som stiller spørsmål og som er nysgjerrige. Jeg liker ofte begynnelser, men er veldig dårlig på avslutninger. Jeg hater søndager, er ikke så glad i jula – men elsker mandager og 1. nyttårsdag. Ungdommer er som en begynnelse, jeg blir litt misunnelig på dem og mulighetene og drømmene deres. Jeg har alltid vært interessert i ungdommer, for jeg synes det er en utrolig sår tid. Det er så vakkert å se ungdomstiden utenfra, men den er ofte så vond å være i. Det er uansett en skikkelig fin tid der hele barndommen din skal hekte seg på det voksne mennesket som du ennå ikke vet hvem er.

Hva synes sønnen din på 16 om boken?

– Han har ikke lest den. Og han er heller ikke intervjuet til den, jeg tenkte at han skulle få slippe det. Jeg er moren hans, og ungdomstiden skal han få oppleve alene. Men jeg har huket tak i flere av vennene hans. Jeg har anonymisert alle i boken, men alle hadde jo visst det dersom jeg skrev om sønnen min. Likevel preger han veldig mye av det jeg driver med – uten at han kanskje vet det selv.

linn skåber som konfirmant
VIL VÆRE UNG:

– Jeg forsøker hele tiden å stjele litt av iveren og kraften til ungdommen, jeg er nemlig litt misunnelig på dem, sier skuespiller og forfatterdebutant Linn Skåber.

© Foto: Renate Torseth / Fotoassistent: Torjus Berglid

Dette er Linn Skåber:

Alder: 48. 

Bor: I Oslo. 

Familie: Samboer med Simon Malm, har sønnen Niels (16) fra et tidligere forhold.

Yrke: Skuespiller og tekstforfatter.

Sosiale medier: @linnskaaber (Instagram).

Hvordan var du selv som tenåring?

– Ungdomstiden var den beste tiden i mitt liv. Jeg hadde det trygt hjemme, veldig fine venner og var vel litt rampete. Hang med mopedgutta på Oppsal – der skjedde det mye, ha-ha. Det var som om jeg skjønte ganske tidlig at dette er livet, her kan jeg bare begynne å plukke blomster og ha det gøy. Da hadde jeg ikke hatt de verste kjærlighetssorgene ennå, eller mistet folk, da var jeg bare opptatt av å kline, det var veldig viktig. Jeg husker at det alltid var viktig å være forelsket, å ha noe å skrive om i Pusur-dagboken. Da vi var 15 hadde vi stort sett alle vært sammen med noen. Men det var en gutt i klassen som hadde spurt fire jenter og alle hadde svart nei. 

– Da tok jeg ham til side og sa «jeg blir sammen med deg. Men vi kan ikke være sammen så lenge, kanskje en uke, men da kan du i alle fall si at du har vært sammen med meg.» Det var ikke fordi jeg var så populær, men alle burde få si at de har vært sammen med noen. Enda kan jeg oppleve at jeg rødmer litt når jeg møter gutter jeg var sammen med som ung, fordi det handler om en tid som var så viktig for meg.

Hadde du aldri noe ungdomsopprør?

– Nei, egentlig ikke. Jeg kom ikke fem minutter senere enn avtalt tid. Det skjedde ikke. Da visste jeg at mamma hadde ringt Kripos og drev med søk i Oslofjorden innen ti minutter. Men jeg husker hun sa en gang vi kranglet skikkelig da jeg var i 20-årene: «Du var så grei ungdom, men det er nå du er blitt ille!» Så ungdomsopprøret mitt kom kanskje litt senere.

linn skåber TV2 best før
PUTE-TV:

Det er klart for nye pinligheter i Linn Skåbers tv-serie «Best før» sammen med Christian Skolmen og Renate Reinsve på TV 2 Sumo og TV 2.

© Foto: Tarjei Krogh

Var du veldig selvkritisk som ung?

