Sekten på Tåkøy roman av forfatter Mariette Lindstein
Mariette Lindstein advarer:

Den svenske forfatteren Mariette Lindstein, som var med i Scientologikirken i 25 år, ønsker å advare andre.

© Adde/Halmstad

– Jeg forfølges fordi jeg rømte fra Scientologikirken

Hun rømte fra Scientologikirken etter 25 år. Siden hevder svenske Mariette Lindstein at hun er blitt forfulgt fordi hun advarer mot hjernevasking, overgrep og fryktkulturer i sekter.

15. april 2018 av Lisbeth Skøelv

Advarer andre mot sekter

Thrilleren «Sekten på Tåkøy» er basert på Mariette Lindsteins egne erfaringer. – Men virkeligheten er mye verre, påstår den svenske forfatteren og foredragsholderen.

Trilogien om livet i en sekt har vært en stor suksess i Sverige, og nå er første roman oversatt til norsk. Hvorfor valgte du dette temaet?

– Jeg var medlem av Scientologikirken i 25 år. Jeg begynte egentlig å skrive fordi jeg hadde mareritt. De første årene etter at jeg flyktet fra sekten, bodde jeg i California. Jeg var glad der, den evige våren, følelsen av å være fri igjen. 

Mareritt

– Men i 2011 flyttet jeg hjem til Sverige. Marerittene begynte nesten umiddelbart. Kanskje fordi familiemiljøet minnet meg om hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg ikke hadde blitt med i sekten. Jeg våknet midt på natten med panikkanfall og trodde jeg var tilbake i fangenskap.

– I den anledning snakket jeg med en journalist som sa at det var min plikt å snakke om overgrepene i sekten. Han sa: «Livet ditt høres ut som en thriller.» Dermed ble ideen om å skrive en thriller fra sektmiljøet – inspirert av mine egne erfaringer – født.

– En annen grunn til at jeg ønsket å skrive, var å advare andre mot sekter, og å prøve å beskrive hva som skjer når du blir trukket inn og hvor vanskelig det er å komme seg ut igjen.

Svensk forfatter Mariette Lindstein
Sterkt samhold:

– Jeg ble tiltrukket mest på grunn av det sterke samholdet. De første årene trivdes jeg godt. Det var da jeg flyttet til USA at alt forandret seg.

© Adde/Halmstad

Fryktet A4-livet

Du var selv bare 19 år da du ble med i den kontroversielle Scientologikirken, av mange beskrevet som en sekt. Hvordan havnet du der?

– Jeg kom i kontakt med scientologene gjennom kjæresten min. Han var fem år eldre enn meg og påvirket meg veldig mye. Det gikk veldig sakte, et kurs, et foredrag, en bok. Det tok over et år før jeg ble medlem. Jeg var akkurat ferdig med videregående da jeg ble interessert. Jeg var rastløs, lei av å sitte på skolebenken, fryktet A4-livet og ønsket å gjøre noe annet. Mest av alt ønsket jeg å hjelpe andre mennesker. 

Jobbet under lederen

Du var ikke bare menig medlem, du var også ganske høyt i hierarkiet. Fortell om din rolle.

– Jeg jobbet meg oppover i hierarkiet. Først jobbet jeg i Malmö, da ble jeg forfremmet til hovedkvarteret, som ligger i ørkenen utenfor Los Angeles. Der jobbet jeg med markedsføring og ledelse. En stund jobbet jeg også direkte under lederen.

Beklager overfor sønnen

Gjorde du mye i din tid i kirken som du i ettertid angret på?

Det jeg beklager mer enn noe annet, er at jeg tok med min sønn inn i sekten. Han var bare tre år gammel og hadde ikke noe valg. Men det er viktig å forstå at da jeg gjorde det, var jeg allerede blitt fanatisk. 

– Jeg var overbevist om at jeg beskyttet John fra det farlige samfunnet, de dårlige kommunale skolene, narkotika og mobbing. Det var ikke før vi hadde forlatt kirken at jeg forsto hvor galt det var mot ham. 

Ingen anger

– For min egen del er det vanskelig å føle anger. Man kan ikke tenke slik. Hvis jeg ikke hadde blitt med i kirken, kunne jeg aldri ha skrevet mine bøker, eller verre, jeg hadde aldri hatt sønnen min, som jeg elsker over alt på jorden, eller jeg hadde aldri møtt mannen min Dan, min sjelevenn. 