– Akkurat i ungdomstiden var jeg faktisk veldig glad i meg selv. Jeg husker at jeg tenkte, da jeg sto foran speilet med oransje magegenser og kruspermanent, hockeysveis og grorudpalme på hodet og masse kviser i panna og tannregulering: «Fy fader, dette er et bra stykke jente. Penere enn dette blir jeg aldri!» Og det hadde jeg faktisk litt rett i.

Hva var det beste med å være ungdom?

– Det beste var vel å oppdage det jeg har tatt med meg resten av livet og som er min største verdi den dag i dag, nemlig det å bli kjent med mennesker. Jeg lærte at en genuin interesse for folk kunne trylle med hverdagen, for da fikk man masse venner. Jeg har alltid vært mest glad i dem som ikke ligner på meg, de som er litt annerledes. Jeg er rett og slett veldig glad i folk!

Så du er ikke en introvert person?

– Ikke egentlig, selv om jeg også trenger litt ro innimellom. Jeg har kjøpt meg hytte på en øy, og noe av det som er så deilig, er at man kan stå og kikke endeløst ut mot havet. Men jeg hadde ikke greid å være der om jeg ikke visste at det var en pub på den andre siden. Jeg kunne nok blitt deprimert av å bare stå og se på havet, men bare jeg vet at jeg kan gå på en pub eller kafé i nærheten, så er det greit.

Hva var det verste med å være ungdom?

– Det verste var nok å se at vi ikke var en egen, unik flokk, men i stedet begynte å ligne på de voksne. Jeg innså at vi kom til å gjøre de samme feilene som de før oss hadde gjort – noe jeg trodde var helt umulig.

linn skåber stand up
Håp for ungdommen:

– Jeg er mest redd for at unge i dag blir for pretensiøse, stressa og ambisiøse på egne vegne, sier Linn Skåber.

© Foto: Renate Torseth / Fotoassistent: Torjus Berglid

Hva ønsker du for tenåringen din?

– Jeg håper han får gode venner, mye latter, trygge dager, morsomme kvelder og muligheten til å drømme og ha håp om fremtiden. Det er det som er livet, det er det som er gøy. Jeg er mest redd for at unge i dag blir for pretensiøse, stressa og ambisiøse på egne vegne. Det oppdaget jeg var det største problemet da jeg snakket med ungdommene i forbindelse med boken. De vet de har mange muligheter, og det kan ta litt knekken på dem, de er redd for å ikke være bra nok. Jeg skulle oppriktig ønske at de kunne tenke at de er gode nok. For det er de. Sånt sier jeg også innimellom til sønnen min, ja, når jeg ikke kjefter på ham, altså.

Hvordan har det vært å se ham gå fra barn til ungdom?

– Jeg skal illustrere det med en utstilling jeg så, der det hang masse bilder av små søte barn i hele rommet. Utstillingen het «Død». Jeg syntes det var skikkelig ekkelt og lurte på hva som foregikk. Så viste det seg at alle barna levde, men barnet i dem var borte, for de var blitt ungdommer. 

– Det er på en måte et menneske som forsvinner. Det skjer jo gjennom hele livet. Vi blir noen andre, forsvinner og skifter form. Det er litt trist, men også litt fint. Den ene dagen er du en liten jente, den neste en ekte dame, den ene kvelden brer du over det lille barnet ditt, den andre ligger det en voksen mann der, med hårete legger og 45 i sko. Det er livet. Det er både dritfint og egentlig litt for mye å bære. Jeg griner så mye til reklamen med hun unge jenta som flytter for å dra i militæret, at jeg bare må skru av. Jeg greier det ikke.

Så du synes at han vokser opp for fort?