– Jeg var myndig da jeg ble med, jeg tok beslutningen selv, så jeg anklaget aldri de som vervet meg. Det var det som skjedde senere – volden og overgrepene – som jeg anklager sekten for.

Mariette Lindstein svensk forfatter
Tatt fra det virkelige liv:

– Man kan si at bøkene mine er en slags forvrengt sannhet. Alt som skjer i sekten ViaTerra i boken, er inspirert av ekte hendelser, men med andre mennesker, andre miljøer og litt forskjellige hendelsesforløp.

© Patrik Ljungman

Forvrengt sannhet 

I romanen din opplever sektmedlemmene både hjernevasking, fysisk og psykisk avstraffelse og seksuelle overgrep. Hvor mye av det er basert på dine egne erfaringer?

– Det er klart at jeg har blitt inspirert av mine 25 år i sekten, og av alt som er skrevet i bøkene, er det hendelsene i ViaTerra som er mest realistisk. Jeg må likevel tilstå at virkeligheten var verre enn den fiktive verdenen jeg har skapt på Tåkøy.

Møtte mannen på innsiden

Du møtte mannen din i Scientologikirken?

– Mannen min og jeg møttes da vi jobbet sammen i markedsavdelingen. Han var den første personen jeg kunne snakke med om hva som skjedde i sekten. 

– Vi våget aldri å gå så langt som å innrømme at vi ønsket å rømme, men vi visste begge at det var slik. 

– Så rømte han et par dager før jul. Vi hadde fått to timer fri til å kjøpe julegaver, og han satte seg på sykkelen og tok av. Han gjemte seg godt og sekten kunne ikke finne ham. Lederen ble nesten gal. Alle regler ble verre etter det, det ble helt umulig å rømme for oss som var igjen.

Flyktet 

Hvordan kom du deg ut?

– Jeg hadde sett at noen faktisk fikk forlate den bevoktede eiendommen, for eksempel om de hadde selvmordstanker eller var selvskadere. (Kirken ville selvfølgelig ikke ha noen som snoket rundt.) Så jeg spilte litt gal, ble flyttet til Los Angeles og derfra rømte jeg under dramatiske omstendigheter – akkurat som Sofia i boken. 

Straffearbeid

– Vi gjorde straffearbeid i et snekkerfirma som lå nær veien. Jeg hadde sett en buss der og bestemt meg for å ta bussen. En dag tok jeg mot til meg, pakket en liten ryggsekk og gikk ut på veien. Jeg visste at hvis noen så meg gjennom vinduet, ville de komme og hente meg, men det gjorde de ikke. Jeg tok bussen, og fikk lånt meg en mobil. 

– Den eneste forbindelsen til omverdenen jeg hadde, var telefonnummeret til Dans mor. Han hadde gitt det til meg før han stakk. Jeg hadde ikke pass, ingen identifikasjonspapirer, nesten ingen penger og jeg kjente ingen i USA. Men jeg fikk tak i Dan, som kom og hentet meg. Og deretter startet vi et nytt liv sammen.

– Ren science fiction

Hva var vanskeligst med å komme tilbake til verden utenfor?

– Det var så mye som hadde forandret seg. Vi kledde oss som på 80-tallet, hadde ingen bankkonto, ingen mobiltelefon, Internett var ren science fiction for oss. 

– Og det var ikke lett å få jobb. Hva svarer du i et jobbintervju når du får spørsmålet: «Hva har du gjort de siste 25 årene?» Vi hadde ingen referanser. 

– Men jeg og Dan hadde hverandre og vi klarte å finne tilbake til virkeligheten, først og fremst fordi det var så mange fine mennesker som støttet oss.

svenske kvinnelige forfattere
Ble filmet:

Datamaskinen min er blitt hacket, jeg har mottatt truende telefonsamtaler midt på natten, falske sosiale medier-kontoer og nettsteder er opprettet i mitt navn. Mens jeg er på reise, forfølges jeg. Som på bokmessen der noen fulgte etter meg og filmet alle foredragene mine.

© Adde/Halmstad

– Prisen jeg må betale

Fikk du noen reaksjoner fra Scientologikirken etter at du forlot den?

– Ja, definitivt, og jeg får det fortsatt. Kirken har en policy: Hvis du rømmer, leter de etter deg i en uke, så gir de blaffen i deg – med mindre du begynner å snakke. Snakker du offentlig, går de etter deg med alle ressurser de har.  