– Den gangen jeg fødte, var det kjent at dag nummer to etter fødselen er gråtedagen, alle nybakte mødre bare gråter og gråter og kan ikke forklare hvorfor. Og da kom Ine Jansen, bestevenninna mi, inn til meg på sykehuset. Hun var selv gravid, og spurte om jeg kunne forklare hvorfor jeg gråt. Jeg sa gråtende: 

«For det første har jeg fått en gutt, jeg vet ikke hvordan gutter er. Hva skal jeg kjøpe til ham når han får kviser? Jeg kan jo ikke sminke ham. Det gråter jeg for. Og så gråter jeg for at han skal flytte ut!» 

– Da trøstet Ine og påpekte at det var mange år til han skulle flytte ut, han var tross alt bare to dager gammel. Men hun kom til meg forleden, vi har jo jevnaldrende barn, hun husket samtalen og sa: «Jeg tok feil, det var ikke lenge til.» 

– Jeg forstår foreldrene mine bedre etter at jeg selv ble mor. Jeg husker at mamma sto i vinduet og gråt da jeg dro til Romerike Folkehøgskole, og det pleide hun ikke å gjøre. Og jeg lurte på hva som var galt. Senere sa hun at hun visste at jeg dro for alltid da. Og det gjorde jeg jo.

linn skåber skuespiller
Fra barn til ungdom:

– Det er litt trist, men også litt fint å vokse opp, mener Linn Skåber.

© Foto: Renate Torseth / Fotoassistent: Torjus Berglid

Hvilket råd ville du gitt til de unge i dag?

– Jeg har tre råd å komme med:
  1. At du aldri må tenke at det er kulere på en annen fest. Det er kulest der du er. Da slipper du å føle at du har det kjipt hele tiden. 
  2. Vær så nysgjerrig som du kan, for det ligger så mange muligheter i det. 
  3. Vær så sterk at du kan holde de svake.

Du har mange ben å stå på – du er skuespiller på tv, film, revy og teater, sanger, tekstforfatter, komiker, manusforfatter og nå også skjønnlitterær forfatter. 

Hvor føler du deg mest hjemme?

– Det er helt umulig å si. Jeg har holdt på med det meste så lenge. Jeg er skikkelig heldig som får være så allsidig, jeg takker for det nesten hver dag. Men når du ramser opp alt jeg har gjort, så står det ikke plutselig kokk eller rørlegger midt i, det er jo beslektede ting jeg har drevet med. Fellesnevneren for alt jeg har gjort er at jeg er innmari glad i å fortelle historier – på alle måter.

Tre elefanter i rommet
HUMORTRIO:

Fra slutten av oktober kan du se Linn Skåber sammen med Cecilie Steinmann Neess og Hege Schøyen i «Tre elefanter i rommet» på Latter.

© Foto: John Andresen/Standup Norge

Denne høsten er du aktuell med showet «Tre elefanter i rommet» på Latter, andre sesong av komiserien «Best før» på TV 2 og teaterstykket «En sporvogn til begjær» på Oslo Nye på nyåret – i tillegg til at du har gitt ut bok. 

Du har ikke fritidsproblemer?

– Nei, men jeg skal ha en del fri i høst før vi starter opp på Latter i oktober, det trenger jeg. Min hemmelige drøm er å reise rundt til små bokhandlere og spørre om jeg kan få sitte der og signere bøker. Jeg vet at det kan bli litt ensomt om det ikke kommer folk, men jeg har allerede opplevd det verste. Jeg ga ut en barneplate og sto på Smart Club bak en fryser med en gitarist, men ingen så på meg. Jeg vet at det ikke alltid er lang kø og stormende jubel, men hvis jeg får meg en kopp kaffe og kan ha med meg en venn, så skal jeg greie meg. Da kan jeg snakke med folk jeg ikke kjenner. Det har jeg skikkelig lyst til!

Har Linn Skåber en «best før»-dato?

– Oi. Vel. Jeg lærte av mamma at man skal lete etter kjøttet i fryseren som er et par dager over datoen, for da er det best. Så jeg satser alt på det rådet!

Kanskje er du også interessert i...