– Men det er prisen jeg må betale fordi jeg snakker – og det gjør meg bare mer fast bestemt på å fortsette.

Vil opplyse

Du har viet livet ditt til å advare mot sekter – både gjennom romanene og foredragene dine. Hvorfor?

– Det handler ikke bare om sekter, jeg liker bedre å kalle det «sektmentalitet». Jeg får meldinger fra leserne hver dag, men få sier at de også var med i en sekt. I stedet sier de ting som: «Jeg ble mishandlet i et forhold, og det minner deg mye om bøkene dine», eller: «Sektlederen Franz Oswald minner meg om sjefen min, hva skal jeg gjøre?» 

– I en sekt blir forholdene mer ekstreme, og innsynet fra myndighetene dårlig, men det er fortsatt de samme prinsippene. Mishandling i forhold, mobbing, hersketeknikk, manipulering, hjernevasking, det er hva bøkene mine handler om. 

Svensk forfatter var medlem i Scientologikirken
Hjelper andre:

– Først og fremst er thrillere bøker som skal være spennende og underholde, men et sekundært formål for meg er å opplyse folk om sekter og hva de skal gjøre om de havner i en lignende situasjon.

© Adde/Halmstad

Savner vennene

Er det noe du savner fra livet som scientolog?

– Jeg savner mine gamle venner som fortsatt er der. Kirken krever at man må bryte all kontakt med dem som hopper av. Det gjelder også familiemedlemmer. Jeg møtte noen av de hyggeligste menneskene jeg vet om i hovedkvarteret. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan de har det etter nok et tiår i helvete.

Misforståelse 

Hvorfor tror du mange blir tiltrukket av sekter?

Jeg tror det er en vanlig misforståelse at det er innadvente mennesker med dårlig selvtillit som blir med i sekter. Jeg var helt motsatt. 

– Sektene leter etter «ofre» blant unge mennesker som er lei av samfunnet, som vil gjøre noe annet, som vil utgjøre en forskjell. Jeg var akkurat slik. Jeg ble ikke med fordi jeg hadde problemer, men fordi jeg ønsket å hjelpe andre.

På vakt

Frykter du Scientologikirken i dag?

– Jeg lever ikke i konstant frykt, men jeg er på vakt. Når det skjer noe ubehagelig, tar jeg tak i det med en gang. Jeg har tre hunder, så ingen kommer inn på eiendommen vår uten at jeg får det med meg. Datamaskinen min har gode brannmurer. Jeg foretrekker å ikke reise alene. Slike ting. 

Men man kan ikke være redd hele tiden. Jeg var forberedt på at dette skulle skje da jeg begynte å snakke. Og siden jeg jobbet så høyt i hierarkiet, kjenner jeg også metodene til kirken for å trakassere avhoppere. Men jeg lar meg ikke stoppe!

Roman fra Gyldendal Sekten på Tåkøy av forfatter Mariette Lindstein
BOKAKTUELL:

Thrilleren «Sekten på Tåkøy» er basert på Mariette Lindsteins egne erfaringer. – Men virkeligheten er mye verre, påstår den svenske forfatteren og foredragsholderen.

© Gyldendal, Gyldendal, 379 kr.

SCIENTOLOGIKIRKEN: – Lindstein er en serieløgner

Karin Pouw, internasjonal talskvinne for Scientologikirken, avviser alle anklager i en e-post til Tara:

«Mariette Lindstein var medlem av Scientologikirkens religiøse orden, Sea Organization, og arbeidet som frivillig medlem av Church of Scientology International (CSI). Lindstein ble fjernet fra alle lederstillinger i 1997 for grovt embetsmisbruk og forsømmelser. Hun ble senere gitt en underordnet stilling i Golden Era Productions, en del av CSI som produserer religiøse informasjons- og undervisningsfilmer og relatert religiøst reklamemateriale.

I januar 2004 ble hun oppsagt fra sin stilling og til slutt ekskludert fra kirken. Hennes påstander er rent oppspinn, akkurat som hennes bok er det. Lindsteins avskjedigelse kom på grunn av det faktum at hun var en serieløgner, og hennes nivå av moral og etikk var langt under det som forventes av ethvert medlem av kirken.»

(Tilsvaret er forkortet. Red.anm.) 

Kanskje er du også interessert i...